Massivtreelementer laget av sitkagran kan snart komme på det norske markedet. Produsenten, Massiv Lust, har allerede funnet et mulig pilotprosjekt i regi av Futurbuilt på Furuset i Oslo.
Det er nå søkt om midler fra Innovasjon Norge til å utvikle elementene. Eller rettere sagt, til å dokumentere dem.
– Vi antar at sitka kan limes som vanlig gran, men det må dokumenteres, sier rådgiver Thomas Orskaug på Treteknisk.
Les også: Vil at ungdomsboliger i massivtre skal bli de mest energigjerrige i Oslo
Like sterk som norsk gran
Sitkagran ble tidligere blant annret brukt i flyindustrien på grunn av høy styrke i forhold til vekten. Norsk sitka er ikke like sterk.
– Mekanisk vil jeg sidestille den med norsk gran. På Vestlandet vokser den fort, det gir ikke optimal styrke, sier Orskaug.
Han leder prosjektet bestående av en samling skogselskaper, et sagbruk og massivtreprodusenten Massiv Lust i Luster.
Orskaug forteller at de også vil se på blandingsprodukter av vanlig norsk gran og sitkagran. Det ansees noe lettere å få god overflatebehandling på norsk gran. Derfor kan en kjerne av sitka og overflater av norsk gran være aktuelt.
– Det er jo en kjemperessurs der ute, det hadde vært moro å få til noe, spesielt siden sitka har fått så mye pepper i mediene, sier Orskaug.
Les også: Norge er en sinke i trebruk
Hets mot sitkagran
– Uttrykk som monstergran er brukt. Jeg kaller det hets, sier seniorforsker Peder Gjerdrum i forskningsinstituttet Skog og landskap på Ås.
Han peker på at den systematiske plantingen av sitkagran skjedde med aktiv medvirkning fra norske myndigheter.
Nå er det hovedsakelig to argumenter som står sterkt, ifølge Gjerdrum. Det er en motstand mot fremmede arter. Så er det sterk skepsis til at store deler av Vestlandet gror igjen og at landskapet forandrer karakter.
Sitkagran står på svartelisten over fremmede arter med svært høy risiko i Artsdatabanken.
– Men vi må ikke glemme at det tar opp mot 80 år før skogen er hogstmoden. Hetsen har ført til at noen har begynt å hogge for tidlig, det er først nå den begynner å bli hogstmoden, sier Gjerdrum.
Les også: Norges høyeste trehus blir studentboliger
Flere vil komme etter
Det er anslagvis 500.000 dekar sitkagran langs norskekysten. Snart kan den ende som bærekonstruksjon i norske bygg.
– Jeg tenker at hvis dette lykkes så vil nok flere komme etter, kanskje kommer det en ny norsk produsent av massivtre, sier Orskaug.
Han har jobbet med massivtre i ti år og har observert en økning fra år til, med unntak av en liten dipp i 2009/10.
Gitt at søknaden til Innovasjon Norge går gjennom må det først tas ut virke, så må det gjennom nødvendige prosesser til Treteknisk mottar elementer for testing.
– Så skaffer vi et grunnlag for teknisk godkjenning hos Sintef, meg bekjent er det ingen som har laget massivtreelementer av sitka tidligere, sier Orskaug.
Les også: «Arkitektonisk kvalitet er abstrakt og kan ikke styres med regler»
Ber om avslutning
Innovasjon Norge har ennå ikke bestemt seg for hvordan de stiller seg til søknaden.
– Jeg tror det er et bra prosjekt. Vi har flere prosjekter sammen med Massiv Lust, det er et selskap vi tror på. Men nå må de etter hvert avslutte noe og begynne å tjene penger, sier Halvor Flatland, direktør i Innovasjon Norge i Sogn og Fjordane.
Ut over det avviser han å kommentere søknaden som skal få opp bruken av sitkagran i Norge.
I Massiv Lust har Jørgen Tycho stor tro på den utskjelte sitkagranen. Men han våger ikke anslå noe omfang.
– Det avhenger av markedet og av prisen vi må betale for sitkagran. Jeg tror dette kan bli stort. Men først må vi få til en produksjonslinje som fungerer. Gran til bruk i massivtreelementer må tørkes mer ned enn vanlig trelast og det er det få norske sagbruk som er villig til, eller har utstyr til.
Les også:
Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget
