– Det er altfor mange prisområder, og markedet fragmenteres slik at vi får tilgang til færre tilbydere. Risikoen øker når industriens egenproduksjon og forbruk havner i ulike områder, samtidig som mulighetene for sikringshandel svekkes, sier Longva til Teknisk Ukeblad, etter å ha tatt opp temaet på en Montel-konferanse onsdag.
Longva er assisterende direktør med ansvar for utvikling av Hydros standpunkter innenfor europeisk energipolitikk.
Han er misfornøyd med at de nasjonale landegrensene styrer inndelingen av prisområder.
.jpg)
– Inndelingen i prisområder er begrunnet med at det er flaskehalser i nettet, men dagens inndeling er finere enn nødvendig. Norden har et felles strømmarked, og prisområdene burde legges slik at de fremmer effektiviteten i hele markedet, uavhengig av de nasjonale grensene, sier han.
I Norge er det i dag fem prisområder. Se kart over dagens prisområder her.
– Vi trenger en fundamental revurdering av prisområdene. Prisområdene må bli større, og de må legges på tvers av landegrensene slik at de avspeiler de fysiske forholdene i nettet på en bedre måte. Handelen med finansielle produkter knyttet til dagens små soner vil aldri bli særlig likvid, sier Longva.
Les også: Statnett håvet inn på prisforskjeller
Enig Nasdaq-sjef
Sjefen for den finansielle kraftbørsen Nasdaq OMX Commodities, Geir Reigstad, holdt innlegg på Montel-konferansen, og han sa seg enig med Longva.
– Man bør bestrebe seg på å få til færre prisområder. Da blir det lettere å gjøre sikringshandel. Så jeg er enig med Longva, sier Reigstad til Teknisk Ukeblad.
Longva tror utviklingen vil gå mot færre prisområder i Norden.
– Oppdelingen i Sverige vil føre til at prisene i hele den nordlige delen av markedet vil bli forholdsvis like og de laveste i Norden. Prisene helt sør i Sverige og i Danmark vil være høyest, og ligge nærmest prisene på kontinentet, sier Longva.
Les også: Skor seg på dyr strøm
Tre prisområder
Han har en visjon om at det om noen få år kun vil være tre prisområder i Norden. Den ene vil omfatte Midt- og Nord-Norge, de to nordligste prisområdene i Sverige og hele Finland.
Longva mener det ikke er noen flaskehalser der som rettferdiggjør en ytterligere oppsplitting av dette området i flere prisområder.
Den andre prissonen vil omfatte alle de sørnorske prisområdene og det tredje prisområdet i Sverige, mens den tredje prissonen vil omfatte Sør-Sverige og Danmark.
Han sier at det vil føre til noe mer motkjøp enn det ville blitt med flere prisområder.
– Men fordelen vil være veldig stor, nemlig at det vil være mulig å få sterkere konkurranse og en likvid krafthandel i den nordligste sonen til tross for det problemet en har med dominerende aktører i alle tre land, sier Longva.
Han ser for seg at prisområdene skal være relativt permanente, og at de ikke kan endres på kort varsel slik Statnett kan gjøre i Norge i dag.
Samtidig ser han for seg at det skal være like mange anbudsområder som i dag, eller enda flere, slik at det blir mulig å regne ut den faktiske kraftflyten på en effektiv måte.
Les også: Gir Norge elspot-støtte
Vil ha likviditet
Større prisområder vil øke mulighetene for å få en likvid forwardpris. Han mener logikken i integrasjonen av de europeiske kraftmarkedene innebærer større prisområder.
I dag kan kraftforbrukerne gjøre sikringshandel ved å kjøpe kraft i fremtiden. Men kontraktene tar utgangspunkt i systemprisen, en slags “gjennomsnittspris” for hele Norden. Prisen i de enkelte prisområdene kan bli en helt annen enn systemprisen.
Det finnes riktignok såkalte “Contracts for differences” (CfD), men dette markedet er ikke likvid, og fungerer ikke i det hele tatt i Norge, ifølge Longva. Det er også en fare for at det slutter å fungere for Sverige når markedet der deles opp.
– Store prissoner gir derimot grunnlag for en likvid forwardpris i de enkelte prisområdene, og det gjør det langt enklere for industrien å planlegge produksjonen ut fra de reelle kostnadene, sier Longva.
Les også: – Ødeleggende for markedet
Effektiv drift
Han påpeker også at uten god likviditet klarer ikke produsentene å styre kraftverkene sine effektivt, siden verdien på vannet i magasinene bestemmes av forwardprisen.
– I et fragmentert marked er det nesten umulig å ha gode vannverdier, sier Longva.
– Hvorfor tror du ikke slike grenseoverskridende prisområder er på plass allerede?
– Det forutsetter et samarbeid mellom systemoperatørene [Statnett, Svenska Kraftnät, Fingrid og Energinet.dk], både finansielt og operasjonelt, som er langt mer omfattende enn i dag. Når et slikt samarbeid er på plass, kan de nye prissonene innføres, sier Longva.
Les også:
Ingen sammenslåing
– Forutsetter det en sammenslåing av systemoperatører, som den norske regjeringen er mot?
– Nei. Du kan bare tenke deg hvor komplisert det blir med felles eierskap i nettet, felles tariffering og omfattende overnasjonal styring. Det er helt unødvendig. Vi har tidligere foreslått å ha en tynn organisasjon som driver med nettplanlegging, har det overordnede ansvaret for driften og som fungerer som en felles finansieringspool, sier Longva.
