Ny firefelts E6 krever også ny bru over Mjøsa. Om den bygges i tre blir den syv ganger lengre enn Flisa bru, som er verdens lengste trebru for trafikk i dag på 196 meter.
Nå er Statens vegvesen godt i gang med å forberede en ny rekordbru.
Pådriver
Det liker Senterpartiets landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum, som kjemper for å øke bruken av norsk trevirke.
– Jeg vil være en aktiv pådriver for å få bygget denne brua i tre. Det kan du skrive, sier han.
– Ja, det vet vi godt. Vi har fått brev av ham, sier prosjektleder Taale Stensbye i Statens vegvesen.
Er det mulig?
I mars 2010 inviterte Statens vegvesen 30 av de fremste bruekspertene til idémøte. De største rådgiverne var invitert, det samme var treindustrien og en NTNU-professor.
Målet for møtet var klart: Er det mulig å bygge en firefelts trebru som er 1,4 kilometer lang med spenn opp mot 120 meter.
– Svaret på spørsmålet ble et entydig ja, og tre forskjellige utkast ble levert, fortalte treentusiast Rune Abrahamsen fra Sweco til TU den gangen.
Nå er traseen for nye E6 valgt, og den er uheldig for tre som konstruksjonsmateriale. Likevel har Steensbye stor tro på at prosjektet skal lykkes.
Les også: Dette tauet er like sterkt som stål
Ja, det er mulig
– Vi har jobbet med skissene fra 2010, og vi har nå kommet et godt stykke videre. Men vi ser også at det blir større utfordringer enn vi trodde den gangen.
En av disse utfordringene er at traseen går over et stykke av Mjøsa som er veldig dyp. Det gjør det komplisert og kostbart å bygge fundamenter.
Brua får også en ekspansjon på hele tre meter. Til slike bevegelser er ikke de rette fugene hyllevare.
Steensbye forteller at i dag er de lengste spennene på trebruer 70 meter, mens Mjøsbrua får fire spenn på 120 meter.
– Men vi jobber videre, jeg kan garantere at vi skal finne en løsning som lar seg realisere, lover Steensbye.
Les også: Disse gigantbruene skal gjøre fjordene fergefrie
Skråstagløsning
Svein Erik Jakobsen fra rådgivningsselskapet Dr. ing Aas-Jakobsen er trukket inn i arbeidet for å forberede rekordbrua. Han forteller at det høyst sannsynlig blir en skråstagbru.
Frem til de dype områdene blir det spenn på 69 meter, deretter følger fire spenn på 120 meter før det igjen blir kortere spenn.
– Så har vi underliggende fagverk hele veien. Vi har sett på flere løsninger, men skråstag ser ut til å være det mest fornuftige både estetisk og økonomisk, sier Jakobsen.
Alternativet er, ifølge Jakobsen, å forlate trebrukonseptet for å satse på extradosed i betong hele veien.
Denne teknikken, som kan karakteriseres som en lav skråstagbru, er knapt brukt i Norge. Én er nå under bygging, ellers er det ikke bygget slike.
Selv om det for Mjøsbrua ser ut til å gå mot verdensrekord for trebruer, er det fundamenteringen Jakobsen trekker frem som det mest kompliserte.
– Spennet skal vi klare forholdsvis enkelt. Men det er 70 meter dypt og morenemasse under. Vi kan ikke fundamentere til fjell, derfor må vi bruke friksjonspæler. Det er komplisert.
Les også:
