Transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan levnet ingen tvil: Nå er tiden inne for å ta vare på det vi allerede har, og legge ambisiøse prosjekter på is.
For blant andre lyntogentusiastene er det dårlig nytt.
Selv ikke i Jernbaneverkets mest optimistiske planrammer (dagens budsjett økt med 20 prosent) er det funnet plass til prosjekteringsarbeid for høyhastighetsbane i Norge i tiden fram mot 2019.
Les også: Ikke lyntog før etter 2019
Høyhastighet eller høy hastighet?
I stedet havner spørsmålet hos samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) og hennes kolleger på Stortinget.
I sitt forslag nøyer Jernbaneverket seg med å anbefale "at Stortinget ved behandlingen av NTP i 2009 kan ta beslutning om omfang og retning på et eventuelt videre planarbeid".
Men før han sendte saken videre, la jernbanedirektør Steinar Killi føringer på hva han mener politikerne bør tenke gjennom.
– På et tidspunkt må Norge ta stilling til om vi ønsker høyhastighetstog eller tog med høy hastighet, sa Killi under sin presentasjon i dag.
– Kjør debatt
Han mener det må komme en debatt rundt selve prinsippene for hvordan vi skal prioritere jernbaneinvesteringene i framtiden:
Lyntog i direkteforbindelse mellom de store byene, eller gjøre det eksisterende banenettet i stand til å tåle hastigheter i størrelsesorden 200 km/t – men med større evne til å betjene flere stoppesteder.
– Jeg tror jeg kjenner den norske folkesjela såpass godt at jeg kan påstå at dette spørsmålet vil vekke et visst engasjement, sa Killi tørt.
Dermed legger Killi opp til at det først bør komme en diskusjon om både samfunnsøkonomi, miljø og distriktspolitikk, før lyntogspørsmålet igjen kan havne på hans skrivebord.
Fort rett fram
I bakgrunnen ligger konklusjonene til det tyske konsulentfirmaet VWI, som sier at lyntog kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Men: under klar forutsetning av at hastigheten holdes over 250 km/t og med direkteforbindelser mellom de store byene.
Killi understreket under sin framlegging at det er en vesens forskjell mellom et tog som går i 200 km/t og et som går i 300 km/t når det gjelder både investeringskostnader og bruksområder.
– Lander vi på et tog som går i 300 i km/t, betyr det i bunn og grunn at toget går rett fram fra A til B, med de betydelige utbyggingskostnadene det medfører. Alternativet kan være å gå for eksempelvis 200 km/t, bygge på det eksisterende banenettet og tilby et forbedret tilbud i videre forstand, sa Killi.
Innhentet av fortiden
Vedlikeholdsetterslepet i transportsektoren som helhet krever nå umiddelbar handling: Jernbaneverket legger på sin side opp til en økning i vedlikeholdsmidlene på 30 prosent i forhold til gjeldende NTP. Prosjekter som dobbeltspor på strekningen Oslo-Ski er kun aktuelt dersom rammevilkårene økes betraktelig, og Østfoldbanen er skjøvet helt ut i kulden.
Blant dem som kjemper for nyinvesteringer rundt om i landet, er dermed Lyntogtilhengerne langt fra alene om å føle seg tilsidesatt i NTP-forslaget. Likevel gikk det nok kaldt vann i blodet på noen av dem da Killi lakonisk demonstrerte sitt ståsted i lyntogsaken på tampen av seansen i dag:
– Jeg klarer nå uansett ikke å se for meg et framtidig Norge uten flytrafikk mellom de store byene, sa han.
