Selskapet Noah, som driver behandlingsanlegget for farlig, uorganisk avfall på Langøya, står sentralt i den prosessen som nå pågår i regi av Klima- og Miljødepartementet.
I løpet av forrige uke kom det inn over hundre høringsuttalelser på Miljødirektoratets anbefaling fra 2. mai i år om lokalisering av et nytt deponi for farlig, uorganisk avfall til Brevik.
Debatten i media har, etter Noahs mening, vært preget av lavt presisjonsnivå og mye følelser. Vårt håp er at en eventuell lokalisering av et behandlingsanlegg i Brevik kan avgjøres på basis av en konsekvensutredning der alle fakta, også konsekvensene av nærhet til befolkningen i Brevik, kan belyses.
Vi er ikke i stand til å kommentere alle påstander som framsettes om vårt prosjekt og dagens håndtering av farlig avfall på Langøya, men velger ut noen temaområder der vår framstilling forhåpentligvis vil skape en bedre balanse i saksfremstillingen.
- Mercedes-Benz dropper robotene: Setter inn mennesker i stedet
– Villedende
Selskapet OIW Process har sendt en høringsuttalelse som er gjengitt i TU med utgivelse ca 6. juni. OIW fremstiller at de utvikler en separasjonsprosess som kan fjerne tungmetallene i flyveaske fra forbrenningsanlegg og dermed «ufarliggjøre» asken. Det er ca 2-3 % tungmetaller i flyveaske.
Det er positivt at flest mulig henger seg på i konkurransen og utviklingen av nye behandlingsmetoder.
Vi synes derimot det er villedende at OIW framstiller det slik at det er gjort svært lite på området. De sier i følge TU: «(vi) er overrasket over hvor lite det er gjort på dette».
Det blir altfor lettvint og får det til å fremstå som at alle andre aktører forholder seg passive og uten vilje eller evne til å prøve å utvikle nye metoder. Dette har ikke OIW belegg for.
Noah, i samarbeid med et teknologiselskap, er i gang med å teste akkurat det konseptet OIW beskriver. Litteraturen er relativ fyldig med ulike andre teknologier for behandling av flyveaske basert på termiske, elektrolytiske, kjemiske eller mekaniske prinsipper. Det finnes allerede mange patenter. Spesielt danske miljøer har jobbet i mer en 15 år med teknologiutvikling på dette området og brukt store ressurser.
Les også: Tesla-suksessen er avhengig av denne fabrikken
– 98 prosent må fortsatt behandles
Vi kjenner til ett anlegg i Sverige som ekstraherer noe sink fra flyveaske, likeledes ett eller noen anlegg i Sveits som gjør det samme. Utover det er vi ikke kjent med at gjenvinning av tungmetaller fra flyveaske foregår i noe betydelig omfang i Europa.
Så vidt vi forstår, vil de prosessene som ekstraherer sink klare å ta ut cirka halvparten av sinken. Det betyr at cirka 98 % av flyveasken fortsatt skal både behandles (andre tungmetaller, basiske egenskaper) og deponeres.
Det er videre klart at flyveaske og andre farlig avfallsmengder inneholder tungmetaller som ikke skal gjenvinnes fordi de er uønsket i kretsløpet, kvikksølv og kadmium er blant disse.
- Det startet som et eksperiment på kjøkkenbenken: Snart passerer de milliarden
– Sirkulært samfunn misforstås
I debatten i media og også i TU- artikkelen refereres det til EUs målsetting om det sirkulære samfunnet. Dette misforstås. For det første er fokus når det gjelder resirkulering på andre avfallsstrømmer enn farlig uorganisk avfall. For det andre uttales det fra EU-byråkrater at de er bekymret for «Circulation of risk» når det gjelder gjenbruk av farlig avfall.
Noah har en strategi som sier at vi i 2025 skal kunne gjenvinne, på en trygg måte, 25 % av de massestrømmer vi mottar. Dette er et meget ambisiøst mål, som krever omfattende forskningsinnsats, kontrollrutiner og tett dialog med myndighetene for å kunne la seg gjennomføre.
Hvis vi lykkes, skal fortsatt 75 % av massene vi mottar, deponeres. Vi kjenner ingen aktør innenfor vår del av avfallssystemet som mener at vi ikke trenger deponi i framtiden. Målet er at deponibehovet skal reduseres, men virkeligheten har vært at stadig nye avfallsstrømmer i vårt forbrukersamfunn medfører nye kategorier som defineres som farlig avfall.
