– Altså, dette med at Norge skal forplikte seg til å oppnå så og så stor andel fornybar energi. Hvorfor det? Jeg skjønner at EU setter et bestemt mål for hvor mye klimagassutslipp de skal kutte. Klimamålet er utmerket, selv om det kunne vært mer ambisiøst. Men de andre delmålene EU har kommet med. Det er vanskelig å se hvorfor disse skulle være mål i seg selv.
Professor
Michael Hoel er professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, og snakker om innholdet i EUs mye omtalte klimapakke.
I tillegg til å kutte klimautslipp, innebærer fornybardirektivet at hvert land får føringer for hvordan de skal redusere utslippene: Delmål som påvirker hvert lands energibruk i form av energieffektivisering, elektrisitet, varme og transport.
Alle EU-land har fått beregnet sitt mål. Som EØS-land, er det Norge som står for tur. Etter langvarig taushet, varslet regjeringsrepresentanter for kort tid siden at regjeringen akter å avslutte de pågående forhandlingene med EU-kommisjonen før sommeren. Da får vi vite hva som blir Norges "skjerv" i EUs klimaarbeid.
Regjeringen: – Norge ikke med i EUs byrdefordeling
Bellona: – Vanskeligere å slippe unna fornybarkrav
TvilerHoel er ikke blant dem som håper Norge tar på seg et ambisiøst fornybarmål.
– Hvis du setter et strengt klimamål, vil du automatisk måtte ha en betydelig andel fornybar energi, og du vil måtte ha en betydelig andel energieffektivisering. I beste fall er disse delmålene overflødige. I verste fall fører de til at Norge får en kombinasjon av energieffektivisering og økt energiproduksjon som er mindre kostnadseffektiv enn den kunne ha vært. Delmålene kan føre til at vi kutter klimautslippene på en måte som koster mer enn om man bare skulle fokusert på klimamålet.
– Er ikke delmål en naturlig vei å gå om man ønsker en omlegging i de sektorene som forurenser mest?
– Jeg er, som de fleste økonomer, for en sektornøytral næringspolitikk. Om man skal ha sektor- og teknologinøytralitet, så er det klimamålet som skal drive dette. Da skal vi bruke kvotesystemet og eventuelt CO2-avgifter, og så skal markedet bestemme hvilken kombinasjon av energieffektivisering og fornybar energiproduksjon som er best.
Sertifikater
Fornybardirektivet legger vesentlige føringer for norsk energidebatt og energipolitikk i årene framover.
En av årsakene til at regjeringen ønsker en avklaring om Norges fornybarmål, er at fornybardirektivet er en forutsetning for at markedet for grønne sertifikater som skal tre i kraft fra januar 2012.
Les også: – Merkelig å spørre om miljøgevinsten
Hoel er kjent for sin kritikk av energibransjens våte drøm gjennom mange år.
– Tanken bak subsidiering av fornybar energi, er troen på at økt produksjon skal redusere klimagassutslippene i Europa. Det er ikke usannsynlig at økt, norsk fornybarproduksjon vil bli eksportert og dermed delvis erstatte kullkraft i andre europeiske land. Problemet er at taket på klimagassutslipp i Europa allerede er satt gjennom kvotemarkedet. Dersom norsk energi erstatter kullkraft, vil kullkraftprodusentene selge sine kvoter slik at kvotene blir brukt et annet sted. Summen av kvotene er den samme uansett. Mitt poeng er at klimagevinsten av økt norsk energiproduksjon i beste fall er tvilsom.
Les også: Utlendinger kjøper mer «ren» strøm
– Hva om lavere kvotepriser gjør at EU reduserer antall klimakvoter?
– Det vil ha en positiv effekt på klimaet, men det litt spekulativt å tro at det vil skje.
– Må man ikke begynne et sted, dersom man skal redusere klimagassutslippene?
– Jo, men spørsmålet er om det er der man skal begynne. For det første er dette et internasjonalt anliggende, og det er begrenset hva Norge kan gjøre. For Europa gjelder det først og fremst å begrense antall kvoter. Da går kvoteprisen opp, vi får høyere kraftpriser, og det i seg selv vil gjøre fornybar energi mer lønnsomt. Nå starter EU i feil ende. Økt produksjon bør komme fordi det blir lønnsomt, og det igjen fordi man gjør energi produsert med kull ulønnsom. Det er den veien det bør komme, og ikke gjennom subsidier.
Les også: Klimautslippene øker kraftig
– Det virker som du ikke tror EU vil redusere antall kvoter?
– Jo. Selv om kvotetaket er for høyt i forhold til EUs ambisiøse mål, har EU en tidsplan for hvor mye de skal redusere kvotemengden fram mot 2020. Planen kan selvfølgelig endres, men at EU kommer til å redusere antall klimakvoter fordi Norge bygger ut mer energi, tror jeg ikke på. Vi må spørre oss om det er andre, mer kostnadseffektive metoder Norge kan bruke, hvis vi skal bidra til å redusere klimagassutslipp i utlandet.
– Er det andre metoder?
– Selv om jeg ikke har gått grundig inn i det, tror det er bedre måter å gjøre dette på. Det er i hvert fall ikke gjort analyser som viser hvor mye klimagassutslipp som kuttes i Europa som følge av økt norsk energiproduksjon, og hva dette koster Norge. Det er en svakhet i forarbeidet til el-sertifikatmarkedet .
Les også: Velter milliardregning over på strømkundene
– Hva vil overproduksjon av energi gjøre med det norske energimarkedet?
– Dersom man ikke bygger ut økt overføringskapasitet mot Europa, og det blir en kapasitetsskranke i forhold til hvor mye overskudd vi kan overføre, vil det bidra til å presse el-prisen ned i Norge. Totalvirkningen for forbrukerne blir summen av to virkninger; kraftprisen går ned, i tillegg til at de må betale for grønne sertifikatene, som blir dyrere. Hva nettoeffekten blir er ikke opplagt.
– Er det greit at kraftkrevende industri ikke er med i sertifikatmarkedet?
– Industrien vil bare oppleve lavere priser. For dem vil det antakelig bety økt etterspørsel etter energi, spesielt i kjemisk industri, prosessindustrien og treforedlingsindustrien. De vil produsere mer jo lavere el-priser de får, og det bidrar isolert sett til høyere klimagassutslipp. Når man først har en slik ordning, er det riktig at alle er med å betale for den. Nå skyves regningen over på forbrukerne og andre deler av næringslivet.
Bakgrunn: Norske Skog slipper å kjøpe sertifikater
Les også: – Frekt at industrien slipper elsertifikater
– Klimagassutslippene kan øke, dersom kraftkrevende industri flytter til land uten utslippstak?
– Det er ingen automatikk i dette. Det kan godt tenkes at lavere utslipp i Norge blir erstattet med noe høyere utslipp i andre land, men de fleste analyser tyder på at totalutslippene likevel går ned.
– Hvis du skulle få bestemme, hvordan skulle verden løst klimautfordringen?
– Oj. Det første jeg ville gjort er å fjerne alle subsidier på fossilt brensel. Ikke minst en del kull- og oljeproduserende land har betydelige subsidier på egen bruk. Hvis jeg var diktator i verden, ville jeg hatt en avgift på all bruk av fossile brensler, hvor utviklingsland i starten slapp unna med en lavere avgift. Det vil i seg selv utløse en helt annen driv på teknologiutviklingen enn det vi har i dag.
– Du sier at det Norge gjør har begrenset effekt. Betyr det at vi ikke skal gjøre mer her hjemme?
– Vi gjør mye allerede. Vi har en CO2-avgift, som riktignok er varierende mellom ulike sektorer, men er på rundt 400 kroner per tonn CO2 for petroleumssektoren for bilbruk. Hvis hele verden hadde hatt tilsvarende, hadde vi vært et godt stykke på vei for å løse klimaproblemet.
Les også: CO2-fangst bare lønnsomt for nye kraftverk
– Så det er resten av verden som skal komme etter?
– Ja, Norge ligger i forkant. Noen sier at den norske CO2-avgiften ikke monner, fordi Norge er så lite. Men den samme avgiften ville hatt betydelig effekt dersom den ble innført i EU og USA. Ikke først og fremst på folks kjørevaner, men på utvikling av mer klimavennlig teknologi.
– Bør man subsidiere økt bruk av elbil?
– Om kjøring av elbil bare kommer i tillegg til annen kjøring, hjelper det ikke klimaet. Elbiler må erstatte biler som kjører med fossilt drivstoff. I dag er elbiler typisk bil nummer to eller tre i familien. Du kan ikke kjøre elbil til hytta med kajakk på taket. Det er lange kjøreturer som står for brorparten av utslippet i veitrafikken. Elbiler betyr ikke all verden i dag, og den beste satsingen vil være å forbedre batteriteknologien. Det er ikke automatikk i at subsidiering av dagens elbiler fører til denne utvikling
Les også: Better Place vraket Norge
– Bør det offentlige gi støtte til utvikling av bedre batteriteknologi?
– Ja, kanskje. En internasjonalt koordinert innsats på batteriteknologi vil kaste mer av seg enn store støttetiltak til dagens elbiler.
– Det er heller ikke så mye å hente på overgang fra bensin til elbil, når elektrisiteten likevel lages med kull. Det er først den dagen det meste av el-produksjonen stammer fra fornybar energi, eller kjernekraft med alle de baksidene det har, at elbiler virkelig vil være en bidragsyter til å redusere klimagassutslipp.
– Apropos kjernekraften. Har den en framtid?
– Jeg har gått fra å svare ja til tja på spørsmålet. Før Japan var jeg blant dem som mente at det var vanskelig å komme utenom en satsing på kjernekraft, dersom man skal ta klimaproblemet på alvor. Ikke noe annet kan ta over for kullkraft, slik det ser ut i dag. Vi er nødt til å ha både kjernekraft, vannkraft, vindkraft og solkraft inn i energimiksen, og forhåpentligvis noe annet som dukker opp i framtiden.
– Har du endret oppfatning etter Fukushima-hendelsen?
– Jeg har blitt mer skeptisk. Men å si at man skal bestemme seg for å kutte ut eksisterende anlegg og ikke bygge nye, det er ganske drastisk og vil etter min mening være negativt for klimaet.
Les også:
Blix: Kjernekraften er holdbar
