11 vannregioner er i full gang med arbeidet med tiltaks- og forvaltningsplaner for alle norske vassdrag i henhold til vannforskriften, som er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet).
Vannplaner
Hver vannregion skal utarbeide helhetlige forvaltningsplan med miljømål, og tiltaksprogrammer med miljøforbedrende tiltak for vannforekomster der hvor miljøtilstanden ikke er god.
– Dette er et riktig og viktig arbeid som næringen ønsker å delta i, forsikrer Hans Erik Horn, direktør i Energi Norge.
Frykter sjablonggebyr
Bransjeorganisasjonen for kraftnæringen er derimot kritisk til at enkelte kommuner har foreslått finansieringsmodeller som innebærer finanserigsstøtte fra kraftselskap til å bygge et forvaltningsapparat for å utføre dette arbeidet.
– Konkrete enkelt pålegg er greit. Det får vi allerede av NVE, men ikke et sjablonggebyr som går til alle som disponerer et elvestrekke, sier Horn til Teknisk Ukeblad.
Forurenser betaler
I et brev til Direktoratet for naturforvaltning (DN) reagerer Energi Norge på at flere fremstiller det som det foreligger en forpliktelse til å bidra økonomisk til å bygge et forvaltningsapparat med referanse til prinsippet om at “forurenser betaler” slik dette er nedfelt i vannforskriften og i naturmangfoldloven.
– Energi Norge kan ikke se at det finnes hjemmel for å kreve slike bidrag, sier Horn.
– Uryddig
Kraftnæringens organisasjon mener at det vil gi en uryddig rollefordeling hvis forvaltningen gjør seg avhengig av økonomiske bidrag fra tiltakshaverne for å kunne ivareta sitt forvaltningsansvar i forhold til vedtatte forpliktelser.
Relevant
I et svarbrev til Energi Norge skriver DN at de anser at finanseringen av det nye forvaltningsapparatet i utgangspunktet til å være en myndighetsoppgave, der aktuelle myndigheter bidrar inn i et spleiselag.
Det betyr derimot ikke at prinsippet om at “forurenser betaler” ikke er relevant i overvåkningsarbeid, mener DN.
– Det finnes flere typer overvåkning av vannmiljøet. Når man snakker om generell overvåkning av vannmiljøets tilstand er det en offentlig oppgave. Det er også en offentlig oppgave når man er usikker på hvem som har forårsaket problemet, men ikke når man rimelig klart kan fastslå hvem som er problemeier, sier Anders Iversen, prosjektleder for helhetlig vannforvaltning i DN.
– Har ansvar
DN mener da at finansieringen da må ivaretas av de som har ansvaret for påvirkningene og gjennomføringen av miljøtiltakene, i tråd med prinsippet om at påvirker betaler.
– Det å følge opp om tiltakene fungerer, er en naturlig del av tiltaksgjennomføringen. Utgiftene må de som har forårsaket problemene dekke.
