Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har nå i brevs form bedt om det mange politikere, byråkrater og bransjefolk trolig også ønsker:
En fullblods Norsk Offentlig Utredning (NOU) om EUs datalagringsdirektiv.
– Det vil være naturlig å se mot måten Sverige har behandlet dette. Der har man gjennomført Sveriges motsvar, en SOU, om saken, sier IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff til Teknisk Ukeblad.
Les også: Spår nytt folkeopprør om overvåking
Vil vinne tid
IKT-Norges motstand mot direktivet og det det medfører, er velkjent fra før.
Hoff legger heller ikke skjul på at en bieffekt av en NOU vil være at prosessen fram mot en eventuell implementering dermed tar tid – lang tid.
– Det kan fort ta to år, men så ville også saken bli belyst fra alle tenkelige sider. Det er ikke ofte vi har saker der behandlingen er delt mellom to departementer. Nettopp derfor føler jeg vi bør få utredet dette så bredt som overhodet mulig, sier Hoff.
Departementene det er snakk om, er Justisdepartementet (for implementering) og Samferdselsdepartementet (tvilende).
Vanskelig sak vender tilbake
Kontroversen om svenskenes overvåking av nordmenn gjennom den såkalte FRA-loven lever fra før i beste velgående.
Les også: Klager Sverige inn til Europadomstolen
I forrige uke tikket også den, for personvernforkjempere, minst like nedslående nyheten inn fra Brussel: En EU-domstol hadde avvist innsigelsene fra Slovakia og Irland mot EUs datalagringsdirektiv.
Dermed var direktivdiskusjonen tilbake, etter noen måneder i limboland – mens man ventet, og i de fleste tilfeller håpet, på at EU-domstolen skulle knekke direktivets framtid i Norge.
Les også: – Norge kan slippe datalagring
EØS-relevans
For Norge betyr nemlig avgjørelsen at direktivet, som påbyr lagring av internett- og telefonlogger i minst seks måneder, blir en del av EUs økonomiske regelverk.
Og dét betyr at norske politikere i nær framtid kan bli nødt til å veie to ulike størrelser opp mot hverandre:
- Påtvunget, politistyrt datatrafikkovervåkning av alle norske borgere.
- Et EØS-veto, noe som potensielt setter hele EØS-avtalen på spill.
Les også: Statlig gigantlager for elektroniske spor
Ubehagelig debatt
Direktivet (se faktaboks) bringer også med seg en rekke andre ubesvarte spørsmål:
Hvem skal garantere for sikkerheten, slik at trafikkloggene ikke misbrukes av kriminelle? Hvem får regningen for IT-investeringene som kreves? Vil opplysningene virkelig kun brukes til å bekjempe terror og alvorlig, organisert kriminalitet?
Datalogger: En honningkrukke for kriminelle
Og kanskje aller viktigst: Hva med nordmenns personvern og elektroniske rettsvern?
Paradigmeskifte
Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet er særlig opptatt av det siste, og hilser en eventuell NOU hjertelig velkommen.
– Det er ikke tvil om at hvis man virkelig har til hensikt å innføre et slikt paradigmeskifte, fortjener det bredest mulig politisk behandling. En NOU sikrer oss det. Med «paradigmeskifte» mener jeg at direktivet er et brudd med alt tidligere lovverk ved at det mistenkeliggjør en hel nasjon, sier Aanensen.
Les også om vår nye overvåkningshverdag gjennom FRA-loven:
Klager Sverige inn til Europadomstolen
Spår nytt folkeopprør om overvåking
