Økonomiprofessor Michael Hoel ved Universitetet i Oslo mener EUs fornybardirektiv er en omvei i arbeidet med på redusere klimagassutslippene, og vil ikke at Norge skal påta seg et strengt fornybarmål.
Paal Frisvold, Leder av Europabevegelsen og Bellonas mann i Brussel, reagerer sterkt på synspunktene. Han mener professoren er naiv i sitt syn på hvordan klimagassutslippene skal reduseres i EU.
– Såre naivt
– Michael Hoel, eller Michael in Wonderland, burde nok ta seg en tur ut i Europa og se hvordan landskapet ser ut. I teorien har han helt rett, men det er så såre naivt at man knapt kan ta slike utsagn alvorlig, sier Paal Frisvold, Bellonas mann i Brussel og leder av Europabevegelsen.
Les også:
– Vi trenger ikke EUs fornybarmål
Økonomiprofessor Hoel mener et strengt klimamål alene ville løst Europas klimautfordringer på en mer effektiv og billig måte.
Klimasatsingen, et spleiselag
Hoel frykter at EUs delmål i fornybardirektivet, om blant annet å øke produksjon av fornybar energi, energieffektivisering, samt omlegging av fossil energibruk, vil føre til at Norge og EU kutter klimautslippene på en måte som koster langt mer enn om man bare skulle fokusert på klimamålet i seg selv.
Frisvold mener Hoel har misforstått tanken bak utformingen av EUs delmål.
– EUs satsing på fornybart er like mye et politisk og økonomisk prosjekt for å utvikle stordriftsfordeler, øke effektiviteten og få ned kostnadene for nye kilder til fornybar energi. Det er et spleiselag som Europa går sammen om, sier Frisvold.
Anbefaler interrail
Mens Hoel mener Norge er et foregangsland og allerede har gjort mye for å bedre klimaet, blant annet gjennom en allerede høy produksjon av fornybar energi og CO2-avgift, mener Friisvold at Norge bør forplikte seg til å øke sin fornybarandel.
– Utgangspunktet er at de som har mest og de beste forutsetninger for å produsere ny fornybar energi, skal bære det største ansvaret. Her bør Hoel ta en kikk på Norges geografi og økonomi i forhold til resten av kontinentet. Jo mer vi får ned prisen på fornybart, jo mer effektive blir effekten av kvoteprisen, sier Frisvold, som rett og slett mener Hoel bør legge sommerferien til kontinentet og studere Europas energiproduksjon på nært hold.
Til Polen
– Kanskje Teknisk Ukeblad kan spandere en interrail tur på Hoel, slik at han kan se hvordan Europas energiforskyning ser ut. Jeg vil blant annet anbefale strekningen Krakow-Katowice, sier Frisvold, og viser til de sterkt industrialiserte områdene i Polen.
Frisvold er heller ikke enig i at forurensende industri ikke skal subsidieres. Hoel mener det er feil at kraftintensiv industri fritas fra kvoteplikt og det kommende kravet om å kjøpe grønne sertifikater. I stedet skyves regningen over på forbrukerne og andre deler av næringslivet.
Vil fjerne gradvis
– Det er veldig lett for en norsk økonom å be om å redusere eksisterende subsidier til kullkraftsektoren. Skal subsidiene fjernes må det gjøres gradvis, samtidig som man dreier subsidiene over på rene energikilder. Dette er snakk om energiforsyning til industri og husholdninger. Det er snakk om arbeidsplasser og tradisjonelle kompetanseområder. Dette er prosesser som tar tid og som ikke er gjort over natta, sier Frisvold.
