Ifølge regjeringens planer skal de fire planlagte plattformene på Utsirahøyden forsynes med strøm fra land. Men debatten pågår fortsatt om framdrift og realiseringsmulighet for landstrøm.
Edvard Grieg, med Lundin som operatør, skal i drift i løpet av 2015 og vil lage strømmen om bord med gassturbiner.
Riktig nok skal plattformen være klargjort for å bytte til landstrøm etter hvert, men diskusjonen har ikke lagt seg om framdrift for kabel, tilgjengelig kapasitet i distribusjonsnett på land og om det virkelig er så stor miljøgevinst.
Spor tre
– Vi følte at debatten gikk i stå med bare to alternativer, strøm fra land eller gassturbiner. Vi har derfor sendt brev til Olje- og energidepartementet og foreslått gassmotorer som et tredje alternativ, sier sjef for forretningsutvikling Olje og gass i Wärtsilä, Lars Torstveit.
Foreløpig har departementet bare sendt et høflig svarbrev til Wärtsilä uten å antyde hvor realistisk de ser på det. I mellomtiden har Statoil, som leder prosjektgruppa som utreder og lager beslutningsgrunnlaget for kraft fra landløsning, bedt om utsatt frist.
Det betyr at landstrøm ikke vil være tilgjengelig for plattformene på Utsirahøyden før første Johan Sverdrup-plattform trenger elektrisk kraft. Ifølge gruppa vil installasjon til havs skje i 2017 med idriftsettelse i 2018.
Les også: – Elektrifisering øker CO2-utslippene
Teknologioverstyring
Administrerende direktør Odd Jørgen Guldsten i gassturbinleverandøren Dresser Rand argumenter i et debattinnlegg i Teknisk Ukeblads papirutgave for at politikerne bør sette politiske mål framfor å spesifisere teknologi.
Det mener han at politikerne har dårlige forutsetninger for.
Han vil la teknikere/ingeniører utvikle de beste løsningene ut fra mål om å redusere samlede utslipp.
Elektrisitet fra land kan komme fra CO2-spyende kullkraftverk, for alt vi vet, hevder han, og slår et slag for kortreist gass, effektive turbiner og kraftvarmeverk ettersom plattformene også krever mye varme til prosesser om bord.
Motor slår turbiner
Wärtsilä kan være enig i Guldstens argumenter, men konkluderer med at moderne gassmotorer er et bedre valg enn gassturbiner.
Direktør for forretningsutvikling i Wärtsilä Ship Power, Stig Bøtker, sier at dual fuel-motoren DF 50 har en ISO virkningsgrad på 49 prosent, mot cirka 37 prosent for turbiner. Ifølge Wärtsilä vil forskjellen i virkningsgrad bli enda større over levetiden på grunn av de-rating av gassturbiner.
– Bruk av dual fuel-motorer gir oljeselskapene fleksibilitet i valg av drivstoff. De kan gå på gass, og de kan gå på diesel eller olje. De kan «spise av lasset» og de har lave utslipp og høy effektivitet, sier Bøtker.
Tidligere ble gassmotorer sett på som lite aktuelle offshore, blant annet på grunn av vekt og større vedlikeholdsbehov. Vekta er fortsatt om lag det dobbelte av en gassturbin med samme effekt, men plassbehovet noe mindre. I en FPSO kan motorene settes under dekk og frigjøre plass topside. Da trengs heller ikke en modul, som tar plass.
– Vi har også økt intervallene for vedlikehold, og vi kan overvåke motoren i sanntid og ha tilstandsbasert vedlikehold, sier Bøtker.
Les også: Utenlandskabler øker kraftprisene
Brukes i Brasil
Wärtsilä har akkurat levert tre moduler med totalt seks DF 50-motorer til det brasilianske prosjektet P63, en FPSO som bygges for Petrobras. Motorene og generatorene plasseres om bord på en ombygget oljetanker.
– Vi har jobbet med dette prosjektet siden 2008. Dette er kjent teknologi. I nye FPSO-er kan motorene plasseres under dekk og frigjøre dekksplass, sier Torstveit.
Wärtsilä kan også se for seg at plattformene på Utsira-høyden kan forsynes med strøm fra en kraftforsyningsplattform. Det vil si at det bygges en egen plattform med gassmotorer og kraftdistribusjonssystem som plasseres sentralt mellom de fire planlagte feltutbyggingene.
– Med kombinert kraftverk der vi også benytter damp og varme til elproduksjon, vil effektiviteten komme opp i 70 prosent, sier Bøtker.
Les også: Slik kan Norge bli ledende på undersjøisk kraftforsyning
Avvises
Statoil leder prosjektgruppen som studerer elektrifisering. Ifølge pressetalsmann Ola Anders Skauby er ikke gassmotorer et aktuelt alternativ.
– Vi har ikke kjennskap til at denne type motorer er aktuelle i noen av de feltene som eventuelt blir en del av Utsira High Power Hub. Statoil gjør en jobb for å utrede mulighetene for elektrifisering fra land på Utsirahøyden, der elektrifisering først og fremst må være en økonomisk forsvarlig løsning, skriver Skauby i en e-post til TU.
– På generell basis ønsker vi selvsagt alle bærekraftige forslag til energiløsninger velkommen. En av utfordringene med gassmotorer er at de er tunge. De egner seg kanskje på skip, for eksempel FPSO, med stort areal og vektkapasitet, men de egner seg ikke på faste installasjoner med ofte betydelige begrensninger på vekt, sier han. 
Les også:
