Energiminister Terje Riis-Johansen trengte litt betenkningstid før han ville godta NVEs forslag til forskrift for energimerking av bygg.
Overgangsordning
Han sier til Teknisk Ukeblad at årsaken til at de ikke umiddelbart godtok NVEs forslag forrige uke, var at de ville vurdere overgangsordningen på seks måneder.
NVE la opp til en slik overgangsordning i forskriftsteksten de presenterte for statsråden forrige tirsdag, og den gir alle boligselgere og utleiere seks måneder på seg før hus må energimerkes.
Selve energimerkeordningen trer likevel i kraft 1. januar.
– Skal være skikkelig
– Kunne dere ikke ha vurdert overgangsordningen tidligere i prosessen, istedenfor å forsinke offentliggjøringen så kort tid før forskriften trer i kraft?
– Det var riktig å gjøre det nå, når vi har sett hva NVE legger opp til. Det er så store ting man oppnår med en fungerende energimerkeordning at det er viktig å få gjort en skikkelig gjennomgang av systemene først. Nå har vi et halvår til å se utslaget når folk begynner å ta systemene i bruk, sier Riis-Johansen til Teknisk Ukeblad, og fortsetter:
– Det er et ganske stort og krevende prosjekt som jeg setter høye krav til at skal være skikkelig. Når man først foretar slik merking skal svaret som kommer ut i andre enden gi informasjon, og den informasjonen skal være korrekt.
Flere endringer
Seksjonssjef Birger Bergesen i NVE bekrefter at det har kommet opp nye momenter etter at energimerkesystemet er utarbeidet.
– Nå kommer jo forskriften tett opptil da plikten til å ha energimerke etter planen skulle inntreffe. Da er det rimelig at aktørene får bedre tid til å tilpasse seg denne ordningen. Ordningen er klar til bruk fra nyttår, og en versjon av programmet som gir deg gyldig energiattest vil ligge på våre nettsider fra 1. januar, men vi vil gjøre endringer i programmet frem til 1. juli, sier Bergesen.
Utsettelsen av plikten gjør det mulig å forbedre systemet:
– Utsettelsen gir oss mulighet til å få med justeringer i beregningsstandarden, i tillegg til at vi får med endringer i byggeforskriftene som er varslet frem til 1. juli. Det er også mulig for oss å tilpasse brukervennligheten bedre, noe vi ser er ønskelig noen steder, sier Bergesen.
Oppvarming viktig
Nå er Terje Riis-Johansen opptatt av at ikke energimerket overskygger oppvarmingsmerket, som det er bestemt at skal veie like tungt i ordningen.
– Oppvarmingsmerket er viktig, og må synliggjøres. Energimerkeordningen skal og må bli bra, og det er nettopp derfor vi har tatt denne ekstra runden nå, sier Riis-Johansen.
Birger Bergesen sier kombinasjonen av energimerke og oppvarmingsmerke gir et bedre bilde av byggets energiløsninger:
– En av endringene denne likeverdigheten gir, er at bruk av vedovn gir en større effekt enn tidligere. I vårt første forslag stilte ikke vedovn så sterkt i forhold til andre oppvarmingskilder som den gjør nå. Kjernen i vår beregning av energimerket er NS 3031 og beregning av tilført energi. Oppvarmingsmerket angir i hvilken grad byggets opvarmingsbehov kan dekkes av fornybare energikilder. Det gjør for eksempel at bioenergi får et helgrønt, mens varmepumper vil havne lavere på oppvarmingsskalaen fordi varmepumpen bruker lit strøm, sier han.
Håper på testbrukere
Bergesen håper mange vil prøve systemet også før det er obligatorisk, så de får mulighet til å justere systemet og rette på eventuelle svakheter.
– Er dere redde for feilmarginer i energimerkingen når privatpersoner skal gå inn og energimerke husene sine selv?
– Vi er veldig stolte av denne ordningen og har jobbet med den i mange år, men det er klart det blir annerledes når vi får systemet ut fra testrommene. Derfor er det en spennende tid vi går inn i: Vi har et gratis system som skal være tilgjengelig for alle, samtidig som det skal være godt nok. En huseier uten spesielle kunnskaper har mulighet til å få en energiatest ved å legge inn få data om boligen. Dette blir en indikasjon på energitilstanden i boligen basert på standarddata som ligger inne i systemet. Standarddataene er konservative, og beskriver byggeskikk etc. ut fra boligens byggeår. Det er også mulig å legge inn mer presise data slik at analysen blir basert på flere virkelige forhold. Er det gjort tiltak i boligen, vil dette være gunstig for vurderingen, sier Bergesen, og legger til:
– Vi mener dette er et godt system, men vi er ydmyke for at det kan være forhold vi først får kunnskap om gjennom de erfaringene vi nå får. Dette kan innebære at vi må gjøre justeringer i systemet.
Les også: Energimerking fra 1. juli
Les også: Utsetter offentliggjøring
