ABB fortalte i dag stortingsrepresentantene at elektrifisering av Utsirahøyden kan koste langt mindre enn de høyeste anslagene som verserer. Faktisk så lite at oljeselskapene vil gå i pluss.
I høringssal nummer tre på Stortinget var topper fra Statnett, Energi Norge, ABB og flere miljøorganisasjoner samlet for å fore stortingsrepresentanter og politiske rådgivere med faglig innhold.
Prislappen for en eventuell elektrifisering av plattformene på Utsirahøyden har til nå vært et av de heteste elementene i debatten.
Statoil glimret dog med sitt fravær, selv om de var invitert. Heller ingen andre av oljeselskapene på Utsirahøyden dukket opp.
Les også: Hemmelig dokument kan vise at elektrifisering er mye billigere enn selskapene påstår
– Ingen utfordringer
– Det ligger ingen teknologiutfordringer i dette. Vi setter en boks på et stativ. Så trekker vi noen kabler. Dette er ingen månelanding, det er noe vi har gjort i 50 år, og vi har gjort det på norske installasjoner, fortalte Håvard Devold, viseadministrerende direktør i ABB, og pekte blant annet på Troll og Valhall.
ABB, som blant annet er leverandør av kabler og elektrifiseringsløsninger, har vært sterkt involvert i utredninger for Utsirahøyden.
Da direktør Håvard Devold nå var på Stortinget, var det ifølge ham selv fordi han ikke har vært direkte involvert i arbeidet med Utsirahøyden, og ville snakke på et generelt grunnlag.
Han gikk likevel delvis inn i materien som dette arbeidet dreier seg om, og han var helt klar på ABBs standpunkt.
Les også: ODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kroner
– Andre som gjør påslag
– Det som gjør det dyrt i forhold til en del andre installasjoner, er at det er HVDC (høyspent likestrømkabel red.anm.). Det andre er at man følger norske offshore-regler, som gjør det vesentlig dyrere enn for eksempel med vindkraft, sa Devold.
Han ymtet frempå at prisen som har blitt regnet ut, er relativt langt unna de om lag 17 milliardene som har versert for Statoils elektrifiseringsprosjekt på Utsirahøyden.
– Vi beregner en pris og leverer den til noen. Så er det andre som gjør påslag for risiko, integrasjon og den type ting. Så den prisen, og nå tenker jeg spesielt på de 17 milliardene det har vært rykter om, er en helt annen pris enn hva vi gir på selve elektrifiseringsløsningene, fortalte Devold til stortingsrepresentantene.
Teknisk Ukeblad har blant annet nevnt en prislapp som har nærmet seg 17 milliarder kroner. Dette er informasjon som blant annet har kommet ut gjennom Statoils møter med stortingsrepresentanter.
Blant de oppmøtte på seminaret var også Oluf Ulseth, direktør i Energi Norge, Erik Skjelbred, direktør i Statnett og Kari Elisabeth Kaski, nestleder i miljøorganisasjonen Zero.
Les også: Ekspert mener verdens største gassfelt til havs kan bli liggende urørt
300 millioner kroner om dagen
Devold pekte for øvrig videre på at det er en rekke momenter som må inn i det totale kostnadsbildet. Og for ABB ender dette med at man kommer ut med en positiv tiltakskost.
– Man sparer fuel, vedlikehold, Co2-avgift og generelle driftskostnader, pekte han på.
ABB-direktøren viste også til hva som ville være typiske anslag for Utsirahøyden. Her lå investeringskostnadene på 12-13 milliarder på en elektrifiseringsløsning, sammenlignet med 5-6 milliarder for løsning med gassturbiner. I tillegg la han inn driftskostnader på 350 millioner kroner i året for gassturbinløsninger, kontra 0 kroner i året ved elektrifisering.
Dessuten mente han at en såkalt utetid - den tiden kraftløsningen ikke er i drift – ville være relativt mye høyere hvert år med en turbinløsning.
– En redundant full elektrifisering, gir en utetid på et par dager i året. En gassturbinløsning med separate systemer gir ni dager utetid i året. Dette er viktig fordi dersom man regner 500.000 fat om dagen, er det snakk om en verdistrøm på 300 millioner kroner hver dag. Dette blir det svære tall av, forklarte han.
Les også: Ser på mulighetene for å frakte oljearbeidere til Nordsjøen på skip
Tre løsninger
ABB-direktøren viste også frem tre mulige alternativer for elektrifisering av Utsirahøyden: Den ene har en kapasitet på 2x125 MW. Den andre er en enklere løsning på 200 MW. Den tredje var en minimumsløsning på 78 MW.
Basert på kriteriene pris, egnethet for områdeelektrifisering, integrering på Johan Sverdrup, tilgjengelighet og tiltakskost, kommer 200 MW-løsningen best ut.
Han la for øvrig ikke skjul på at det var flere måter å lage regnestykket for elektrifisering på, og at ABB har tatt det lønnsomme regnestykket. Han viste frem et lønnsomt regnestykke, et moderat, et høyt og et ekstremt.
Tiltakskosten for det lønnsomme regnestykket, viser at man ved elektrifisering vil gå 86 kroner i pluss per tonn CO2, mens man på de tre andre vil gå i minus med henholdsvis 125, 420 og 1440 kroner per tonn.
Det er forventet at Statoil vil offentliggjøre sitt konseptvalg for Johan Sverdrup denne uken. Hvilken løsning som blir valgt for kraftforsyning har selskapet foreløpig ikke kommentert.
Les også:
Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land
– Fullstendig meningsløs symbolpolitikk å elektrifisere hele Utsirahøyden
Stortinget kan tvinge frem elektrifisering av hele Utsirahøyden
