Statoil leder oljeselskapenes arbeid for å sikre 250–300 MW strøm til utbyggingen av feltene Johan Sverdrup, Dagny, Draupne og Edvard Grieg (tidligere Luno) på Utsirahøyden.
Selskapet ønsker strømmen i en om lag 200 kilometer lang kabel fra Kårstø. Men det er Statnett skeptisk til, blant annet fordi det svekker forsyningssikkerheten og begrenser mulige utvidelser av aluminiumsindustrien i området.
INNSIKT: Slik kan Norge bli ledende på undersjøisk kraftforsyning
Lengre kabel
Statnett mener derfor det vil være bedre å strekke kabelen lenger, til Kvilldal i Ryfylke, eller til Blåfalli i Sunnhordland, går det fram av et notat selskapet har sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
I Kvilldal ligger det kraftverket som har størst effektinstallasjon i Norge, med om lag 1200 MW. Kraftverket har hele 3420 kV-forbindelser til resten av nettet.
Dessuten planlegger Statnett å bygge en kabelforbindelse på 1000–1400 MW mellom Norge og England med tilknytning i nettopp Kvilldal.
Les også: Cameron lysten på norsk strøm
I Blåfalli er det et kraftverk på om lag 350 MW og stedet har tre 300 kV-forbindelser til resten av nettet som Statnett planlegger å oppgradere.
«Med tilknytning til Kvilldal eller Blåfalli vil Utsirahøyden være sikret meget god forsyningssikkerhet fra dag én», konkluderer Statnett i sitt notat til NVE. Selskapet betegner det også som «en god fremtidsløsning, ettersom det trolig er en betydelig sjanse for at forbruket på sikt kan bli høyere enn det som ligger til grunn i dag».
Selskapet påpeker imidlertid at det er en ulempe at løsningen «medfører en lengre og mer kostbar kabel til Utsirahøyden».
Kabelen blir ved innlandsalternativene, ifølge Statnett, om lag 30 til 40 prosent lengre enn om den ble bygget til Kårstø. Men kostnaden øker ikke like mye, ettersom det er store, faste kostnader som er uavhengig av lengde, ifølge Statnetts konserndirektør Gunnar G. Løvås.
Les også:
Forventer lav Kårstø-produksjon
– Vesentlig dyrere
Statoil er likevel skeptisk.
– Et tilkoblingspunkt lengre inn i landet enn Kårstø vil gi en vesentlig dyrere, mer tidkrevende og mer teknisk krevende løsning. Statoil anser Kårstø som det naturlige tilkoblingspunktet som vil gi en rasjonell utbyggingsløsning for kraft til Utsirahøyden, og som vil ha potensial for konkurransedyktighet i forhold til tradisjonelle kraftløsninger, sier pressetalsmann Ola Anders Skauby i Statoil.
– Mener Statnett at det er Statoil og de andre lisenshaverne på Utsirahøyden som skal betale for en overdimensjonert ledning?
– Det er Statoil som på vegne av de ulike lisensene må ta stilling til dette. Men vår erfaring fra virksomhet andre steder i landet har ofte vært at kraftbehovet blir større over tid enn hva de første prognosene viser. Tilknytning i Kvilldal eller Blåfalli gjør det i større grad enn de andre punktene mulig med forbruksvekst, sier Løvås.
Les også: Vil bygge verdens lengste sjøkabel
Tar ikke regningen
– Er det aktuelt for Statnett å ta deler av ekstrakostnadene ved å legge kabelen inn i landet, siden dere ikke er i stand til å tilby nettilknytning der kraftbehovet egentlig er?
– Kostnadene ved en radiell tilknytning av nytt forbruk eller ny produksjon skal i henhold til NVEs regelverk dekkes av den som har nytte av tilknytningen. Det er derfor ikke aktuelt at Statnett dekker deler av en slik sjøkabelkostnad.
Les også: Du må betale for elektrifiseringen
Statnett har også vurdert å elektrifisere Utsirahøyden fra Stavangerhalvøya. Det beskrives som en god og langsiktig løsning, men forutsetter rask bygging av en ny kraftlinje i området, noe som skaper usikkerhet rundt løsningen.
Les også:
– Urealistiske kraftplaner i nord
Utenlandskabler øker kraftprisene
Matematikere skal gi forutsigbar strømpris
