Neste uke fremmer Venstre et såkalt Dokument 8-forslag om å få på plass Najonal Bredbåndsplan, som partiets nestleder Terje Breivik tidligere røpet for Teknisk Ukeblad.
Mye tyder på at dette vil bli godt mottatt:
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har oppfordret opposisjonen til å komme med innspill som kan få fart på regjeringens ambisjoner på området.
Forslaget har tre hovedpunkter:
- Nasjonal bredbåndsplan for aksessnettet
- Et nasjonalt stamnett nummer 2
- Styrket kapasitet til og fra utlandet
Første skritt nå
Allerede i løpet av året mener Venstre at 40 prosent av husholdninger, bedrifter og offentlige virksomheter skal ha tilgang til 100Mb/s bredbånd, altså i det såkalte aksessnettet.
Neste milepæl er 2020, da dekningsgraden for 100 Mbits skal ligge på 90 prosent.
Prislappen bygger på beregninger som Nexia gjorde for den forrige regjeringen og beløper seg til mellom 2,5 og 3,7 milliarder kroner.
Oppskriften er et spleiselag mellom utbygger, staten og brukerne.
I tillegg må staten legge til rette for utbygging ved å senke kostnadene med en enklere graveforskrift og mer spektrum til radiobasert bredbåndsaksess.
Les også: Nå har helt vanlige fiberkabler nådd 1,4 Tbit/s
Konkurrent til Telenor
Venstre støtter seg til blant annet datasenterindustrien, som mener at Telenor nærmest dikterer prisene for tilgang til sitt nasjonale stamnett gjennom Norge.
Og én slik sammenhengede infrastruktuir gjør alle samfunnskritiske ekomtjenester samt mobil- og nødnettstjenester sårbare.
– Både fra et forbrukerperspektiv, konkurranseperspektiv og ikke minst et sårbarhets- og sikkerhetsperspektiv er det derfor avgjørende at det offentlige i samspill med næringen bidrar til et nasjonalt stamnett nummer 2, skriver Breivik i sitt forslag.
De foreslår å bygge på de alternative regionale stamnettene som finnes. Her pekes det konkret på energiselskapenes fibernett, som ofte har alternative traséer til Telenors traséer.
Både Altibox-samarbeidet og Broadnet har omfattende infrastruktur som kan være et slikt utgangspunkt.
Les også: Klemmer 1 Gbit/s inn i den gamle telefonkabelen
Norsk Atlanterhavskabel
Venstre mener at Norge trenger mer fiberkapasitet til utlandet, men som er under norsk kontroll.
Her er argumentasjonen:
- Innenfor datasenterindustrien stiller mulige storkunder skyhøye krav til at data lagres og transporteres trygt og sikkert uten fremmed parts innsyn eller innbrudd.
- I dag går brorparten av mobil- og datatrafikken til utlandet via Sverige, hvor de siste tiders avsløringer viser at all trafikk gjennom Sverige kan bli/blir avlyttet.
- Kombinert gjør disse faktorene Norge til en relativt uinteressant aktør for etablering av datasentre.
Mer utenlandsfiber under norsk kontroll vil styrke en allerede svak kapasitet ut av Norge og gi nytt grunnlag for eksisterende it-næring og øke mulighetene for en sterkt voksende datalagringsindustri, heter det i forslaget.
Her er metodene:
- Egen norsk, transatlantisk kabel for tettere industrielt samarbeid mellom Norge og USA.
- Ny fiberkabel til Tyskland for å koble seg på en mulig tysk transatlantisk kabel. Den gir også god tilgang til store utvekslingsnoder som Frankfurt og Amsterdam.
- Ny fiberkabel til Storbritannia for redundant forbindelse til kontinentet via UK.
- Eksisterende fiber på norsk sokkel via oljeinstallasjoner til UK og Danmark.
- Kabel til Island (som alt har egen kabel til USA).
- Statnett instrueres til å legge fiber i alle nye linjer - både innenlands og ut av landet. I tråd med det Norske Fiberforening har luftet. Her må brukerne bidra på finansieringssiden.
Realistisk
Terje Breivik oppfatter at selv regjeringspartienes folk på Stortinget er positive til en slik plan.
– Hvor realistisk er forslag som 100 Mbit til 40 prosent av landet i løpet av 2014?
– Det er uttrykk for at vi må ha ambisjoner, noe å strekke oss etter. Hva som kan gjennomføres vil vil få avklart i en bredere vurdering som vil komme med en Nasjonal Bredbåndsplan, sier Breivik. Han har utarbeidet forslaget sammen med partikollega Ketil Kjenseth.
– Det er først med denne regjeringen at telekom er prioritert på linje med annen infrastruktur. Nå kan vi få på plass et mer langsiktig planverk som gjør det mulig for oss folkevalgte å gjøre bedre prioriteringer på dette området, mener Breivik.
Forslaget fremmes for Stortinget tirsdag i neste uke.
Etter påfølgende behandling i Transportkomiteen, kan saken ende med at et flertall på Stortinget instruerer regjeringen til å etablere en Nasjonal Bredbåndsplan.
Les også:
Raskt fibernett kan bli mulig på bygda, men gravingen må tas for egen regning
