Hvert prosentpoeng i økning fra dagens nivå tilsvarer 270 milliarder kroner årlig, sier utvalget som har vurdert økt utvinning på norsk sokkel på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.
For lav tilvekst
Utvalgsleder Knut Åm, sivilingeniør med blant annet mange års fartstid i Phillips Petroleum, sier at store verdier kan gå tapt dersom ikke norske myndigheter setter inn tiltak i tide. Utvalget legger fram 44 forslag, de fleste enstemmig. Åm innrømmer at flere nok vil være omstridt.
– Norsk oljeproduksjon er nesten halvert siden 2001, og vil minke ytterligere i årene som kommer. Tilveksten fra reserver er for tiden lav, til tross for rekordhøye investeringer. Tallet på produksjonsbrønner viser også en fallende tendens, sier Åm.
Stort potensial
Ved hjelp av ny teknologi og nytenkning omkring eiermakt og lisensperioder mener utvalget det kan hentes ut mye mer fra eksisterende felt, særlig de største.
For å vise hvilke enorme tall det dreier seg om, sier utvalget at Norge kan hente opp olje tilsvarende to Ekofiskfelt ved å øke utvinningen på de ti største oljefeltene fra dagens 46 prosent til 70 prosent.
Åm erkjenner at 70 prosent er foreløpig utopi, men mener at utvalget har en realistisk visjon om å øke til 60 prosent. Han har nærmest for moro skyld regnet seg fram til et verdianslag på 7.000 milliarder kroner, gitt en oljepris på 75 dollar og en dollarkurs på 6 kroner. Gjennomsnittet i verden i dag er en utnyttelsesgrad på 22 prosent.
– Flere av de store feltene nærmer seg nedstengning, og det haster med tiltak for å øke utvinningen. Når vi først har passert punktet der kostnader og inntekter krysser hverandre, er det for sent, sier Åm.
Eiermakt
Utvalgslederen mener det er teknologiske, regulatoriske og økonomiske hindre for økt produksjon. Utvalget har tatt dem for seg i tur og orden. På regelverksiden mener utvalget at eiermakt må brukes strengere og at små eiergrupper ikke skal kunne blokkere utvinningsprosjekter i den såkalte halefasen av et felts levetid.
Åm mener også at lisensperioder må forlenges ut over 30 år for å drive fram prosjekter mot slutten av perioden. Her vil ofte gevinsten komme etter utløpt tid, og mange selskaper kvier seg for å investere.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) vil ikke kommentere enkeltforslag, men sier at utvalget leverer stimulerende nytenkning.
– Etter 40 års oljevirksomhet er det lett å ta en del ting for gitt, som for eksempel pengestrømmen. Men både eiermakt og lisenslengde er store spørsmål, det samme er forslaget om å bruke CO2-injisering for å presse opp restolje, sier Riis-Johansen.
Utvalget mener at bransjen og myndighetene må gå sammen om en dugnad for å få ned kostnadene. Åm sier riggratene har løpt løpsk, blant annet er det forbundet med store kostnader å ta en rigg fra britisk til norsk sektor, noe som svekker langsiktigheten. (©NTB)
