Ormen Lange sliter med dårlig forsyningssikkerhet.
Senest for en uke siden måtte gasseksporten til England Strømbrudd hindret gasseksport fra Ormen Lange på grunn av at linjen som fører strøm inn til gassprosesseringsanlegget på Nyhamna i Aukra kommune, var ute av drift.
Hvis Statnetts reservegasskraftverk på Nyhamna med sine 150 MW hadde vært i beredskap, kunne det levert mesteparten av kraften Nyhamna i dag trenger, rundt 170 MW. Men det tillater ikke den rødgrønne regjeringen på grunn av CO2-utslippene.
Fra 2020 og utover vil Ormen Lange øke sitt kraftbehov til om lag 300 MW.
Forlenget konsesjon
I fremtiden kan det imidlertid bli enklere for Ormen Lange-lisensen å sikre gasseksporten.
I et brev Teknisk Ukeblad har sett, søker Industrikraft Møre (IKM) om utsettelse av tidspunktet for idriftsettelse av sitt planlagte gasskraftverk i Fræna med fem år, til februar 2020. Det er nødvendig for at IKM ikke skal miste muligheten til å gå videre med sine planer.
Konsesjonen for kraftverket på 450 MW, altså litt større enn Kårstø-verket, ble gitt i februar 2010.
Kraftverket og skal ligge i tilknytning til bedriften Hustadmarmor i Elnesvågen i Fræna kommune, og kun ti kilometer fra ilandføringsstedet for gass fra Ormen Lange på Nyhamna.
Les også: – Energipolitikk på tvers av all fornuft
Dårlig forsyningssikkerhet
Leveringssikkerheten for gassprosesseringsanlegget på Nyhamna er basert på ensidig innmating gjennom en ca. 100 km lang kraftlinje fra Sunndal via Fræna transformatorstasjon.
Statnett har advart mot langvarige havarier på forbindelsen, som går over et krevende fjellområde.
Og forrige ukes strømbrudd og utfallet i forbindelse med Dagmar-stormen, ville ikke vært forhindret selv om den nye høyspentlinjen til Sogn hadde vært i drift, understreker daglig leder Alf Reistad i IKM overfor Teknisk Ukeblad.
Et stort gasskraftverk kun ti kilometer unna, ville imidlertid bedret forsyningssikkerheten betraktelig. Konsesjonen forutsetter dessuten fangst- og lagring av CO2 fra oppstart.
Dermed ville den viktige gasseksporten til Storbritannia kunne sikres uten å innebære CO2-utslipp på norsk side, slik Statnetts reservegasskraft ville gitt.
Les også: Her er vindkraft nå billigere enn kull
Fanger CO2
I 2011 så det ikke lyst ut for IKM. De planla gasskraft med fullskala CO2-rensing med Siemens, men hadde ikke noe sted å gjøre av CO2-en. Dermed stilte IKM arbeidet i bero. I juni i fjor kjøpte imidlertid CO2-fangstselskapet Sargas en opsjon som gir selskapet rettighetene til å utvikle prosjektet videre og til å kunne sikre seg 89 prosent av aksjene i IKM.
I høst skal IKM og Sargas hatt tett dialog med Gassnova i forbindelse med kartleggingen av muligheter for fullskala CO2-håndtering utover prosjektet på Mongstad.
I rapporten som Gassnova overleverte til Olje- og energidepartementet i desember, var IKM valgt ut som ett av fem CCS-prosjekter som vurderes som aktuelt for videre utredning.
Les også:
Krever elektrifisering av Skrugard
