De klimatiske forholdene nordpå gir særegne utfordringer for byggenæringen. Nå etablerer Universitetet i Tromsø et eget byggingeniørstudium rettet mot arktiske anlegg.
Studiet, som har oppstart ved universitetets campus i Alta kommende høst, er landets første ingeniørstudium rettet mot bygge- og anleggsvirksomhet i nordområdene.
Studiet skal bøte på stor ingeniørmangel i petroleums- og energinæringen nordpå, men universitetet mener studiets spesielle retning utgjør en viktig nisje.
Takler tele
– Vi ser at kunnskapen om å arbeide i et kaldt, arktisk klima – en kompetanse som finnes i industri og offentlig sektor nordpå – er ettertraktet. Mange, både nasjonalt og internasjonalt, ser nordover, sier Kristine Lind-Olsen, leder ved Senter for sikre operasjoner i nord (SESiNOR). Senteret er Universitetet i Tromsøs forskningsenhet for nordområdekompetanse.
– Hva slags kunnskap er det konkret snakk om?
– En rekke faktorer kan være utfordrende for en trygg og forsvarlig drift. I arkiske områder handler det om lange avstander, klima, sårbart miljø og logistikk. Å bygge veier, broer, havneanlegg og gruver i nordområdene krever spesialkompetanse, sier hun.
Les også: 23 år gamle Mathias sa nei til jobb i Facebook
Permafrost
Studiet inkluderer fag som tilbys ved andre byggingeniørstudier, blant annet realfag, geologi, veibygging og konstruksjonsteknikk.
Samtidig gir spesialiseringsemner som arktisk anleggsteknikk og infrastruktur i Arktis en innføring i «teleproblematikk, bygging på permafrost, håndtering av snø, isdannelser, snøskred, masseutglidninger og klimatiske endringer».
Etableringen av studiet har ikke overraskende sammenheng med økende bygge- og anleggsvirksomhet knyttet til utvinning av olje og gass i havområdene utenfor den nordnorske kysten.
– Ja, det er helt klart økende aktivitet i nord, og både skipstrafikk og petroleumsaktivitet krever økt kompetanse for sikre operasjoner i nordområdene. Både Statens vegvesen, Maskinentreprenørenes Forbund og Kystverket har påpekt behovet for en slik utdanning. Studieopplegget er blitt til gjennom godt samarbeid mellom akademia og det operative miljøet i industrien i Finnmark og andre deler av regionen, sier Lind-Olsen.
Les også: Blir dette fremtidens utdanning til byggenæringen?
Lær på skjerm
Teknisk Ukeblads oversikt over høstens nye studier viser at flere interessante teknologistudier er på trappene.
E-læring er stikkordet for Universitetet i Agders nye 2-årige masterstudium i Multimedia and Educational Technology. Studentene skal få solid innsikt i utvikling og bruk av dataverktøy og andre løsninger for elektronisk formidlet undervisning.
Såkalt læringsteknologi er et område i vekst, og studentene vil lære interaksjonsdesign, visualisering, utvikling av e-læringskurs og lærende spill, samt hvordan benytte smarttelefoner og nettbruk til e-læring.
– Det har vært viktig for oss å bygge opp studiet slik at kandidatene blir ettertraktet på arbeidsmarkedet. Flere aktører i det regionale næringslivet på Sørlandet har støttet opp og bidratt til å forbedre studieopplegget, sier Morgan Konnestad. assisterende instituttleder ved Universitetet i Agders Institutt for IKT.
Han er ikke i tvil om behovet:
– De seneste årene har vi sett flere nye firmaer som jobber med nye måter å formidle kunnskap på, og vi ser at universiteter og høyskoler i større grad bruker teknologi til læring. Flere store offshoreselskaper på Sørlandet, for eksempel Aker Solutions og NOV, har store avdelinger som utvikler kursmateriell der de bruker ny teknologi i formidlingen, sier han.
Les også: GE kan redde oljestudie ved Universitetet i Stavanger
E-terror og vannfag
I Trondheim kan NTNU skilte med et masterstudium i Global Manufacturing Management, som blir til etter at studiet Master in Globalization deles i to.
Nå vil IVT-fakultetet på Gløshaugen tilby det industrirettede studiet i Global Manufacturing Management. Behovet er åpenbart i en verden der industri og produksjon plasseres i ulike land, og store selskaper i større grad enn tidligere opererer i ulike land og markeder.
Flere særpregede studier settes i verk til høsten, og variasjonen er stor.
Høgskolen i Gjøvik utvider sin satsing på datasikkerhet, og etablerer et erfaringsbasert masterstudium i informasjonssikkerhet. Målgruppen er politifolk.
Cyberkriminalitet i form av spionasje, sabotasje og terrorisme og metoder for å få etterforske og få bukt med denne typen kriminalitet er sentrale emner i studiet.
I Trondheim fortsetter Høgskolen i Sør-Trøndelag sin satsing på bygningsvern med et nytt bachelorstudium i utøvende tradisjonelt bygghåndverk.
Universitetet i Agder etablerer i samarbeid med Høgskolen i Telemark et masterstudium i akvatisk økologi, som skal gi «vannfaglige stillinger både i offentlig og privat sektor».
Ellers kan du velge blant studier i kreative fag og læreprosesser (Stord / Haugesund), kulturledelse (Telemark), MBA i ledelse (Bodø), naturbruk (Ås), miljøpsykologi (Lillehammer) og simulering (Ålesund).
Les også:
Disse studentene redder liv med masteroppgaven
Ikke siden 2002 har flere ingeniørstudenter strøket
De har 638.000 i lønn. Under halvparten har høyere utdanning
Nye studier ved universiteter og høyskoler høsten 2014Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Ålesund
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Hedmark
Universitetet i Oslo
NTNU
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Universitetet i Nordland
Listen er ikke uttømmende. * Høyskolene samarbeider om studiet. |