Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil fri seg fra stempelet som bremsekloss i energipolitikken.
Mer vannkraft
Direktør Janne Sollie varsler nå en mer positiv holdning i synet på større vannkraftutbygginger og hva som er akseptable inngrep i norsk natur.
Samtidig ønsker direktoratet en tydelig rolle i arbeidet med å innfri EUs fornybardirektiv.
For første gang sier direktøren offentlig at direktoratet sannsynligvis vil komme til å uttale seg positivt til større vannkraftutbygginger.
Vil koste natur
– Vi er villig til å diskutere etablering av større vannkraftanlegg. Vi skjønner at det vil koste norsk natur å innfri fornybardirektivet, og vi ønsker at det skal koste så lite som mulig. Derfor melder vi oss på som en konstruktiv kunnskapsleverandør, vi vil være med å finne til de samfunnsmessig sett optimale løsningene, sier Sollie til Teknisk Ukeblad.
Bakteppet for de nye tonene fra DN er det kommende norsk-svenske markedet for elsertifikater, som skal gi 26,4 TWh fornybar energi, samt EUs fornybardirektiv som pålegger Norge å øke fornybarandelen til 67,5 prosent. Det fordrer blant annet økt kraftproduksjon.
Sollie har klare synspunkter på hva slags kraftutbygging DN foretrekker, nå som målene er endelige.
Les også: NVE varsler ny konsesjonskø
Heller stort enn smått
– De gode kraftprosjektene er de som gir mange kilowattimer og lite naturskade. Vår erfaring er at vindkraft og småkraft gir lite kraft og mye naturødeleggelser. Derfor vil vi heller diskutere større vannkraftanlegg. Med moderne vilkår og moderne utbygging kan dette bli mye mer gunstig enn mange små anlegg, som i tillegg krever mye infrastruktur i form av veier og kraftlinjer, sier Sollie.
– Hva med helt nye vannkraftverk?
– Det må nødvendigvis blir noe nybygg. Vi klarer ikke ta inn de prosentene som er satt som fornybarmål bare ved å energieffektivisere, og oppgradere eksisterende vannkraftanlegg. Men det er viktig at det bygges ut så skånsomt mulig, og den diskusjonen ønsker vi en arena for, sier Sollie.
Sier ikke hvor
Norge plikter å sende en nasjonal handlingsplan til EU for hvordan myndighetene planlegger å oppfylle 67,5 prosent fornybarandel.
Sollie ønsker at DN skal få en klar rolle i arbeidet med handlingsplanen, og vil at Norges vassdrags- og energidirektorat inviterer dem med, med klart mandat fra Olje- og energidepartementet.
– Hvor store vannkraftutbygginger vil dere si ja til, og i hvilke områder bør kraftverkene ligge?
– Det er for tidlig å si. Det blir også feil å kommentere hvor stort og i hvilke områder på dette tidspunktet, det vil bare parkere diskusjonen, sier Sollie.
Les også: Vil ha mer kraft fra peltonturbinene
– Energieffektivisering blir overflødig
Ingen bremsekloss
For energisektoren oppleves DN ofte som en bremsekloss i arbeidet med planleggingen av energianlegg og ikke minst i konsesjonsarbeidet, hvor direktoratet har uttalelsesrett.
Sollie lover at DN ikke skal oppleves som en sinke for energimyndighetene.
– Vi lover at vi ikke skal forpurre eller forsinke prosessene. Vi skal være tydelige og komme med vår kunnskap kjapt. Å si at man ikke vil ha oss med fordi det fører til forsinkelser, skal ikke være et godt argument. Vi må med for å få fram gode kraftprosjekter som kan stå seg for ettertiden, sier Sollie.
– Bør se på Vefsna-planene på nytt
BI-professor og energihistoriker Lars Thue mener det er naturlig å se på planene om vannkraftutbygging i Vefsna på nytt.
Statkraft skrinla planene om det store vannkraftprosjektet i 2005, etter at den rødgrønne regjeringen ga signaler om vern av Vefsna-vassdraget.
Statkraft hadde da brukt sju år og 30 millioner kroner på planleggingen av vannkraftverket. En utbygging kunne gitt over 1 TWh i årlig produksjon.
– Ikke indrefilet
– Jeg mener som Frp, det hadde vært veldig spennende å ta opp disse planene igjen. Jeg mener den ikke berører indrefileten i norsk natur, og det er den utbyggingen som gir mest kraft kombinert med lite skader på natur og miljø, sier Thue.
Han tolker DNs nye toner som en instans som har fått kniven på strupen.
– De har havnet i en situasjon hvor valgmulighetene er snevret inn. De er i en klemt situasjon og må velge mellom to onder, mener Thue.
Småkraftforeningen raser mot Sollie:
