Da regjeringen vedtok utbyggingen av Ferjefri E39 satt Statens vegvesen ned en prosjektgruppe for å vurdere alternativene.
Prosjektleder Lidvard Skorpa understreket da overfor Teknisk Ukeblad at seks av de åtte fjordkrysningsalternativene er såpass kompliserte at dagens bruteknologi ikke kan benyttes.
– Tradisjonelle veiingeniører har en tendens til å se vann som en barriere. Offshoreingeniørene er vant til å benytte vannets egenskaper og se sjøen som et bærende element. Vi må ha denne kompetansen for å klare så store fjordkryssinger som det her er snakk om, sa han.
Nå har Selskapet LMG Marin kommet med forslag til nettopp disse fjordkryssingene. Ingeniørselskapet, som hovedsakelig jobber med offshoreteknologi, har søkt patent på en ny type flytebru med skipspassasje, som kan erstatte dagens ferjer mellom Kristiansand og Trondheim.
Les også: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer
To alternativer
– Vi har utviklet to hovedvarianter av bruene. En flytebru med høybruskipspassasje, og en flytebru med skipssluse, forklarer Geir Kjersem, i LMG Marin.
Bruer med skipspassasje er i seg selv ikke nytt, det som er nytt er derimot selskapets design med skipspassasje midtfjords, i stedet for inn mot land.
– Tidligere har skipspassasjene ligget inn mot land, og ikke vært en integrert del av flytebrua. Vi har nå utviklet en løsning for skipspassasje midtfjords, med brubjelke både under og over passasjen som gir økt stivhet i konstruksjonen, sier Kjersem.
Les også: Svenskene installerer nye fallemmer i veien
Avhenger av fjordstrekk
Kjersem sier begge de to brualternativene kan egne seg godt langs E39, og at valget mellom dem kommer an på hvor bruene blir liggende.
– Hvilken det blir er helt avhengig av fjordstrekket. Ved en bru med mye skipstrafikk kan man ikke ha en sluse som åpner seg opp jevnlig og stopper all biltrafikk. Men innerst i fjorder, med bruer det er lite trafikk på, kan det være et godt alternativ.
Et tredje alternativ er kombinasjonen av begge løsninger.
– Det er også et alternativ å ha en kombinasjon, der høybru åpner for normal skipstrafikk hele døgnet, men hvor man også har en skipssluse som kan åpnes dersom det kommer cruiseskip og andre store båter forbi, sier Kjersem.
Les også: Slik kan norsk transport se ut i 2040
Lave kostnadstall
For å gjøre bruene så rimelige som mulig, ønsker LMG Marin å benytte seg av prefabrikkerte bruelementer. Brua forankres i land på begge sider, med flere alternative tilleggsforankringer.
– Det er flere metoder å forankre brua på. Metoder som brukes offshore kan fint benyttes til bruer over dype strekker. De mest aktuelle er sugeanker, VLA-anker eller senkekasse, sier Kjersem.
Han anslår at en flytebru med skipssluse over Nordfjorden mellom Anda og Lote vil koste to milliarder kroner. Og at en flytebru med høybru over Voldsfjorden vil koste 1,6 milliarder.
Statens vegvesens estimat for de to fjordkrysningene er på 2,5 milliarder kroner mer.
– Kostnadstallene til LMG Marin mangler merverdiavgift og risikoavsetning, legger man til de to punktene blir forskjellen mellom deres kostnadsoverslag og vårt lite, sier Olav Ellevset, prosjektleder for utbyggingen av Ferjefri E39 i Statens Vegvesen.
Les også: Rotfruktsaft skal forhindre is på veiene
Aktuelle langs E39
Det er så langt ikke bygget noen bruer i Norge med mulighet for skipspassasje midtfjords.
– Det å krysse en flytebru midtfjords er noe vi også har sett på her i Vegvesenet, men løsningen vi har sett på er en ganske annerledes, sier Ellevset.
Han synes forslagene fra LMG Marin er interessante.
– Det er veldig bra at firmaer og tekniske miljøer utenfor Vegvesenet engasjerer seg og er med på å utvikle teknologi. LMG Marin har lagt mye arbeid og stor egeninnsats i å utvikle teknologien.
Ellevset sier forslagene kan bli aktuelle langs E39.
– Dersom bruforslagene kommer inn som anbudsforslag vil vi absolutt vurdere dem. Det er veldig interessant løsninger, sier han.
Les også: – Dette er fremtidens byggemateriale
Egner seg internasjonalt
Ifølge Kjersem egner bruene seg spesielt godt til fire av de syv kryssningene langs E39.
– Bruene egner seg både for skjermede, og eksponerte fjorder. Vi har laget forslag til løsninger over Sulafjorden, Anda- Lote, Voldsfjorden og Sognefjorden, sier han.
Kjersem legger til at teknologien bak bruene er enkel, og at de vil egne seg også internasjonalt.
– Interessen for bruene har vært mye større enn vi i utgangspunktet så for oss. Vi har en patentsøknad inne nå, og ser et veldig stort internasjonalt marked i tiden fremover.
Les også:
Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget
Denne brua kan du styre fargene på
Her er løsningene som kan få vegvesenet til å snu om trebruer
