Den som har trådt barføtt på mørk asfalt en varm sommerdag, vet at overflater med liten refleksjonsevne fanger opp mer av varmen fra sola.
Dersom tak og asfalt i alle verdens urbane områder byttes ut med lysere varianter, vil det derfor veie opp for noe av den globale oppvarmingen, siden mer av solas stråler vil bli reflektert.
Det vil være mulig å øke hele klodens refleksjonsevne uten noe særlig ekstra kostnader, tror forskere fra Concordia University i Canada.
– Problemet med global oppvarming er så krevende at vi må holde alle muligheter åpne og se på alle tiltak, kommenterer professor Jón Egill Kristjánsson ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.
Les også: Dette bolighuset går i pluss
Klimamanipulering
Innen fagfeltet klimamanipulering (geoengineering) har det kommet en rekke forslag til hvordan klodens miljø kan styres for å motvirke global oppvarming.
Noen av de mest radikale går ut på å slippe ut partikler i atmosfæren eller manipulere skyene over havområder.
– Slike løsninger kan føre med seg bivirkninger, samtidig som de har potensial til å kansellere en stor andel av oppvarmingen, forklarer Kristjánsson.
Effekten av bybleking vil være mye mer beskjeden, men sannsynligvis uten negative bivirkninger.
– Tvert imot vil en positiv tilleggseffekt være at byene kjøles ned, slik at behovet for energi til luftavkjøling blir redusert, sier Kristjánsson.
Han utelukker likevel ikke at bybleking i stor stil kan få betydning for bygedannelse og nedbør, særlig i store byer.
Albedo
Refleksjonsevne, også kalt albedo, måles på en skala fra 0 til 1.
En helt svart overflate reflekterer ikke og har en albedo på 0. En helt perfekt hvit flate sender alt lyset tilbake, og har en albedo på 1.
Forskerne tror utskifting av tak og asfalt kan øke byenes totale albedo med omtrent 0,1. De har regnet seg frem til en effekt på den globale temperaturen på maks 0,07 grader.
De har også satt opp et regnestykke som viser at en slik avkjøling tilsvarer effekten av opptil 150 milliarder tonn CO2-ekvivalenter.
Til sammenligning har Det internasjonale energibyrået beregnet at de globale utslippene av energirelatert CO2 var på litt over 30 milliarder tonn i 2010.
– Avkjølingen vi snakker om er ikke stor i global målestokk, når vi har problemer med å unngå global oppvarming på over to grader. Men vi må kanskje tenke at vi trenger flere løsninger samtidig. Selv små skritt kan være viktige, sier Kristjánsson.
Les også: – Energieffektivisering er ikke bare for de rike
Gran kan pynte klimaregnskapet
Usikkerhet om areal
Han syns tallene i regnestykket virker relativt fornuftige, men påpeker at det er usikkerhet knyttet til flere av faktorene.
– På grunn av definisjonsspørsmål er det stor usikkerhet knyttet til hvor stor andel av jordkloden som består av urbane områder, og videre hvor stor andel av disse som består av hustak, fortau og gater, sier han.
Forskerne har regnet på to veldig ulike estimater av dette, og resultatene spriker fra en avkjøling på 0,01-0,07 grader, tilsvarende effekten av 25–150 milliarder tonn CO2.
– Det er også usikkerheter i omregningen av avkjølingseffekten til en motsvarende CO2-reduksjon, sier Kristjánsson.
Ideen om å bleke jordkloden er diskutert i flere vitenskapelige arbeider. De canadiske forskerne er de første til å kjøre en klimamodell for å se på langtidseffekten.
De har publisert resultatene i tidsskriftet Environmental Research Letters.
Les også: Det blåser ikke mer enn før
– En fare for at man handler for sent
