Av Christian Steel, Generalsekretær i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold)
Blomsterengene bugner av blomster og yrende insektliv. Fuglene lager sommerlyden over alle sommerlyder med sine vakre melodier. Naturen leverer, i år igjen. Men nå skal det bygges mer og raskere, natur er et for stort hinder for utbygging og er tross alt bare et «sektorhensyn», i følge fremtredende representanter for regjeringen.
Nedbyggingen av natur skal gjøres samtidig som vi har lite kunnskap om hvor verdifull natur finnes. Vi skal bygge i blinde. Og slik bidrar regjeringens nye politikk til tap av biologisk mangfold i norsk natur. I Norge har vi for eksempel mistet 12 biearter de siste tiårene.
Mangler forståelse
Naturinngrep som veibygging er den største årsaken til at arter blir færre og ender opp på rødlista fordi de er blitt utrydningstruet. Vi vet at utrydningstruede arter vil dø ut på sikt om vi ikke tar riktige hensyn til dem. Når regjeringen går høyt ut med at naturhensyn ikke lenger skal få forsinke eller fordyre bygging av veier og boliger, viser de totalt fravær av forståelse for et problem som stadig flere forskere og eksperter omtaler som den sjette store masseutryddelsen, et gigantisk tap av biologisk mangfold.
For til syvende og sist rammer det oss mennesker når naturen blir artsfattig. En naturlig artsrik natur er en robust natur som gir oss mat, beskyttelse, medisiner og materialer.
En artsfattig og ødelagt natur er mye mer sårbar for forstyrrelser som klimaendringer, og kan i verste fall bli ugjenkjennelig slik vi kjenner den i dag.
Livsgrunnlag
En uttørka myr er ikke lenger en flombeskytter eller levested for insektregulerende fugler. En nedbygget blomstereng er ikke lenger matfatet til pollinerende insekter som bidrar til at vi får frukt og bær.
Det er på tide at vi begynner å innse verdien av ikke-spektakulær natur. Den naturen som iherdig og gratis leverer vårt livsgrunnlag.
På nettsider som artsobservasjoner.no kan vi registrere artsfunn. Nettstedet viser når og hvor i landet arter er blitt observert. Disse funnene er med på å danne et kunnskapsgrunnlag om norsk natur, om hvor det er smartest å bygge og hvor det er smartest å la være – for naturens skyld. Vi trenger mer av denne kunnskapen, mye mer – og det haster.
Bare 25 prosent av de antatt verdifulle naturområdene i Norge er kartlagt for arter og naturtyper og lagt inn i de nasjonale databasene for naturdata. Det medfører ofte at arter dukker opp sent i byggeprosessen i stedet for at informasjonen var tilgjengelig på forhånd. Dette skaper blant annet kostbare forsinkelser for utbyggere.
Oppdaterte kart
Rett før sommeren ba derfor SABIMA, sammen med en allianse bestående av NHO-landsforeningene Norsk Industri, Norsk Bergindustri og Byggenæringens landsforening, klima- og miljøminister Tine Sundtoft om å bevilge totalt en halv milliard kroner til profesjonell kartlegging av norsk natur.
Organisasjonene mener det er problematisk og fordyrende at Norge i dag mangler et solid kunnskapsgrunnlag om norsk natur.
Vi trenger oppdaterte kart som viser oss hvor vi finner trua arter som dragehode og hubro og trua naturtyper som slåttemark og gammel naturskog.
Tenk på det neste gang du vandrer en tur i skogen, i blomsterenga eller ved sjøen eller havet. Hva finnes egentlig her? Jo nøyere du kikker etter, desto mer vil du se av mylderet av liv som danner det vi kaller natur. La oss forvalte det skikkelig, og ikke med et hastverk med å få bygget ut mest mulig, raskest mulig.
Les også:
Vindkraftverk kan tvinges til å redusere produksjonen for å unngå fugledød
