Zero og Naturvernforbundet foreslår å gi håndverkere penger for å levere og selge energisparetiltak hjemme hos folk.
Tanken bak er at folk flest ikke er byggeksperter, og derfor bruker håndverkere som rådgivere når de pusser opp og bygger om boligen sin.
– Jeg har selv erfart at det å få håndverkere til å selge inn løsninger for energieffektivisering, er vanskelig. Når håndverkerne har funnet en metode, fortsetter de gjerne å bruke den. Hvis vi får endret praksisen litt, kan det få mye å si for energieffektiviseringen, sier Einar Wilhelmsen i miljøstiftelsen Zero til Teknisk Ukeblad.
Foreslår prøveordning
Stortinget har besluttet før sommeren å spare 10 terawattimer i eksisterende bygg til 2030. Om det skal nås, er ifølge Wilhelmsen Enovas program for energieffektivisering i boliger ikke bra nok.
De hadde i fjor satt av 250 millioner kroner til energieffektivisering i boliger, men klarte kun å bruke opp 65* millioner. Riksrevisjonen har også vært kritisk.
– Enovas ordninger treffer ikke boligeierne i særlig grad, fordi man må gjøre veldig omfattende tiltak for å få støtte, sier Wilhelmsen.
Zero foreslår å bevilge 15 millioner kroner til at ordningen testes ut i tre år i et avgrenset område, for eksempel i et par fylker, og kobles med informasjonstiltak rettet mot håndverkerne.
Venstres Ola Elvestuen er positiv til forslaget.
– Det er åpenbart at de virkemidlene vi har i dag, ikke er i nærheten av tilstrekkelig for å nå målet om å spare 10 TWh i 2030. Derfor er dette et veldig spennende forslag, som Venstre tar med seg i arbeidet med vårt eget alternative statsbudsjett og i forhandlinger med regjeringen, sier Elvestuen til Teknisk Ukeblad.
- Les analysen: Strømsjokk! Hvilket strømsjokk?
Må kontrolleres
Deler av støtten vil sluses videre til boligeierne gjennom at prisen blir lavere enn den ellers ville vært. Når praksis er endret, og det ikke lenger er behov for støtteordningen, skal den fjernes, ifølge Wilhelmsen.
Akkurat hvilke energieffektiviseringstiltak som skal omfattes av ordningen, må blir det ifølge Zero opp til myndighetene å vurdere.
– Er det ikke en fare for at håndverkerne stikker pengene i egen lomme uten å gjøre energieffektiviseringstiltakene?
– Jo, men den risikoen finnes jo også med de eksisterende ordningene, dette blir ikke noe annerledes. Det må være en kontrollmekanisme, sier han.
Vil utnytte øyeblikket
Daglig leder Guro Hauge i Lavenergiprogrammet ser gjerne at forslaget prøves ut. Hun mener håndverkernes insentiver til å foreslå og gjennomføre energieffektiviseringstiltak i dag er for små.
– Hvis man skal prøve å etterisolere på en måte man ikke har prøvd før, kan risikoen være så stor at de velger å la være, om de allerede vet at de allerede har nok av tradisjonelle oppdrag å utføre, sier hun.
Problemene med dagens ordning er at boligeierne generelt ikke tenker på energieffektivisering når de skal pusse opp eller bygge om boligen sin.
– Mye av virkemiddelapparatet er rettet inn mot at folk skal gjøre energianalyse først og så på bakgrunn av dette rehabilitere boligen sin. Men det er ikke slik markedet fungerer, folk tar litt og litt ut fra hva de har råd til og behov for. Byggmesterne og håndverkerenne møter boligeierne akkurat når disse beslutningene tas. Da ville det vært fint om de hadde større insentiver til å gi råd om energieffektivisering, sier hun.
Byggenæringens Landsforening (BNL) er positiv til forslaget.
– Det er et godt forslag som vi støtter at kan prøves ut, sier BNLs direktør for miljø- og energipolitikk, Rannveig Ravnanger Landet, til Teknisk Ukeblad.
*Rettelse: Vi skrev først at Enova i fjor brukte 165 millioner kroner til energieffektivisering i bygg, men riktig skal være 65 millioner kroner.
