Stortingsrepresentantene Bente Thorsen, Mette Hanekamhaug, Ketil Solvik-Olsen og Tord Lien (alle FrP) fremmer denne uka et forslag for Stortinget om konkrete endringer i realfagsundervisningen i Norge.
Partiet vil samle kongerikets beste realfagselever ved én til fire rendyrkede realfagsskoler, der de beste hodene skal foredles - i statlig regi.
Foredling
Forslaget innebærer et farvel til den norske enhetsskolen og er et steg mot en utdanningsmessig elitisering vi hittil ikke har sett i dette landet.
Tord Lien drar idrettsparallellen:
– Hvorfor skal det være helt greit å få bli plukket ut til å gå på en eliteskole som Toppidrettsgymnaset fordi man er god i fotball, men ikke til en realfagsskole fordi man er god i matte og fysikk? Den motsetningen skjønner jeg ikke, sier Lien til Teknisk Ukeblad.
Han legger til:
– Uansett hvilken petroleumspolitikk vi nå fører, vil olje- og gassproduksjonen representere en mindre andel av statens inntekter i de neste tiårene. Derfor er det viktig med dette løftet nå. Vi må styrke realfagskompetansen, og med det forberede oss på at det blir tøffere å beholde velferdsnivået i tiårene fremover, sier Lien.
Superskoler
– Vil ikke dette skape et A-lag og et B-lag?
– Dersom jeg hadde trodd at B-laget ble dårligere, hadde jeg ikke fremmet dette forslaget. Vi er ikke opptatt av at alle skal være likest mulig, men av at vi skal få mest mulig ut av den norske skolen. Vi tror B-laget også vil være tjent med at A-laget blir bedre. Noen må også finne opp kruttet, sier Lien.
Han håper Arbeiderpartiet lar være å avvise forslaget på prinsipielt grunnlag.
– Tidligere har Ap sagt at de uttaler seg mot forslag fra oss fordi vi vil ha private skoler. Vi synes strengt tatt ikke det er så viktig hvem som eier skolene, og fylkeskommunene må gjerne drive dem. Det viktigste er at staten tar finansieringsansvaret over statsbudsjettet, på samme måte som for idrettsskolene. En slik post vil også gjøre det mulig å stille krav til skolene om nasjonale, ikke fylkeskommunale opptak, sier Lien.
Frp-representanten skisserer flere mulige løsninger, men poengterer at detaljene eventuelt må utredes i etterkant. Enten spesialklasser i matte, fysikk, kjemi og biologi på hver av de fire superskolene eller at skolene har ansvar for ett fag hver.
I byene
Det Høyre-initierte Underdal-utvalget foreslo egne realfagsskoler i 2008. Høyre foreslo dette i Stortinget sammen med resten av opposisjonen, men fikk ikke flertall.
– Vi går inn for egne realfagsskoler og stiller oss derfor bak dette forslaget. Men vi vil ikke at skolene skal være eid av staten, men heller av fylkeskommunene, sier Høyre-leder Erna Solberg.
– Hvor mange skoler vil dere ha?
– FrP går for langt når de vil ha færre enn fire slike skoler. Vi ser for oss at realfagsskoler kan etableres i de større byene i flere fylker. I første omgang tror jeg Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er byer for slike skoler, sier Solberg.
Hun viser til at det allerede i dag eksisterer flere skoler med utvidet tilbud i realfag, deriblant ved Ullern videregående skole i Oslo.
Lite imponert
Opposisjonen forsøker ofte å gjøre avstanden mellom egen politikk og den sittende regjeringens politikk størst mulig. Den sittende regjering forsøker på sin side å redusere denne avstanden for å ta luven av opposisjonens argumenter.
Lisbeth Rugvedt (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier det slik:
– Jeg synes Fremskrittspartiet her slår inn åpne dører. Det er bred politisk enighet om at vi må styrke realfagssatsningen i dagens skole. Vi har eksempler på slike satsinger både på Ullern, Sotra og Drammen videregående skoler, sier Lisbeth Rugvedt (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hun legger til:
– Hvis dette er alt høyresiden har å komme med for å øke realfagskompetansen, er jeg lite imponert, sier statssekretæren. Hun har derimot ingen sans for at staten skal drive slike skoler:
– Det er ikke nødvendig at staten har ansvaret for slike skoler. Fylkeskommunene ivaretar denne jobben utmerket, sier Rugtvedt.
