– Nå har man tatt bort en veldig stor usikkerhetsfaktor, sier Jens Thomassen i det britiske investeringsfondet HG Capital til Teknisk Ukeblad.
Investerer i vind
Fondet han jobber for investerer penger for amerikanske og britiske pensjonsfond, og forvalter hele 500 millioner euro innen fornybar energi. Til nå har de hovedsakelig investert i Sverige, Storbritannia og Spania.
Fondet støtter totalt 140 megawatt (MW) vindkraft i Sverige. Og når elsertifikatene kommer kan Norge få en større del av kaka.
– Når da?
– Så snart loven er vedtatt, sier Thomassen.

Ser et lovende marked
De siste årene er det bygget ut en del småkraft i Norge, men mange prosjekter er fortsatt ulønnsomme.


Til tross for milliardstøtte fra Enova er det knapt bygget nye vindparker, og fortsatt ligger Norge milevis unna det ti år gamle målet om 3 TWh i løpet av 2010.
Med elsertifikater fra 2012 får fornybarprodusentene rundt 25 øre ekstra per produsert kilowattime. Det gjør mange marginale prosjekter lønnsomme.
– Nå vet vi hva som skjer, og det er veldig bra. Det kan også være veldig positivt hvis man får et mer stabilt marked. Sertifikatprisene har svingt veldig mye. De ligger i dag på 240 kroner per sertifikat, men de har vært helt oppe i 425 kroner og helt nede i 150 kroner de siste årene. Nå får vi et større marked med flere aktører og flere prosjekter. Man får mer forutsigbarhet på prisene og mindre variasjoner, sier Thomassen.
– Hvilket potensial ser dere framover?
– Det er mange prosjekter i Norge som har vært under utvikling over tid. Det er forløsende at det nå finnes et marked. Prosjektene må stå på egne ben, men nå har vi i alle fall et marked for fornybar energi hvis denne loven blir vedtatt. Bank i bordet, sier Thomassen.
– En stabil sektor


– Hvorfor investerer HG Capital i akkurat fornybar energi?
– Dette er infrastrukturprosjekter med mindre volatilitet enn andre bransjer. Vi ser et marked med stor støtte nasjonalt og på EU-nivå. Teamet mitt kommer fra kraftbransjen. Det er behov for å modernisere kraftbransjen og fase inn fornybar energi, og dette kan redusere kostnadene og gjøre det konkurransedyktig med kull- og gasskraft. Dette er en stabil og forutsigbar sektor, sier Thomassen.
– Det har vel ikke akkurat vært en veldig stabil støtte til fornybar energi her i landet?
– Det er også derfor vi ikke har investert i Norge til nå. Men nå kan også Norge bli veldig interessant, sier han.
Les også: Svensk frykt for sertifikatsamarbeid