Stortinget har bestemt at det ved store ombygginger skal vurderes å bruke kraft fra land framfor gassturbiner. Men Conocophillips og BP som skal investere flere titalls milliarder på Ekofisk og Ula vil ikke undersøke dette nærmere.
– Konklusjonene i vår ”screening”-studie forsvarer i seg selv ikke at vi går videre med ingeniørstudier. Kostnadene for CO2-reduksjon blir svært høye og ligger signifikant over CO2-kostnadene, slås det fast i et brev fra administrerende direktør i ConocoPhillips Norge, Steinar Våge, til Oljedirektoratet.
Krever elektrifisering
Bellona reagerer sterkt på oljeselskapenes argumentasjon.
– Det er ikke snakk om høye kostnader i forhold til alle de milliardene som skal investeres. Derfor må Oljedirektoratet kreve at feltene elektrifiseres.
Pressetalsmann i Oljedirektoratet, Bjørn Rasen, sier til Teknisk Ukeblad at muligheten for elektrifisering blir en del av vurderingen når søknadene til selskapene behandles. Han kan verken bekrefte eller utelukke at det blir et krav om dette.
Dyrt tiltak
Hvis selskapene får gjennomslag for sine argumenter blir det trolig ikke elektrifisering på noen eksisterende plattformer på norsk sokkel. I Klimakur-rapporten som kom tidligere i år slås det fast at det er nettopp på disse prosjektene det er rimeligst med elektrifisering.
Ved å bruke kraft fra land blir utslippene redusert med 420 000 tonn CO2, men det vil koste 1350 kroner per tonn. Det er dermed dobbelt så dyrt for selskapene å elektrifisere enn å betale CO2-avgift og kvoter.
Usikkert kraftbehov
Konklusjonene i ConocoPhillips og BP sin forhåndstudie viser at produksjonslisens 018 på Ekofisk har et begrenset kraftbehov på 7MW fram til 2016. Etter dette er behovet usikkert, først og fremst avhengig av hva som skjer med Tommeliten og Tor-utbyggingene. Ula har et kraftbehov på 40 MW i 2014.
Informasjonssjef i ConocoPhillips, Stig Kvendseth, er forsiktig med å uttale seg om saken.
– Det pågår interne studier og disse vil bli ført videre. Utover det ønsker vi ikke å kommentere saken.
