– Vi trenger lærere som kan teknologi

Mens vi står og venter i NHO-bygget, kommer Paul Chaffey inn ytterdøren.

– Jeg får SMS og greier om at dere er kommet, det er så avansert, sier han og følger oss inn i heisen og opp til syvende etasje hvor Abelias 20 ansatte holder til.

Fotograf Ståle forteller at han tidligere har vært hjemme hos Chaffey og tatt bilder av at han spiller tv-spill i kjellerstuen.

– Blir det mye spilling?

– Det varierer, men hvis det kommer en ny Super Mario, prøver jeg å komme meg gjennom. Jeg har ikke rukket det med den siste, sier Abelia-sjefen.

– Du har jo vært administrerende direktør for Abelia en stund nå, hvordan er det?

– Vi er ikke så gammel organisasjon som en del rundt her, vi er 8 år og har vokst kraftig. Vi er blitt fjerde største NHO-organisasjon, foran Oljenæringens Landsforening og NHO Reiseliv.

– Dere er større en OLF altså?

– Ja, og det er viktig i Norge. Vi representerer litt over 30 000 årsverk og har over 900 medlemsbedrifter. Det er alt fra enkeltmannsforetak til Telenor og Sintef.

– Hva er Abelias viktigste oppgave?

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Satset på nytt ERP-system: – Gjør oss i stand til et tettere samarbeid

– Jeg pleier å dele det i tre deler. Vi jobber med næringspolitikk, rammebetingelser og kunnskapspolitikk. Det handler om å ha gode rammebetingelser i Norge for at bedrifter vil etablere seg he og ha forskning og utvikling her. Da må vi ha forskningsinfrastruktur, være attraktiv for unge talenter og ha samspill på tvers av bransjer. Vi er opptatt av at offentlig sektor skal være moderne, ta i bruk teknologi og jobbe mer effektivt. Dessuten er vi en arbeidsgiverorganisasjon, som gir råd i omstillinger og nedbemanningssituasjoner. Det tredje området er kunnskapsledelse.

– Kunnskapsledelse?

– På universitetene for eksempel, noen kaller det en ledelsesresistent kultur. Det finnes dekaner som sier at forskere ikke kan ledes, men det tror ikke vi på. De er tjent med gode ledere. Det handler ikke om å bestemme alt, men å legge ting til rette, fjerne hindringer, skape samspill og ressurser. Ledere i våre bedrifter leder folk som kan mye, ofte mer enn dem selv.

– Du har tidligere vært SV-politiker og har sittet på Stortinget i to perioder. Når skjønte du at du ikke lenger kunne stå inne for SVs politikk?

– Det skjedde mens jeg satt på Stortinget. Jeg var dels opptatt av å tenke gjennom om jeg skulle stille spørretimespørsmål resten av livet eller om jeg burde gjøre noe annet, og dels opptatt av at jeg ikke hørte hjemme der jeg var. Jeg ble mer opptatt av internasjonalisering, mer positiv til samspill over landegrensene og så mer positivt på norsk næringslivs rolle, både hjemme og ute. Samtidig så jeg med større skepsis på politikeres muligheter for å regulere for mye på områder de ikke har spesielt stor greie på. I stedet for å lage noe stort leven, sluttet jeg og begynte i Statoil. Da fikk jeg se hvordan næringslivet egentlig er, og ble imponert over flere ting, spesielt på ledelse og lagarbeid, som var helt annerledes enn i politikken. Det er pussig at politikere som er mot mer konkurranse, har så mye konkurranse internt.

– Hvilket forhold har du til SV i dag?

– Jeg har et godt forhold til noen av personene. Vi er uenige om en del ting, men det går ikke ut over personlige forhold. Du vet, politikere er så oppe i det, de er opptatt av å plassere folk og jeg er plassert trygt på høyrefløyen. Har du vært politiker og så slutter og endrer syn, henger merkelappen etter. Men det har egentlig ikke vært noen stor ulempe.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

– Hva synes du om dagens regjering?

– De har mistet litt tempo. Jeg er usikker på hva det store prosjektet deres er. Det er mange flinke folk og mange vi samarbeider godt med. Jeg tror Trond Giske har tilført næringsdepartementet ny energi. Han får kritikk for at han er så mye ute hos bedrifter, men det kan ikke vi kritisere. Vi har fått ny fornyingsminister, Rigmor Aaserud, som jeg tror vil være opptatt av at it skal være et verktøy for å effektivisere offentlig sektor i større grad enn forgjengeren. Men jeg ser at de sliter litt i energi- og miljøsammenheng.

– Jeg tenkte vi skulle snakke litt om noe du er opptatt av: kunnskap. Er den norske skolen god nok?

– Nei, det er den ikke. De internasjonale undersøkelsene viser at vi er dårlige på matematikk og språk i forhold til andre land. Det grunnleggende skolen skal drive med, er kunnskap, så det er ikke bra. Men skolen har blitt bedre på prosjektarbeid, fremføring og prosessting. Alle som har barn i skolen har merket at skolen er helt annerledes enn da de var unge, i positiv forstand. Men det er en del faglige utfordringer. For få velger matte og naturfag på videregående skole og nivået er for lavt. Vi har en skole som ikke svarer på utfordringene dagens og fremtidens næringsliv har på kvalitet, spesielt innen realfag.

– Hva skal til for å gjøre skolen bedre?

– Lærerne er nøkkelen. Vi må ha lærere på høyt nivå, som kan bruke teknologi som supplement, for eksempel e-læring og forelesninger ved bruk av pc eller videokonferanse. Norge er et spredt land, teknologien kan gi muligheter for å dele ressursene bedre.

– Er Norge et kunnskapssamfunn i dag?

– Vi har den høyeste andelen i verden med høyere utdanning og et næringsliv preget av det. Men det er sammensatt. Næringslivet er preget av at stordelen av eksporten fra Norge er råvare, selv om også dette er mer kunnskapsintensivt enn før. Samspill mellom kunnskapsnæringen og råvarenæringen blir viktigere og viktigere. Vi har klart å omstille oss bort fra en del ting som var for kostbart, vi har knapt tekstilindustri for eksempel. Og de enkle industriene vi har, som møbelindustri, er ikke produsenter av store volumer, men er bygget på designkompetanse. Det samme gjelder skipsnæringen, den er en design- og ingeniørdrevet virksomhet. Det vi er opptatt av, er at ferden bare så vidt har startet. Vi må være gode på de områdene hvor omstillingstakten er høyest, hvor produktene ikke lett kan kopieres og det vil kreve enda høyere kompetanse enn i dag.

Forskning handler ikke alltid om å forske frem ny kunnskap, men å sette ting sammen på en ny måte og lage innovasjonsarenaer. Innovasjon Norge må fremme slike arenaer.

– Jeg hadde tenkt å spørre deg om Innovasjon Norge. Hva mener du deres rolle bør være?

– Innovasjon Norge er fortsatt stor på jordbruk, fiske og mekanisk industri. En mindre del av virkemidlene går til tjenesteytende næringer, inkludert kunnskap, men 70 prosent av BNP er tjenester. Det er en stor utfordring å få sammenheng mellom næringslivet og virkemidler. Det å dele kunnskap på tvers av bedrifter, er bra for landet. Ofte kommer det noe nytt ut av det. Å subsidiere virksomheter som sliter med internasjonal konkurranse, vil ikke gå i lengden. Vi må fremme infrastruktur, som forskningslaber.

– Hvordan skal ikt-bedriftene bli mer synlige?

– Ett svar er at jo mer it det er overalt, jo mer usynlig blir det. Det er litt som med el, det er der, men du tenker ikke på det før det ikke er der. Norsk ikt-bransje er sammensatt, mange er spesialisert på å gjøre andre gode, de leverer til olje og finans, mens rene it-produsenter har vi ikke så mye av i Norge. Det er derfor desto vanskeligere å være synlig. Vi vil mangle kompetanse og arbeidskraft i årene fremover, det er jeg overbevist om. Vi må frigjøre arbeidskraft, og ikt er en viktig del av svaret.

– Hvordan kan ikt-bedriftene være med på å løse klimautfordringen?

– Det er et poeng å ikke se på norske punktutslipp som hovedårsak. Utfordringen er de tingene vi ikke er så opptatt av, som energiforbruk, transport og muligheten til å velge smartere. Når man bruker strøm, gjør man dummere ting enn om man hadde hatt informasjon om hva vi og andre gjør. Ikt kan hjelpe til å styre ressursene. Gjør vi smarte ting i Norge ved hjelp av tjenestetenkning, kan det bli en ny eksportindustri. Vi er også opptatt av å stimulere energiproduksjon som sol, vind og annen fornybar energi, men vel så viktig som selve teknologien er smarte tjenester og forretningsmodeller som gjør at det blir praktisk og enkelt å ta i bruk. Ingen tror at en mobiltelefon som du kjøper til en krone, koster så lite å produsere.

Det er noen som kryssubsidierer. Ved at du betaler for tjenesten, gir de deg inngangsrabatt. Hvorfor ser vi ikke sånne modeller på energiøkonomisering, varmepumpe, bil?

– Satser vi nok på miljøteknologi i Norge?

– Jeg synes ikke det. Det har skjedd en del, men det er snakk om mer enn bare penger. Det tar tid å bygge kompetanse. Man kan ikke bare fokusere på teknologien, men se på helheten, tjenestene, hvordan få det frem til kunden. Den ultimate testen er de aktørene som har kapital og som vil satse på storskala investering enten det er på vind eller sol. Kommer de til Norge? Det er et spørsmål om vi skal gå foran eller følge etter. Når solprodusentene bygger i Singapore, er det et tegn på at vi ikke er så attraktive som de er. Hva gjør dem attraktive - er det plass, viktige ressurser, lavere lønn? Nei, det er satsning på forskning og utvikling og skatteincentiver som gjør at det satses.

– Er det viktig å beholde industri i Norge?

– Hvis den er lønnsom, miljøvennlig og fremtidsrettet. Bevare er feil uttrykk, det handler om å videreutvikle, bygge på det vi har og det vi kan, så kan det bli ny industri i Norge. Solcelleindustrien er et godt eksempel.

– Hva mener du om datalagringsdirektivet?

– Vi har vært skeptiske og stiller spørsmål ved hva man trenger det til. Det er ikke godt nok redegjort for i høringen fra regjeringen. Vi har anbefalt å vente til behovet blir bedre dokumentert. Vi er også opptatt av at siden det er staten som trenger opplysningene og ikke aktørene, bør staten dekke kostnadene.

– Hva gjør du på fritiden?

– Det blir litt dataspill, men ikke hele tiden. Det blir litt av det samme som i jobbsammenheng, jeg leser aviser og holder meg oppdatert. Og så har jeg tre unger som tar litt tid, tvillinger på 13 og eldste på 16.

– Hvor viktig er sosiale medier for deg?

– For meg eller verden? Det vil være viktig. Vi vil få en effekt av at flere kommer til, knapphet på plass er ikke noen faktor. Det er snakk om en toveiskommunikasjon som gradvis kommer. Teknologien kom først og er noe vi må venne oss til. Det er status i privatsfæren, men bedrifter og offentlige institusjoner har ikke kommet så langt.

– Hvor lang tid bruker du på sosiale medier hver dag?

– Med bloggen blir det vel en time om dagen.