– I Norge har vi troen på at de dyktige arbeidsinnvandrerne kommer hit når vi trenger dem. I realiteten har de andre muligheter og drar for eksempel til Canada, hvor regelverket ønsker arbeidsinnvandrere velkommen, sier Abelia-leder Paul Chaffey, som har vært med på å kartlegge hvordan man kan gjøre Norge til et foretrukket land for kompetanseinnvandring.
Bedre politikk
Chaffey legger vekt på at det er behov for en mer helhetlig og samlet politikk da det gjelder kompetanse og den globale kampen om talentene.
– For eksempel i Danmark er det mer vanlig å gi gunstige skatteordninger for nyankomne arbeidstakere.
Norge har et stort behov for flere ingeniører, men vi har få skattemessige ordninger som fremmer det og lite diskusjon knyttet til temaet.
Blant andre tiltak som foreslås etter kartleggingen er reduksjon av byråkratiske barrierer for forflytting innenfor et konsern etter dansk modell.
I tillegg er det nødvendig med et obligatorisk gratis språkkurs og samfunnskurs for alle som vil jobbe og bo i Norge.
Flere funn legges frem under kompetanseseminaret på Litteraturhuset tirsdag.
Les også: To års utdanning gir 240.000 kroner mer i årslønn
%25201006020929.jpg)
Felles plattform for diskusjon
Initiativet til kartleggingen kom fra Oslo Handelskammer som sammen med Abelia, næringsforeningene i de største byene i Norge og Forskningsrådet har snakket med bransje, arbeidstakerforeninger, bedrifter og sentrale næringslivsledere om hvordan man kan få flere kloke hoder til Norge.
Det kommer frem i deres rapport "Hvordan gjør vi Norge til et foretrukket land" at tilgang på relevant arbeidskraft er det aller viktigste for å opprettholde og forbedre egen konkurransekraft. I tillegg forventes det en eldrebølge som gjør at vi trenger flere arbeidstakere.
– Bakgrunnen for initiativet er frustrasjon og bekymring over at den største sårbarheten etter å generere nye arbeidsplasser og være innovative ikke blir adressert ordentlig i Norge. I stedet for å se på det som en næringspolitisk utfordring å tiltrekke kunnskapen, har vi en fragmentert debatt om asyl, utdanning og utenlandske studenter og innvandring, sier Chaffey.
Chaffey påpeker at regelverket kke er så rigid i Norge som man ofte får inntrykk av. For eksempel gir flere bedrifter gode tilbakemeldinger på UDIs behandling av arbeidssøknader.
– Flere sier at prosessen går mye raskere nå. I tillegg bidrar Nokut svært godt med å verifisere utdanningen til dem som kommer fra andre land. Problemet er at det finnes flere gode tiltak, men det finnes ikke noen samlet plattform som fremmer forslag og tiltak for å fremme arbeidsinnvandring i Norge.
Les også: Slik beholder du ingeniører fra utlandet
Behov for 4600 ingeniører
De siste tallene fra Navs bedriftsundersøkelse, hvor 12.000 bedrifter svarte på spørsmål om bemanning og vekst, viser at det vil være behov for 6000 flere ansatte i helsesektoren og 4600 flere ingeniører og sivilingeniører.
Chaffey ser for seg at en stortingsmelding og en felles strategi for hvordan dekke kompetansebehovet bør komme på banen snart.
– Vi har god statistikk på det meste i Norge, men vi vet lite om arbeidsinnvandring til Norge. Regjeringen har verken tenkt på eller lagd politikk eller statistikk for dette, sier Chaffey.
Tidligere i vår ble det gjennomført en annen undersøkelse som fokuserte på hva gjør utenlandske studenter i Norge etter at de er ferdige med studene.
I samarbeid med forskningsbyrået Damvad og Abelia fant man ut at mange studenter, særlig innenfor realfag, gjerne vil bli i Norge etter endte studier, men i stedet reiser ut landet.
– Vi er ett av de få landene i verden med lukrativt gratis utdanningssystem. Det vi gjør er å utdanne folk og skyve dem raskt ut av landet når de er ferdige. For eksempel får studenter i Canada en arbeidstillatelse for tre år etter endte studier. Mens i Norge har studenter seks måneders oppholdstillatelse og hvis de ikke rekker å finne jobb innen den tid, må de reise ut av landet.
Les også: – La deg ikke blende av signeringsbonus
Norge er et lite land
HR-direktør i Opera Software Tove Selnes kjenner til og har bistått i initiativet fra næringslivet. Hun tror at vi må få øynene opp for at arbeidsinnvandring er helt nødvendig i Norge.
– Vi må ikke glemme hvor små vi er i forhold til andre land. I antallet innbyggere er Norge bare et lite forstad i Kina. Vi har stort behov for ingeniører og annen arbeidskraft. I tillegg jobber vi en bransje hvor landegrenser blir helt uvesentlige og derfor må norske bedrifter i større grad satse på internasjonalisering, sier Selnes.
Hun sier at de var blant de første bedriftene som begynte å rekruttere fra utlandet og underveis har de møtt på en rekke utfordringer.
Hun tror at skattelette for arbeidsinnvandrere over flere år ville gjort det mye enklere for å komme til Norge.
– Mange som kommer hit for å arbeide møter på utfordringer med UDI og byråkratiet generelt. Det kan være så enkelt så om å åpne en bannkonto og leie bolig. Med lavere skatter er det lettere for arbeidsinnvandrere å etablere seg i Norge, kjøpe bolig og bil og spare penger. Så selv om de får lavere skatter investerer disse pengene tilbake i norsk økonomi, sier Selnes.
Opera Softwares hovedkontor i Oslo har per i dag mellom 200-300 ansatte og 50 prosent av dem har bakgrunn fra andre land.
– I tillegg har nordmenn som jobber her en eller annen form for internasjonal erfaring. Vi har opplevd at det skaper et svært positivt arbeidsmiljø.
Les også:
Her mangler 32 000 kloke hoder
