Da Byggenæringens Landsforening ble opprettet for 12 år siden, sto konsernsjefen i Veidekke, Terje Venold, sentralt i prosessen. Nå vil han erstatte både BNL og de øvrige organisasjonene i bygg, anleggs og eiendomsnæringen (BAE) med en helt ny felles organisasjon som skal kunne samle alle.
– Mitt øverste mål er å skape en felles organisasjon for hele BAE-næringen. Vi har så mye glede av å stå sammen både næringspolitisk og på arbeidsgiversiden. De bransjespesifikke problemstillingene kan vi løse gjennom å ha bransjeutvalg, gjerne mange bransjeutvalg.
22 ulike organisasjoner
I dag er bygge- og anleggsnæringen organisert gjennom Byggenæringens Landsforening, Norsk Teknologi, Maskinentreprenørenes Forening, Rådgivende Ingeniørers Forening og Arkitektbedriftene. BNL alene har 15 bransjeforeninger, pluss en fellesgruppe for de uten egen forening. Norsk Teknologi består av fire bransjeforeninger. Dermed består næringen av 22 forskjellige organisasjoner som likevel ikke klarer å samle mer enn deler av næringen.
– Vil du da at de øvrige går inn i BNL?
– BNL er jo allerede en paraplyorganisasjon, så det kan gjøres. Men det aller beste er å skape noe helt nytt, det ville være den optimale løsningen. Jeg håper dette kan bidra til å skape en diskusjon om organiseringen av næringen i en felles organisasjon. Når jeg ser hva BNL har fått til gjennom 12 år og tenker på at vi har langt mer som forener oss enn som splitter oss, er jeg overbevist om at vi må gå den veien. Det har vært et klart ønske fra meg allerede da vi etablerte BNL å komme lenger i å forene næringen.
Venold er klar over at ikke alle vil være enige med ham i at det er behov for en sterk felles organisasjon.
– Først kommer alle særinteressene på banen. Jeg tror det er noen myter og fordommer om at vi har så forskjellige interesser og mange frykter å drukne i et stort system. Men vi må begynne å fokusere hva vi kan oppnå, ikke bare hva vi ikke kan gjøre. Jeg har stor respekt for at det krever god organisatorisk behandling, men vi må alle være villige til å gi noe. Så er jeg overbevist om at vi alle vinner mer enn vi taper. En ny organisasjon bør være på plass om tre til fire år.
Blåruss
For mange ingeniører smaker ordet blåruss litt dårlig. De bruker det ofte om siviløkonomer, og det uttales gjerne i en litt nedlatende tone. Terje Venold er blåruss. Men det finnes knapt noen ingeniør eller sivilingeniør som tenker om ham slik ingeniører vanligvis tenker om blåruss. Det er ikke så rart – innerst inne drømmer Venold om å være sivilingeniør.
– I mitt neste liv skal jeg bli bygningsingeniør, og så håper jeg at noe av erfaringene mine som økonom blir hengende igjen. Jeg er svært teknisk interessert, ønsket mitt var å komme inn på NTH i Trondheim, men karakterene mine var for dårlige.
I stedet ble det forkurs på BI med påfølgende siviløkonomstudier. Den første jobben fikk han hos Rolf Skår i Norsk Data. Der lærte han kunsten å håndtere teknologene.
– Da var vi kun to økonomer. Vi måtte kommunisere med dem slik at de forsto de økonomiske sammenhengene, men er du i en ingeniørtung bedrift må du evne og kommunisere med dem på deres premisser.
Så begynte Terje Venold i Veidekke i 1981, først som økonomisjef. I 1989 ble han spurt om å overta lederstolen og takket ja. Nå er han landets lengst sittende administrerende direktør i et børsnotert aksjeselskap og kun den tredje administrerende direktør i Veidekke etter 2. verdenskrig.
– Jeg ble overrasket da forespørselen kom siden Veidekke er et så ingeniørtungt selskap.
I dag kan han vise til en gjennomsnittlig avkastning på 17,3 prosent hvert eneste år. Det er det beste resultatet for noe selskap som har vært på børsen gjennom disse 24 årene. Men det krever sitt å lede en organisasjon med 6000 ansatte i Norge, Sverige og Danmark.
– Når du sitter som leder i et så stort selskap, kommer du ikke utenom å være tilgjengelig 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Jeg er veldig opptatt av å få andre impulser og da er familien det viktigste. Hobbyer av tidkrevende karakter som golf, fluefiske eller jakt er ikke aktuelt – i hvert fall ikke hvis ikke ledsager kan være med. Så synes jeg litt for synd på dyrene til å kunne skyte dem.
Det er ikke tilfeldig at Terje Venold legger mye vekt på å ha tid igjen til familien.
– Jeg vokste opp på Fagerborg i Oslo, min far var grosserer og mye borte. Jeg bestemte meg allerede som barn at når jeg fikk familie, skulle jeg være tilgjengelig.
Kollaps i sakte film
Kommunalminister Liv Signe Navarsete har startet arbeidet med en stortingsmelding om bygningspolitikk. Selv etter 24 år som konsernsjef i Veidekke har ikke Venold kunnet lese og vurdere hva politikere mener om og forventer av byggenæringen med konsernsjefbrillene på. Den siste ble presentert av Arne Rettedal i 1985. Nå får han snart muligheten, og forventningene er klare.
– Jeg håper at den stortingsmeldingen vil synliggjøre betydningen BAE-næringen har for verdiskapingen i landet. Vi legger grunnlaget for alt annet gjennom boliger, infrastruktur, fabrikker og så videre. Så må den tydeliggjøre betydningen av å ivareta det vi har. Å se på offentlige bygg og anlegg i dag er som å se på en kollaps i sakte film.
Som mange av sine kolleger og konkurrenter er også Terje Venold oppgitt over manglende bestillerkompetanse i offentlig sektor.
Offentlig privat samarbeid
– En privat byggherre sørger for å ha god bestillerkompetanse, så utvikler vi gjerne jobben i samarbeid. Men ser vi på offentlige prosjekter, for eksempel en skole, er det et detaljnivå som er helt unødvendig og som det er brukt mye tid og penger på. De offentlige kundene er fryktelig redde for å gjøre feil. Her ligger en kjempemulighet for det offentlige, de kjøper jo for mer enn 100 milliarder kroner hvert år.
Venold mener at offentlig-privat-samarbeid, OPS, vil bidra til å løse dette.
– De utførende og rådgiverne kunne i samarbeid løst mange av de problemene vi har i dag ved å få en mer helhetlig gjennomføring av prosjektene. OPS gir smidigere og raskere gjennomføring og opp mot halvering av byggetiden. Både Statens vegvesen og vi har bygget betydelig kompetanse på OPS, men uten nye prosjekter forsvinner denne bestillerkompetansen
Kompetanse
Videre ønsker han seg politiske innspill på kompetansesiden, forskning og utvikling fra politikerne.
– I løpet av de siste 30 årene har byggenæringen økt omsetningen i faste kroner med 60 prosent. Det er ingenting som tilsier at vi ikke fortsatt skal være i en vekstnæring. Vi lever lengre, vi blir flere og det pågår en urbanisering. I tillegg står vi foran enorme oppgaver innen miljø. Derfor er det viktig at kompetanse, både utvikling og vedlikehold av kompetanse, blir en del av stortingsmeldingen.
Dette siste innspillet til politikerne er mer enn lettvint synsing. Venold har selv erfart hvor viktig det er.
– Den desidert dårligste beslutningen jeg har tatt som leder var i 1990 da vi bestemte at vi ikke skulle ta inn nyutdannede ingeniører og sivilingeniører. Vi gjorde det ikke, konkurrentene våre gjorde det ikke og resultatet ble at byggstudiene ganske raskt gikk fra å være et av de vanskeligste å komme inn på til å bli fullstendig åpent.
Kundefokusert
Fremover ser Venold en byggenæring som gradvis utvikler seg mot å bli mer kundefokusert og kommersialisert.
– Da vi hadde den forrige finansuroen på 90-tallet, var byggenæringen en ikke-næring i samfunnsdebatten. Nå ser vi at byggenæringen har vært et instrument for myndighetene til å komme gjennom krisen. Vi har fått en helt annen forståelse. Jeg ser også en tydelig profesjonalisering og kommersialisering av næringen. Byggenæringen vil bli en langt mer kundeorientert næring og det vil bli viktigere å levere rett kvalitet til rett tid på en kosteffektiv måte.
– Så må jeg få ta opp HMS. Det har jeg brent for i 15 – 16 år og det skal fortsatt ha like stor betydning for mitt lederskap. Vi er i en næring der alt for mange skader seg. Det er fysisk krevende arbeid og vi må jobbe hardt for å sikre helsen og et langvarig arbeidsliv. Det er altfor få fagarbeidere i byggenæringen som blir alderspensjonister.
Etiske utfordringer
Fra tid til annen dukker det opp mistanker om prissamarbeid, av og til ender det med bøter fra Økokrim. Nå er datterselskapet Kolo Veidekke under etterforskning av Konkurransetilsynet, etter at ledelsen i Veidekke anmeldte seg selv. Det har også vært bråk og utmeldelser fra Foreningen Asfalt og Veiservice med påstander om uhederlige forhold i bransjen.
– Jeg våger den påstanden at det står veldig bra til. Selvfølgelig finnes det uhederlige ting, men for det meste er det veldig bra.
– Er det ikke underlig å anmelde egen bedrift?
– Men slik er det. Vårt program er slik at ved den minste antydning om ulovlig prissamarbeid går vi rett til Konkurransetilsynet for å få en korrekt behandling av en alvorlig sak. Etter en runde i 2001 der prissamarbeid ble avdekket, utformet vi et regelsett og det er krystallklart, sier Venold.
Minst to år til
For et par uker siden ble 60-årsdagen feiret med kunder og konkurrenter på et arrangement på Operaen i Oslo. Der strømmet lovordene og styreleder Martin Mæland uttrykte et ønske om at Venold fortsetter lenge.
– Jeg har fått mange forespørsler om nye jobber opp gjennom årene. Men jeg har følt at jeg har så mye å gi og kulturen i Veidekke er så unik. Jeg ville ikke skifte uten å være nødt til det. Nå har jeg en avtale om at jeg i hvert fall skal bli til jeg er 62 år, så får vi se hva som skjer da.
