Seksjonsleder Torodd Jensen i Norges vassdrags- og energidirektorats energiavdeling bekrefter at vannverkene som produserer kraft, for eksempel ved å bytte ut trykkreduksjonsventiler med små turbiner, kan få elsertifikater.
Biogasskraft defineres også som fornybart, og får sertifikater.
– Det er jo også bra siden dette hovedsakelig er metangass som påvirker miljøet negativt, sier Jensen til Teknisk Ukeblad.
Les også: – Stort kraftpotensial i kloakken
Koster litt
Han er imidlertid usikker på hvor stort det økonomiske potensialet er for slike småskalaprosjekter i sertifikatmarkedet.
– Det vil jo koste litt for produsenter å delta i ordningen med elsertifikater. Er anlegget veldig lite, kan vinningen gå opp i spinningen, sier han.
Bra for miljøet
For om lag 20 år siden gjennomførte NVE en studie om potensial for utskifting av trykkreduksjonsventiler med små vannkraftturbiner
– Man anslo da et teknisk potensial på ca. 1 TWh, men at teknisk/økonomisk potensial var på ca. 100 GWh. Noe av dette er virkeliggjort og hvis elsertifikater bidrar til å utløse mer av dette potensialet, er det jo bra siden miljøulempen sannsynligvis er svært liten. Men det vanskelig å se at det meste av det teoretiske potensialet Norsk Vann viser til, kan bygges ut på de under ti årene som elsertifikatmarkedet varer, selv om sertifikatene hjelper, sier Jensen.
Andre forhold som drift av vann- og avløpssystemet kan også komme inn og begrense mulighetene, påpeker Jensen.
Når det gjelder biogass, viser erfaringen at det må til store anlegg for å få lønnsom elkraftproduksjon, men at lønnsom varmeproduksjon kan være mer interessant, ifølge Jensen. Men denne får ikke elsertifikater.
