Det mener iallfall NHO Luftfart.
Organisasjonen, som representerer nesten hele den sivile luftfartsnæringen i Norge, mener tidspunktet nå er riktig for å sette inn sivile redningshelikoptre i deler av den offentlige redningstjenesten på fast basis.
Les også: Redningshelikopter-kontrakten kan bli kansellert etter signering
Håp til nye koster
Redningstjenesten drives som kjent av 330-skvadronen som flyr med Sea King sar-helikoptre (sar = søk og redning).
De fleste helikoptrene er 40 år gamle og skal etter planen operere i sju år til, når innfasingen av nytt materiell skal være ferdig.
– Driftsstabiliteten for Sea King er allerede svak. Dette antas å ville forsterke seg frem til 2020, blant annet grunnet ytterligere knapphet på reservedeler. Etter vår vurdering bør man leie inn sivil kapasitet som en gradvis tilpasning til redusert bruk av Sea King helikoptre ved snarlig å legge noen baser ut på anbud for sivile operatører, skriver direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet.
I brevet ber Lothe om et møte med statsråd Anders Anundsen (Frp) for å se på mulighetene for sivil styrking av redningstjenesten.
– Den nye regjeringen er opptatt av effektivitet og konkurranse. Vi håper at det nå kan være mulig å justere kursen litt, sier Lothe til Teknisk Ukeblad.
Les også: Dette betyr redningshelikoptre for norsk industri
40-årsjubilant
For et par måneder siden ble 40-årsjubileet for Sea King i operativ drift feiret på hovedbasen på Sola.
I et intervju Teknisk Ukeblad gjorde med sjefen for 330-skvadronen, Svein Tore Pettersen, i den forbindelse, bekreftet skvadronsjefen at deletilgangen er vanskelig og bidrar til lavere beredskapsgrad på Sea King.
Samtidig understreket han at han ikke på noe tidspunkt ser for seg noen systemkollaps så godt som helikopteret er vedlikeholdt.
Et av poengene til NHO Luftfart er at sivile redningshelikoptre kan lette på situasjonen for Sea King på tampen av dens operative liv.
– Vi mener at driftsstabiliteten på Sea King er såpass usikker i årene framover at vi må se på nye løsninger. En mulighet er å rendyrke Sea King på færre baser, og lyse ut et par av de seks redningsbasene for en lengre periode på 5-6 år, altså inntil de nye redningshelikoptrene er faset inn, sier Lothe.
Les også: 22 år gamle helikoptre blir «nye» før de settes inn på Svalbard
Sivile sar-helikoptre
Justisdepartementet har tidligere leid inn backup-beredskap fra sivile aktører. Men NHO mener det er mer tjenlig med mer langvarige kontrakter i stedet for ad hoc-løsninger.
Allerede i dag finnes en betydelig sar-kapasitet i Nordsjøen - Super Puma AS332L1- og EC225-helikoptre som opereres av CHC og Bristow på oljeselskapenes regning.
Lothe påpeker at dette gir grunnlag for en rask og kostnadseffektiv tilpasning til en mulig økt aktivitet:
– I løpet av relativt kort tid, 0-3 år avhengig av omfang, vil sivil sektor kunne stille med en moderne løsning for denne sar-virksomheten. Dette vil kunne sikre høy driftskvalitet på hele tjenesten, og også medvirke til et enklere og mer kostnadseffektivt vedlikeholdsregime for de eldste Sea King-helikoptrene.
Les også: – Ingen bryr seg om det ramler ned et par helikoptre
Storbritannia
I Norge er det som kjent Justis- og beredskapsdepartementet som eier redningshelikoptrene og Forsvaret som opererer dem. Slik skal det fortsatt være når Sea King erstattes enten av Agusta Westland AW101 eller Eurocopter EC725.
På andre siden av Nordsjøen er det sivil drift av den offentlige redningstjenesten.
I mars vant Bristow anbudskonkurransen om å operere redningstjenesten i Storbritannia. Ifølge kontrakten med det britiske transportdepartementet starter det med en overgangsperiode fra 2015 til 2017 og deretter ti års drift.
I motsetning til Norge, som kjøper 16 helikoptre av samme type, har britene delt opp basene sine på to typer. Sar-tjenesten skal drives med 10 mellomtunge Agusta Westland AW189 og 10 tunge Sikorsky S-92.
– Ved å konkurranseutsette noen baser kunne vi også bedt om materiell som var tilpasset behovene til den aktuelle basen, sier Lothe.
Benchmark
NHO Luftfart mener dessuten at det er potensial for en betydelig økonomisk besparelse gjennom bedre samordning med sivil virksomhet.
I brevet påpeker organisasjonen at investeringskostnadene kan reduseres vesentlig og det kan etableres ordninger som sikrer sterkere insentiver for kostnadseffektiv drift av redningstjenesten.
Eksempelvis kan en geografisk eller funksjonell fordeling av baser mellom sivil og militær virksomhet muliggjøre spesialtilpasning av utstyr, og etablere en «benchmark» for ytterligere forbedrings- og effektiviseringstiltak.
Likeså kan andre finansieringsordninger, for eksempel leasingkontrakter, gi samlet lavere kostnader, gjøre det enklere å opprettholde en oppdatert flåtestandard over tid og gi større fleksibilitet i kapasitetstilpasningen.
– Samlet kan dette gi en bedre og mer tilpasset sar-tjeneste til en lavere kostnad, og med vesentlige lavere drifts- og investeringskostnader for staten, skriver NHO.
Les også:
