Regulering av skipstrafikk i Arktis foregår gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og helt siden 2009 har organisasjonen arbeidet med å utforme den såkalte Polarkoden, som skal trekke opp sikkerhets- og miljøregler for skip i arktisk farvann.
Behovet for et slikt regelverk er stort, ikke minst fordi miljøet i området vil være utsatt dersom globale klimaendringer og issmeltingen i Polhavet snart gjør det mulig for internasjonal skipsfart å ta snarveien over Nordpolen på sin ferd mellom Asia og Europa.
Kommersiell bruk av Nordøstpassasjen er allerede en realitet, selv om bruken ennå er liten. I fjor ble det registrert 44 transitter, mot 34 året før.
Les også: Nedslående CO2-tall på verdens miljødag
Maritimt toppmøte
IMOs arbeid med Polarkoden var ett av temaene under et maritimt toppmøte i Oslo onsdag, der nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) var vert for skipsministre og representanter fra flere nasjoner, blant dem Russland, Hellas, Singapore, Japan, USA og EU, i tillegg til representanter for sjøfartsorganisasjonene IMO og ICS.
På en pressekonferanse hos Norges Rederiforbund etter møtet opplyste generalsekretær Sekimizu at IMOs mål er å ha Polarkoden ferdig i 2014.
Trond Giske sier at han tror dette er realistisk.
– Jeg er optimistisk. Vi er pådrivere for dette fra norsk side. Det er en av grunnene til at vi har invitert til dette toppmøtet, sier Giske.
Les også: Her sprenger Forsvaret fregatten i fillebiter
Jurisdiksjon
Giske tror ikke uenighet om jurisdiksjon i nordområdene vil skape problemer for arbeidet med Polarkoden.
Det er imidlertid vel kjent at nettopp den rettslige statusen til de potensielt sett nye sjørutene i nord har skapt uenighet på internasjonalt nivå. Canada og Russland ønsker nasjonal kontroll over henholdsvis Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen, mens USA ønsker at disse sjørutene skal ha status som internasjonale transittruter og dermed være regulert som internasjonalt farvann.
Da den norske Etterretningstjenesten la fram sin åpne rapport «Fokus 2013» i vinter, var ett av poengene i kapittelet om nordområdene at de nye sjørutenes rettslige status på sikt kan føre til uenighet om jurisdiksjon blant enkelte stormakter.
For øvrige konkluderte Etterretningstjenestens rapport med at de arktiske kyststatene, Russland, USA, Norge og Canada inkludert, i stor grad har sammenfallende interesser i regionen og at dette minsker faren for konflikt.
Les også: Dette er Årets skip
Optimistisk statsråd
Giske sier til NTB at han er optimistisk, også fordi de arktiske statene har vist seg utrolig gode til å finne samarbeidsløsninger.
– Og dialogen mellom dem er god, sier statsråden.
Han poengterer også at vi ikke vet hvor mye isen vil smelte, og om de nye rutene vil gå i internasjonalt eller nasjonalt farvann.
– Mye tyder på at mer av trafikken kanskje vil gå i internasjonalt farvann enn vi trodde tidligere. Men uansett vil vi være avhengig av et nært samarbeid mellom USA, Norge og Russland, fordi lange strekk av ruten vil gå langs russisk kystlinje. Dersom infrastruktur og støttesystem i form av samarbeid ikke er på plass, vil vi ikke nå fram, sier Giske.
Les også: Vant pris for energieffektivitet
