Det var Kleppas forgjenger, Åslaug Haga, som først varslet gjeninnføring av bygningskontrollen, men denne gangen i privat regi. Etter det har det vært mye spekulasjoner i byggenæringen om hvem som skal ta jobben og hvor kapasiteten skal hentes.
Nå løfter kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa litt på sløret, og røper hvilken hverdag norske entreprenører og byggmestre kan vente seg.
– Kontrollen må innføres både gradvis og smidig i takt med opprettingen av godkjente kontrollforetak, men den kommer, bekrefter Magnhild Meltveit Kleppa rett før loven blir presentert, tre måneder forsinket. – Loven kommer før påske, det kan jeg love, sier Kleppa.
Byggenæringens Landsforening mener å vite at det kun blir snakk om å kontrollere noen typer konstruksjoner, og ikke full kontroll. Kleppa slår nå beina vekk under dette.
– Det blir full kontroll, men kontrollen vil ikke gjelde alle bygg. Jeg ser for meg at endelig oversikt må komme i to trinn. Det første kommer i bygningsdelen av loven, det andre er nøyaktige kriterier i form av forskrift om hvilke bygg som skal kontrolleres. Disse kriteriene vil også si noe om hvordan kontrollene skal gjennomføres, sier Kleppa.
Kleppa trekker frem hvor utbredt det later til å være med dårlige våtrom. – Jeg anser våtrom som en åpenbar kandidat fordi det sies å være så mye slurv.
– Betyr det at boliger er blant de bygningstyper som skal kontrolleres?
– Ja, det stemmer. Jeg har også som utgangspunkt at det som bygningslovsutvalget karakteriserte som store og kompliserte bygg må bli gjenstand for bedre kontroll enn i dag. Det betyr næringsbygg.
Kommunalministeren mener våtrom er et eksempel der kontrollene og intensiteten vil endre seg over tid. – Det blir viktig nå i en periode for å sikre byggherrene bedre kvalitet.
Med et kontrollregime basert på private foretak kommer spørsmålet om sanksjoner opp. Kleppa vil foreløpig ikke røpe hvem som skal idømme sanksjoner, hvilken form de vil få eller hvor sterke de blir.
– Det vil jeg komme tilbake til, sier hun.
