Øystein Stray Spetalen liker ikke å stå i kø, særlig ikke hvis den er seks år lang og byråkratisk. Det er en av grunnene til at Teknisk Ukeblad er invitert til et usedvanlig langt intervju på Skøyen denne ettermiddagen.
– Hvis regjeringen ønsker at utbyggingen av fornybar energi skal komme i gang, og få investeringer i såkalte grisgrendte strøk, må den gjøre noe for å få konsesjonsbehandlingen til å gå raskere, sier mannen som ligger an til å bli landets rikeste småkrafteier.
En tilfeldighet
Eiendommen i Nord-Trøndelag kom «baklengs inn døra». Det startet med en tvist mellom kameraten Ola Mæle og Anders Kjær om kjøp av skogen. For at det skulle bli rettssak måtte Mæle garantere for at kjøpesummen ville bli betalt. Spetalen sa ja til å steppe inn som garantist.
– Til gjengjeld skulle jeg få kjøpe 50 prosent av skogen dersom han vant saken, forteller han.
Han har tidligere investert i alt fra papirfabrikker til Vålerenga Fotball, men mest i oljerelaterte selskaper. Men dette var hans første skog.
– Hva hadde du tenkt å bruke skogen til?
– Jeg hadde ikke tenkt på noe, før jeg fikk den i fanget ved en tilfeldighet for halvannet år siden. Da måtte jeg se hva slags potensial som lå i den, sier Spetalen.
Og slik ble det til at mannen som mener at klimaeffekten av CO2-utslipp er mye mindre enn det mange tror, ble investor i fornybar energi fra små vannkraftverk og en mulig mottager av grønne sertifikater.
– Jeg er skeptisk til alt, helt til jeg får hundre prosent fakta på bordet. Det jeg vet, er at energiprisene blir høye fremover. Vi blir flere mennesker på jorda, og milliarder av mennesker kommer ut av fattigdom. Da blir ulønnsomme energikilder lønnsomme.
Regnemaskinen
Øystein Stray Spetalen gjør det han er best på, regner på nettopp lønnsomhet:
– Seks kraftverk. Effekt på 30 megawatt. 80 gigawattimer i året. Hvis vi får 20 øre per kilowattime i grønne sertifikater, og 40 øre ellers. Da får vi 38 millioner kroner i netto hvert år.
De første søknadene ble sendt for snart to år siden, foreløpig er ingen godkjent. Hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ligger de i en bunke sammen med hundrevis av andre.
– Du vet ikke om det er ja eller nei på seks år. Det gjør at mange av de med redusert finansiell handlekraft ikke klarer å vente den tiden det tar, sier Spetalen, som presiserer at han har råd til å vente.
Forstår ikke NVE
Spetalen mener at et «nei» på et tidligere tidspunkt, er bedre enn et «nei» på et sent tidspunkt. Da kunne «fattigere» småkrafteiere brukt tid og ressurser på prosjektene der de visste at de fikk konsesjon.
– Det er vel et kapasitetsspørsmål for myndighetene?
– Da må de bare leie inn folk. For hadde vi hatt konsesjonen nå, ville vi startet byggingen med en gang.
– NVE har tidligere sagt at det ikke er så viktig om produksjonen kommer i Norge eller Sverige, så lenge vi samlet når målet i antall terrawattimer. Hva tenker du om det?
– Jeg skjønner ikke slikt, det er akkurat som at jeg aldri har skjønt økonomer som sier at det er bedre å investere i motorvei i Spania enn i Norge. Klart det er bedre om sertifikatpengene blir igjen i Norge enn i Sverige.
Å utnytte fordelene
Den selvskapte milliardæren fra Sandefjord har en viktig rettesnor når han gjør sine vurderinger: Gjør det du er best på, og du vil lykkes.
Spetalen tror småkraftbransjen kan utvikle norsk ekspertise som kan eksporteres til en rekke land – i motsetning til vindmølleteknologi.
– Vannkraft er et av områdene der vi er best i verden. På vindmøller har vi ikke noen fortrinn. Det vil bli produsert i Danmark og andre land som har hatt vindmøller i alle år, sier Spetalen.
– Etter hvert som vi har bygd ut disse småkraftverkene vet vi hva vi skal gjøre neste gang, hvordan utnytte fallpotensialet i hver enkelt elv. Utbyggingene vil bli billigere og bedre, forsetter han.
Les også:
«Er det egentlig statssekretær Heidi Sørensen som er miljøvernminister, Solheim?»
Reve: - Offshore, maritim og havbruk er Norges eneste gullnæringer
Kraft fremfor IT
Spetalen setter seg ved laptopen. Han vil vise oss nettsiden til hans andre hjertebarn innen kraft.
Selskapet Enerquip leverte egentlig hydraulikk til oljeindustrien. Nå produserer de fjernstyrte kraner til å rense demninger for rusk og rask. De har fulle ordrebøker ut 2012 og nesten hele 2013 – med forespørsler fra England, Østerrike og flere andre land. Det er slike ingeniørbedrifter Spetalen vil kjøpe og drive, og han vil bruke småkraftprosjektene i Nord-Trøndelag til å finne ut hva som trengs.
Et kronglete passord for å komme inn på det trådløse nettverket gir oss innblikk i hvilken bransje Spetalen ikke har spesielt mye til overs for.
– Det er bare tull det der, vet du. Det er sånne koder med 400 bokstaver. Du kan jo egentlig bare skrive Svein eller Gunnar eller noe sånt. Men nei da, du må ha ti bokstaver, sier Spetalen oppgitt.
Avsmaken for IT tar han med seg inn i forretningslivet, igjen basert på filosofien om å satse på sine sterke sider.
– Vi må slutte å konkurrere på IT, der det sitter to milliarder asiater og kjører oss totalt i senk, uansett hva vi kommer med. Det blir som å sette alle penga på at Vålerenga skal slå Real Madrid på bortebane, sier Spetalen.
Flere studieplasser
Da faren hans begynte på universitetet i England på 50-tallet, var rektoren en gammel krok som hadde kjempet i annen verdenskrig.
– Det satt 3000 studenter i salen, og rektoren sa «look to your right, look to your left, one of them won’t be here next year», sier Spetalen.
Han er inne på et av sine yndlingstema – ingeniørmangelen. For i Enerquip kunne de lett ha ansatt ti ingeniører på dagen, selskapet skriker etter mer designkapasitet.
Tidligere har han sagt til Teknisk Ukeblad at doktorstudenter innen teknologifag burde få slettet studiegjelden. Nå tar han til orde for at flere bør få prøve seg på ingeniørstudier, selv om det kanskje også fører til at flere hopper av – slik den gamle rektoren til faren ymtet om for over 50 år siden.
– Det må heller være en siling underveis. Det bør ikke være som da jeg gikk på NTH – kom du inn, kom du ut. Det var utrolig alt det som kom ut, nesten uten innsats i det hele tatt.
Sen blomstring
Han tror flere studieplasser kunne gitt rom for det han kaller «late bloomers», som han så flere av den gangen han gikk på det som siden ble NTNU.
– Flere av dem som så vidt kom inn, gikk ut med toppkarakterer. Og flere av dem som kom inn med bare seksere, falt helt igjennom. Det er vanskelig å vite hvor folk er i modningsprosessen. Det er mange «late bloomers» – enten det er i studier, jobb eller idrett, påpeker Spetalen.
Selv var han en som skjerpet seg før eksamen, og tok den såkalte «boktesten» fem dager i forveien.
– Jeg holdt pensumboka opp, og slapp den. En bok du har lest før, faller opp på en side. En bok du ikke har lest før, faller rett ned. Mine bøker falt bare rett ned. Da skjønte jeg at jeg hadde et problem som måtte løses på fem dager.
Å velge feil
Dagens etterspørsel etter ingeniører er stikk motsatt av hva Spetalen opplevde da han var ferdig utdannet i 1986.
– I 1981 skulle alle bli petroleumsingeniør, fordi oljeprisen var skyhøy. Da vi kom ut, var oljeprisen falt til ti dollar, forteller Spetalen.
Dermed begynte han aldri å jobbe som ingeniør. Kanskje er det også derfor han har fått en svakhet for en noe spesiell finansiell analyse fra investeringsbanken Morgan Stanley fra 1999.
– Den fortalte hva du ikke skulle investere i, ut fra hva studentene valgte, forklarer Spetalen.
Analysen sa at høye søkertall var et varsel om at en boble snart ville sprekke.
Velg upopulært
– Det som var mest hot blant studentene i 1999, var «information technology», påpeker han syrlig.
Våren 2001 sprakk som kjent IT-boblen. På samme måte var det vanskeligere enn noen gang å komme inn på Handelshøyskolen og BI i 2008.
– Alle ville bli aksjemeglere i Pareto. Og når de kommer ut i 2012, er det ikke bruk for dem, sier Spetalen.
For en vordende student kan analysen være grei å ha, når det nå nærmer seg søknadsfristen for høyere utdanning.
– De mest upopulære studiene får et veldig godt jobbmarked fem år senere, fastslår investoren som har gjort seg styrtrik på å være finansielt fremsynt.
Les også:
Statoil finner mest olje i hele verden
Flittige nordmenn
Norges kanskje rikeste sivilingeniør har ikke noe mot å importere utenlandske ingeniører. Men han skulle gjerne sett at enda flere nordmenn tok teknologistudier, fordi han mener at norske ingeniører har svært høy arbeidsmoral.
–Nordmenn er utrolig flinke til å jobbe. De gjør arbeidet ferdig, de er nøye, de føler stort ansvar, og de er vant til å jobbe under press, sier Spetalen.
Han mener at nordmenn har en kjempefordel.
– Fra oktober til april er det ikke noe særlig annet å holde på med enn jobben. Hvis du sitter i Miami, New York eller London, er det for mange fristelser. Sitter du i Arendal, er det ikke så mange andre fristelser enn å jobbe enda mer og tjene enda mer penger, mener Spetalen.
Boligbøygen
Når Øystein Stray Spetalen først har kommet inn på utdanning, hopper han ikke av.
– Alle i Norge må få lik rett til høyere utdannelse, uansett hvor de kommer fra. Det store problemet med å ta utdannelse i dag, er at det koster alt for mye penger. Ikke i skolepenger, men i boutgifter. Særlig de som studerer i storbyene har store problemer med å finne steder å bo til akseptable priser, påpeker han.
Han retter fingeren mot trege politikere.
– Jeg synes det er helt merkelig at en rødgrønn regjering, som sies å ha en sosial profil, ikke bygger ut studentboliger når så store arealer ligger klare, sier Spetalen.
Ingen trenger å bryte markagrensa for å få det til, ifølge Spetalen. I Oslo peker han ut Sognsvannjordet og området rundt treningssenteret Domus Athletica, et steinkast fra universitetet.
– Her er det trikk og bane rett til studiene, og det er bare å sette opp noen høyhus. Det er helt uforståelig for meg at det ikke går an å løse en så enkel oppgave, fortsetter han.
– Mange studenter må jobbe ved siden av for å få endene til å møtes og mister fokus på studiene. Det slet jeg selv veldig med i Trondheim, innrømmer han.
Vil bli samferdselsminister
Guttedrømmen til Spetalen handlet imidlertid ikke om å snekre studentboliger – eller bli skogeier, petroleumsingeniør eller milliardær. Det var samferdselsminister han så gjerne skulle vært.
– Det første jeg ville gjort hadde vært å kjøre alle stamveiene i Norge. Så ville jeg hatt møter med alle veisjefene i fylkene og kommunene, og funnet ut hvor skoen presser, sier Spetalen.
Deretter hadde han gjort det samme med tog, bane og sykkel.
– Langs de nye motorveiene nedover i Østfold og Vestfold og mot Gardermoen ser du hva infrastruktur betyr for næringslivet. Hvis du drar nedover Agder-fylkene og oppover Gudbrandsdalen, ser du hvordan næringsgrunnlaget forvitrer på grunn av dårlig infrastruktur.
Hans store interesse er imidlertid T-bane.
– Du kan ikke få brukt nok penger til dette. De har nesten ikke bygd ut noe de siste 20 årene. T-baneringen ble jo en kjempesuksess. Men se på Kolsåsbanen, det er bare trist, vet du. Den har vært stengt i ti år. Den skulle vært bygd på ti måneder, sier Spetalen, og legger til at han som samferdselsminister også hadde satt av ti milliarder til å bygge sykkelstier.
– Skulle du tatt 200 kroner per passering i bomringen for å få til dette?
– Nei, vi har så mye penger at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av det. Vi kaster det bort på alt mulig tull og tøys. Vi sendte 55 milliarder kroner til Det internasjonale valutafondet uten noen form for sikkerhet, for å hjelpe land i Sør-Europa. Men for å få 500 millioner ekstra til en vei må folk være lobbyister i fem år, sier Spetalen.
På spørsmål om det faktisk er mulig å få bilister over til sykkel og bane, kommer han igjen inn på hvordan de beste vinner og de dårligste taper – det han kaller det flotte med kapitalismen.
– Jeg vil sammenligne det med et skianlegg. Hvis du i Hemsedal fortsatt bare hadde hatt en T-heis, hadde det ikke vært mer enn 500 der. Men når du har ti stolheiser, hoteller og infrastruktur, er det 15.000 som drar dit hver helg. Det er det samme med t-bane. Hvis tilbudet er godt nok og er bedre enn det andre, da tar alle sammen t-bane.
Les også:
Denne får strømmåleren til å gå baklengs
