I et innspill til neste års statsbudsjett krever NITO at Kunnskapsdepartementet flytter ingeniørutdanningen fra kostnadskategori E til D.
Dette må til for å styrke finansieringen av en utstyrskrevende utdanning, mener organisasjonen.
Kostnadskrevende
– Ingeniørutdanningen er en kostnadskrevende utdanning. Den krever blant annet laboratorier, og et laboratorium krever både plass, utstyr og bemanning. Det skal også driftes og vedlikeholdes, sier president i NITO, Trond Markussen til Teknisk Ukeblad.
I finansieringssystemet for høyere utdanning, er forskjellige studier delt inn i seks ulike kostnadskategorier, basert på graden av lærer- og utstyrsintensitet.
I dag ligger ingeniørstudiene i kategori E, sammen med blant annet sykepleier-, journalist og allmennlærerutdanningene.
Nå krever NITO at Kunnskapsdepartementet flytter ingeniørutdanningene opp minst én kategori.
– Vi sier at som et første skritt bør den flyttes til kategori D, men målsetningen er at den bør ligge i kategori B, sier Markussen.
I kategori D ligger blant annet masterprogram i teknologi, fotojournalist- og jordmorutdanningene, samt grunnutdanning i fysioterapi.
Kategori B rommer blant annet masterprogrammene i arkitektur og industridesign, samt profesjonsutdanningene i psykologi og farmasi.
Les også: Ingeniørstudentene må bruke utstyr fra 60-tallet
Vil snu frafallet
En kategoriendring er ikke den eneste måten å styrke finansieringen på, men NITO mener det er den beste på lang sikt.
– Det finnes andre måter. Det som skjedde i fjorårets statsbudsjett, var at 27 millioner ble øremerket til et løft innen teknologiske utdanninger, og det er en annen måte å gjøre det på. Men vi ser også at det er utfordringer knyttet til normal drift, og dette fører til problemer. Blant annet sliter vi en del med frafall. Om vi legger bedre til rette, tror vi det kan være med på å snu dette frafallet, sier Markussen.
Han tror bedre finansiering er nødvendig om man skal få bukt med den mye omtalte ingeniørmangelen.
– Alle snakker om at vi trenger flere ingeniører. Det er minst to måter å få til dette på. Den ene er at flere må begynne på studiet. Den andre er at flere må fullføre, sier han.
Penger og praksis
Kravet om kategoriendring kommer som et innspill til arbeidet med neste års statsbudsjett. I tillegg til bedre finansiering, ønsker NITO seg mer praksis i utdanningen.
– Praksis i utdanningen bidrar til at du får noen knagger å henge teorien på . Som student får du kjennskap til arbeidslivet ute, noe som kan være nyttig. Vi tror også at dette kan være med på å redusere frafallet. En annen effekt er at du får et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Vi har veldig lyst til å se både stat, kommune og næringslivet tilby praksis, sier Markussen.
Les også:
Slik skal Erna løse ingeniørkrisen
