Det er ikke ofte det kommer en vitenskapsmann til Norge for å holde foredrag hvor hele Edderkoppen teater blir overtegnet, og 75 blir stående på venteliste.
Men 600 kom inn. Og Kongen. Og Teknisk Ukeblad.
Genomet kjent
Æresgjesten, som direktør i Bioteknologinemnda, Sissel Rogne, har arbeidet med å få til Norge i fire år, var ingen ringere enn John Craig Venter.
Mannen som sto bak sekvenseringen av det menneskelige genom, og som nå tar mål av seg å løse klimautfordringene.
Og som vitenskapsminister Tora Aasland sa i sin innledning: Ingen person på jorden kjenner seg selv bedre enn Craig Venter.
Han var det første mennesket som har fått sitt personlige genom sekvensert.
Omvei til toppen
Craig Venter har på ingen måte gått den rake vei til vitenskapens trone.
– Jeg er et typisk eksempel på en som blomstret sent og derfor er jeg opptatt av at vi legger til rette for alle de som ikke følger de vanlige reglene i samfunnet til en akademisk løpebane, sier han.
Selv var Venter mest interessert i surfing, og han gjorde det slett ikke særlig bra på ungdomskole og gymnas.
Så vervet han seg i marinen og deltok i Vietnamkrigen. Det var først etter denne erfaringen han begynte å studere og fikk sin Bachelor of Science fra College of San Mateo i California i 1972.
Derfra gikk han videre og fikk sin doktorgrad i fysiologi og farmakologi ved University of California i San Diego i 1975.
Så fulgte mange år som forsker ved ulike institusjoner, mens han ladet opp med de store ideene han er blitt så kjent for.
Dyrt prosjekt
Det var i 2000 verden for alvor ble oppmerksom på Venter.
Året før hadde han gjennom selskapet sitt Celera Genomics på privat grunnlag tatt opp konkurransen med gigantprosjektet «The Human Genome Project».
De hadde holdt på i nesten 10 år for å kartlegge den menneskelige arvemassen og en rekke universiteter var involvert i gigantprosjektet, som i starten var beregnet til tre milliarder dollar, men som til slutt kostet fem.
Venter angrep problemstillingen med en helt annen teknologi som han kaller «shotgun sequencing»”.
Deler opp
Metoden går ut på å dele opp de lange DNA-kjedene i arvemassen i et enormt antall biter som så sekvenseres og deretter bruke datakraft til å sette dem sammen riktig.
– I stedet for å la en sekvenseringsmaskin gjøre jobben, lot vi to jobbe i parallell og på slutten av prosjektet brukte vi 300 maskiner. Vi startet i august 1999 og hadde det første utkastet klart etter ni måneder. Det gjorde at vi kom først i mål og vi brukte bare 300 millioner dollar på jobben. Mye av kostnadene var knyttet til kjøp av store superdatamaskiner, men i dag er datakraften vi brukte latterlig mye billigere enn den gangen, sier Venter.
For å få bygget den genetiske variasjonen inn i den første modellen, brukte Celera gener fra fem ulike mennesker av ulike raser.
– I dag vet vi, blant annet fordi mitt eget genom er sekvensert og lagt ut på nettet , at vi er mer forskjellige enn vi har trodd. Mennesker er mellom en og tre prosent forskjellige i arvemassen. På mitt eget genom kan jeg se at jeg har gener som ellers er utbredt i sjimpanser og rhesusaper. Kanskje det er noe i det nobelprisvinner James Watson sa, at dette arbeidet kan gjøres av apekatter, spøker Venter.
Genmedisin
Et av genene hans viser for eksempel at han forbrenner koffein og ulike medisiner raskere enn andre, og derfor trenger større doser enn vanlig.
– Jeg tar også statiner fordi genene mine viser at jeg har litt forhøyet risiko for å få hjerteinfarkt. Dette er slike resultater som jeg tror kommer til å bli veldig nyttige i fremtiden. Vi kommer neppe til å designe medisiner til enkeltindividet med det første, men heller bruke kunnskap om egne gener til å finne de riktige medisinene og doseringene, og til å tilpasse livsstil og kosthold til de genetiske risiki som ligger i det enkelte individ. Det er ikke lenge til vi kan sekvensere et menneskes genom for noen tusen dollar og det vil bli billigere etter hvert som etterspørselen øker.
Digital biologi
– De selskapene jeg har startet, har bidratt til å digitalisere biologien. Vi har tatt naturens byggesteiner i form av basene A, T, G og C og uttrykt dem med datamaskinenes binære ett- og null-språk. Det vi vet er at DNA, som er bygget opp av de fire basene, bare er naturens egen programvare. Vi har oversikt over 20 millioner gener i dag og vi regner med at det kanskje finnes 100 millioner. Det er mye mer enn det vi trodde før, sier Venter.
Genene er fordelt på rundt 14.000 genfamilier.
– Mennesket har omkring 22-23 000 gener. Vi deler disse genene med mange andre dyr og planter. Det som er unikt med en art, er ikke så mye genene, men måten de er satt sammen på. Nå arbeider vi med å finne de riktige genene i naturen og sette dem sammen på en ny og hensiktsmessig måte som kan løse de enorme utfordringene som menneskene står overfor.
Seilte jorda rundt
Venters andre store lidenskap, utenom syntetisk genetikk, er seiling.
Og han har klart å kombinere de to tilsynelatende inkompatible hobbyene.
– For noen år siden tok jeg med meg noen medarbeidere og seilte jorda rundt i den 95 fot store seilbåten min, Sorcerer II. Vi hadde utstyrt den grundig for en vitenskapelig ekspedisjon og vi kombinerte en spennende tur med å ta biologiske prøver langs hele ruta. Vi tok prøver hver 200 nautiske mil (370 km) fordi det er omtrent den distansen du klarer å seile med en skikkelig båt hver dag. Selv om vi supplerte med noen prøver i ny og ne når vi måtte stoppe for å hale inn en og annen storfisk som vi fikk på kroken.
– Resultatet av ekspedisjonen var at vi fant overraskende mange nye ukjente gener. Bare rundt Bermuda fant vi en million nye i tillegg til 150 nye bakterier. Ekspedisjonen viste oss tydelig hvor mye genmateriale det er ute i naturen, og vi jobber nå for å samle mest mulig av dette. Vi henter opp prøver fra dype underjordiske vannlommer, fra Sydpolen og fra berggrunnen på kilometerdyp, sier Venter.
Les også: 10 teknologier for framtiden
Vil løse klimaproblemet
Venters store ønske er å bidra til å løse klimaproblemet, som han mener er den største utfordringen vi står overfor.
Og han har en plan.
– Vi er i den situasjon at det ikke er noen vei tilbake. Vi er hundre prosent avhengig av vitenskap og vi må bruke ny vitenskap for å løse de problemene som verden står ovenfor. For hundre år siden synes vi det var en fantastisk god ide å hente olje opp fra jorden for å frigjøre oss fra de minkende reservene av hvalolje. Nå der det mineraloljen som er problemet.
Venter mener vi må bruke vitenskap for å erstatte kull og olje, og at det ikke holder med de typene biodrivstoff vi har begynt med.
– Vi har behersket teknologi for å lage etanol i uminnelige tider, og det vi har gjort til nå er å skalere opp slik teknologi og basert den på sukker. Det er både lite effektivt og etisk uforsvarlig å gå omveien om verdifullt sukker fra matplanter for å lage drivstoff. Spesielt når vi tar i betraktning at antallet mennesker øker raskt, og at mange jordbruksområder vil ødelegges av tørke på grunn av klimaendinger.
Soldiesel
Løsningen hans er å bruke syntetisk biologi til å lage en organisme som kan produsere drivstoff direkte fra sollys og CO 2.
– Vi har en fantastisk energikilde i solen som sender oss en kontinuerlig energistrøm på 120 000 TW. Plantene bruker jo solenergi og CO 2 for å lage energi, men kan vi hoppe over fotosyntesen kan vi gjøre dette mye mer effektivt. Vi tror vi nærmer oss metoder som er økonomiske, og vi håper å demonstrere det i løpet av et år eller to. Likevel ser vi at det er ytterligere rom for en ti til hundre ganger forbedring. Får vi til det, blir dette rett og lett den billigste måten å lage drivstoff på. Håpet er altså å konkurrere ut dagens oljeindustri med det vi kaller fjerde generasjons biodrivstoff, sier Venter.
Sikkerhet
Mange synes dette høres risikabelt ut og spør seg hva som vil skje dersom slike organismer slipper ut i naturen.
– Slike organismer kan bare leve i kontrollerte systemer. Det har vi lang erfaring med, og det er også mulig å legge ulike former for selvmordsgener inn i organismene for å øke sikkerheten. Det er andre teknikker jeg synes representerer større fare. I dag er det mange som ønsker å bruke rekombinant DNA-teknologi for å lage nye algetyper som kan dyrkes i bassenger for å produsere biomasse til energiformål. Husk at algene står for den største delen av oksygenproduksjonen på jorden og vi bør ikke eksperimentere med noe så viktig som luften vi puster i.
Konvertere kull
Men Venter vil ikke stoppe med bensin og diesel. Han og forskerne hans ser på hvordan de kan utnytte oljeproduserende vekster mye bedre, og på bakteriene i rotsystemer som kan ha potensial til å kunne erstatte vanlig kunstgjødsel.
De arbeider også med hvordan de kan bruke mikroorganismer til å konvertere kullforekomter til metangass der de ligger.
– Så kan vi brenne gassen i gasskraftverk med CO2 -rensing. For vi kommer til å trenge mye CO2 hvis vi skal tilfredsstille behovet for bensin og diesel. De samme teknikkene kan vi bruke i produksjon av medisiner og vaksiner. En av de store utfordringene er å lage vaksiner fort nok til å henge med de virusene som muterer veldig raskt ute i naturen. Skulle vi bli rammet av det samme viruset som skapte spanskesyken i 1918, ville vi komme alt for sent i gang med dagens metoder, sier Venter.
