– Hvordan kan piratkopiering foregå uten at vi får gjort noe med det? Blant annet fordi det er en ubalanse der skadevolder beskyttes av sin anonymitet, sier Rune Ljostad.
Han er partner i advokatfirmaet Simonsen, og han etterforsker lovbrudd på nett. Ljostad er "piratjeger".
– Den normale konfliktsituasjonen er at du vet hvem som har krenket deg. På internett får du ikke vite hvem motparten er, sier Ljostad.
Tryggere å være forbryter på internett
– Den som er skadevolder på internett har et ekstra lag med beskyttelse som ikke andre har. Internett kan skape personvernutfordringer, men rettsvern for skadevoldere er større på internett, sier Ljostad.
Personvernkommisjonen har påpekt det i sin rapport: Internett oppleves anonymt, og Personvernkommisjonen ønsker at det skal fortsette slik. Det fører imidlertid til juridiske vanskeligheter.
For å sikre at anonymitet ikke gjør rettighetshavere rettsløse, mener Personvernkommisjonen at mellommenn, for eksempel nettleverandører som Lyse Tele, må ha en særlig rolle.
Mellommenn
– Blir man krenket på nettet, må man kunne gå til noen som kan gjøre noe med det. Det kan være nettverten eller tilgangsleverandøren, sier Ljostad.
– Betyr det at internettleverandører må ta en rolle som ligner på redaktøransvar?
– De vil ha handlingsplikt, men vil ikke være straffansvarlige, sier Ljostad.
På vegne av rettighetshavere har Simonsen bedt Lyse Tele oppgi identiteten bak en ip-adresse.
Lyse Tele har nektet, og Stavanger tingrett avgjorde saken med en kjennelse som i dag er unntatt offentligheten.
Ingen særrettigheter
– Skulle vi vinne frem nå overfor Lyse Tele, har vi fått fastslått at de samme reglene gjelder på internett som for det sivile samfunnet ellers: Du finner ut hvem som skader deg, og du krever at de stanser og betaler erstatning, sier Ljostad.
Han mener samfunnet bør ha de samme mekanismene for å ivareta den skadelidte på internett som ellers:
– Skadelidte må ha et reelt vern. Internett kan ikke være et annerledes land, sier Ljostad.
Vil tvinge frem lovendring
Ljostad og hans kollegaer har etterforsket ulovlig fildeling med en konsesjon fra Datatilsynet.
Konsesjonen har gått ut, og Datatilsynet vil ikke fornye den. Begrunnelsen er at tilsynet savner "politiske signaler på hvilke virkemidler rettighetshavere skal kunne benytte."
– Dette er vårt bidrag til at det norske samfunnet skaffer seg brukbare regler som kan regulere interessekonflikten mellom rettighetshavere og personvernet, sa Datatilsynets direktør Georg Apenes til Dagens Næringsliv like etter avslaget.
Kulturminister Trond Giske kalte Apenes "Prinsesse Vil Ikke", også i Dagens Næringsliv.
Lovendring unødvendig
– Datatilsynet begrunnet avslaget med at det er nødvendig med politisk debatt og lovendring. Har de et poeng?
– Det er bra med debatt, men jeg mener at lovendring er unødvendig for å forlenge konsesjonen. Den jobben vi gjør er allerede underlagt lovgivning, sier Ljostad.
Da den opprinnelige konsesjonen ble gitt i 2006, foreslo Datatilsynet en revidering av åndsverkloven.
– Vi har ikke så sterke synspunkter om nøyaktig hvordan et regelverk bør være, men lovendringer bør angi grensene for virkemidlene rettighetshaverne kan bruke, sa Datatilsynets informasjonsdirektør Ove Skåra til Teknisk Ukeblad.
Revidering av ny åndsverkloven er planlagt i 2010. Ifølge Simonsen er etterforskningen på vegne av rettighetshavere allerede regulert godt nok:
Må anvende dagens regelverk
Advokatfirmaet presiserer at de ikke har spesielle rettigheter som "privat internettpoliti", for å bruke en beskrivelse fra Personvernkommisjonens rapport:
– I etterforskningen opptrer vi som alminnelige borgere uten spesielle fullmakter. Nødvendighetskriteriet setter klare rammer. På toppen av det har Datatilsynet mulighet til å sette vilkår for konsesjon, forklarer Ljostad.
Derfor er Ljostad uenig med avslaget og begrunnelsen:
– Datatilsynet skal vurdere om det er et legitimt behov for at vi får konsesjon for arbeidet vi gjør. Ønsket om endret regelverk kan ikke hindre Datatilsynet fra å anvende det regelverket de allerede har, sier Ljostad.
