.jpg){kind=small}
Ved Universitetet i Tromsø undersøker de hvilken rolle gasshydrat i arktiske strøk, såkalt "isgass", spiller for fremtidens havmiljø og det globale klimaet. I år ble forskningsmiljøet et senter for fremragende forskning.
De skal blant annet undersøke sammenhengen mellom en stigende havtemperatur og utslipp av metan fra gasshydrat på havbunnen i arktiske strøk.
– Vi er det eneste senteret i verden som har et forskningsprosjekt knyttet til gasshydrater i forbindelse med klima, forteller professor Jurgen Mienert, som leder det nye senteret ved Universitetet i Tromsø.
Ny energikilde
– De fleste store internasjonale forskningsprogrammene på gasshydrater er knyttet til energi, fortsetter han.
Det internasjonale fokuset på gasshydrater dreier seg først og fremst om en fremtidig energikilde. For første gang i verden ble det startet offshore prøveproduksjon av gass fra gasshydrater i forrige uke.
Det japanske forsøket blir betegnet som et skritt i retning mot kommersiell utvinning av gass fra gasshydrat.
Les også: Japansk gjennombrudd i jakten på ny energikilde
Gasshydrater: Dette kan bli verdens nye energikilde
Næringsutvikling
I november fikk gasshydrat-forskningsmiljøet ved Universitet i Tromsø status som Senter for fremragende forskning fra og med 2013. Statusen innebærer at de årlig får 14 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.
Forskningsmiljøet var et av tretten som fikk statusen. Totalt søkte 139 miljøer om dette.
Det er institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø og partneren Norges geologiske undersøkelser som står bak gasshydratsenteret CAGE (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate).
– Det er store forekomster av metanhydrat i de arktiske havområdene, så gasshydratforskning kan bli svært viktig for næringslivsutviklingen i Nord-Norge, med stort potensiale for internasjonalt samarbeid, sier Mienert.
Han forteller at finansieringen gir senteret gode muligheter for langsiktig grunnforskning på internasjonalt toppnivå.
Undervannsobservatorier
Forskerne i Tromsø skal blant undersøke hvor stabiliteten til gasshydratforekomstene under havbunnen. Denne påvirkes først og fremst av trykk og temperatur.
For å undersøke endringer i gasshydratområdene, vil Tromsø-forskerne blant annet bruke fjernstyrte undervannsobservatorier.
Universitetet i Tromsø har allerede over flere år samarbeidet med blant annet amerikanske MIT om utvikling av slike undervannsobservatorier som kan brukes til å overvåke gasshydratområdene.
– Metanhydrat eksisterer i store mengder på kontinentalsokkelen og i permafrostområder, men spesielt i arktiske områder hvor infrastrukturen i dag vanligvis ikke er tilgjengelig. Derfor er utvikling av den nødvendige infrastrukturen og ny teknologi et område hvor CAGE vil ha et omfattende samarbeid med andre forskningsmiljø og næringsliv internasjonalt, forteller Mienert.
Metan kan frigjøres
Økende havbunnstemperatur kan gjøre at gasshydratene omtrent smelter, de destabiliseres, og det kan frigjøres store mengder metangass i havet. Metangassen, som er en svært potent klimagass, kan deretter nå atmosfæren.
I fjor høst publiserte Mienert en artikkel om metanhydrat i det anerkjente tidsskriftet Nature.
En økning av temperaturen i havet, kan føre til at flere gigatonn med metangass blir sluppet ut i atmosfæren, ifølge artikkelen.
De har også langsiktige ambisjoner for å legge til rette for å se nærmere på metanhydrat som en økonomisk interessant energikilde.
Les også:
Denne skal stanse oljeutblåsninger
