Et utvalg ga tirsdag miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) argumenter for å innføre en slik pantordning.
Rapporten Et Norge uten miljøgifter sier at innføring av en panteordning overfor husholdningene kan bidra til at innsamlingsgraden øker.
– Dette blir særlig viktig fremover. Det kan forventes økt bruk av kvikksølvholdige sparepærer som følge av innføring av et europeisk forbud mot glødelamper fra og med 2012, heter det i rapporten. Den er skrevet av et utvalg med professor Ketil Hylland, Oslo, som leder.
Gi et incentiv
Utvalget peker på at panteordninger for småelektronikk og kvikksølvholdige sparepærer vil kunne møte utfordringer i forhold til utlandet.
– Pantebeløpet må settes så høyt at det gir forbrukerne et incentiv til å levere produktene, men ikke så høyt at det gis incentiv til å transportere slikt avfall til Norge fra våre naboland, sier utvalget.
Kommunene kan etter utvalgets mening bidra til økt innsamling av farlig avfall fra husholdningene ved å øke antall miljøstasjoner der farlig avfall kan leveres.
18 tiltak
Miljøgiftsutvalget ble nedsatt i mars 2009, og skulle foreslå konkrete tiltak som kan bidra til at alt utslipp av miljøgifter skal stanses innen 2020. Rapporten som ble lagt fram tirsdag, inneholder 18 tiltak.
Beregninger viser at det ligger millioner av gamle mobiltelefoner hjemme i skuffer og skap. Returselskapene kaller dagens returordning for mislykket og vil innføre en panteordning. Videre anslo Norsk Resirk i 2008 at det ut over landet befant seg 40 millioner tombokser og 18 millioner plastflasker som ikke var blitt pantet.
Både partier og enkeltorganisasjoner har i flere år ivret for innføring av et pantesystem for småelektronikk. KrF vil ha pant på sparepærer, og Venstre la i oktober inn et forslag på Stortinget om en panteordning.
– Det er ingen tvil om at det er mer fristende å levere inn en gammel mobiltelefon eller et utgått lysstoffrør når man kan få penger tilbake på samme måte som man panter flasker, sier Venstres Trine Skei Grande.
– Viktig arbeid
Miljøgiftutvalget har foreslått tiltak som medlemmene anser som avgjørende for å nå 2020-målene. Forslagene omfatter både tiltak som gir konkrete utslippsreduksjoner, og sektorovergripende og kunnskapsbyggende tiltak som skal sikre en mer effektiv regulering og kontroll av miljøgifter.
– Utvalget har gjort et viktig arbeid. Norske myndigheter arbeider aktivt for å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020. Men fordi dette målet er så ambisiøst ser vi behov for å ytterligere styrke arbeidet, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Utvalget har vært sammensatt av representanter for miljøvernorganisasjonene, forskning, næringsliv, arbeidstakersiden og forbrukerne. (©NTB)
