Den økende petroleumsaktiviteten i de nordlige havområdene er i ferd med å nå Svalbard. Spillet som foregår bak kulissene er preget av geopolitikk, partipolitikk, kommersielle interesser og miljøvern.
Regjeringen trår varsomt, men etter at Miljøverndepartementet og SV klarte å presse gjennom at Svalbard skal utredes for verdensarvstatus blir den tvunget til å ta et veivalg.
Ilandføring på Svalbard
Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Oljedirektoratet (OD) vurdere Svalbard i forbindelse med oljevirksomhet.
– I forbindelse med en eventuell søknad om Svalbard som et verdensarvsted, skal Oljedirektoratet se på konsekvensene dette kan ha for en eventuell ilandføring eller transitt av olje og gass via Svalbard dersom det nordlige Barentshavet skulle bli åpnet for petroleumsvirksomhet. ODs arbeid er ikke påbegynt, sier pressetalskvinne i OD, Eldbjørg Waage Melberg, til Teknisk Ukeblad.
Politisk rådgiver i OED, Ivar Vigdenes, bekrefter at det er startet et arbeid med sikte på å nominere deler av Svalbard til Unescos verdensarvliste.
– I et slikt arbeid vil det være naturlig å vurdere eventuell fremtidig bruk av Svalbard i tilknytning til petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Dette gjelder for eksempel logistikk, forsyning, baser og landanlegg.
Les også:
– Kuppelen knuste som en ølboks
Bygger verdens største atomisbryter
Kritiske til vern
Det er også sendt en ny forvaltningsplan for verneområdene på Øst-Svalbard ut på høring. Flere frykter at dette vil legge ytterligere begrensninger på kommersielle interesser.
– Det er kritisk at Oljedirektoratet gjør vurderinger av mulig bruk av Svalbard i tilknytning til petroleumsaktivitet. Spesielt viktig i denne sammenhengen er fredningsforslaget i øst og sør. Dette er de områder som er mest relevante for å forstå de hydrokarbonførende lagene i undergrunnen. Svalbard er jo eksponert del av Barentssokkelen, sier professor i arktisk geologi, Snorre Olaussen, ved Universitetsstudiene på Svalbard (Unis).
Han får støtte av Johan Petter Barlindhaug, professor II ved Nordområdesenteret og styreformann i North Energy.
– Å frede havområdene øst for Svalbard vil være sterkt i strid med viktige norske interesser geopolitisk, industrielt og økonomisk.
Tabbe med vern
Ifølge OD er det vanskelig å si hva mer fredning og verdensarvstatus betyr for bruk av Svalbard for å forstå geologien i Barentshavet.
– Dette vil avhenge av fredningens tekst. Det er allerede store begrensninger på ferdsel og ikke minst helikopterbruk, sier Waage Melberg.
Oljeanalytiker og tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet, Hans Henrik Ramm, mener det vil være en stor tabbe å stenge for nye forretningsmuligheter på Svalbard.
– Man må balansere ulike bruksinteresser, også industrielle muligheter. Det er ikke rimelig å fatte vernetiltak som begrenser fremtidens valgmuligheter, særlig ikke hvis det innebærer å overføre beslutningsmyndighet ut av Norge, som man gjør ved å søke om verdensarvstatus.
Les også:
Skal løse arktiske utfordringer på 48 timer
Briter vil ikke ha boring i Arktis
Prioriterer sokkelen
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, ønsker regjeringen å få en avklaring om rettighetene til kontinentalsokkelen rundt Svalbard før man tar stilling til oljeaktivitet på land.
Norge mener at den omstridte Svalbardtraktaten bare gjelder fastlandet og at de omkringliggende områdene er en del av norsk kontinentalsokkel.
Men dette bestrides av Russland og Storbritannia. Ifølge dokumenter fra Wikileaks protesterte landene da den norske regjeringen tildelte leteblokker i det såkalte Hoop-området hvor Statoil skal starte oljeboring neste år.
Dette blir de nordligste letebrønnene på norsk sokkel noensinne.
Amerikansk interesse
Usikkerheten rundt Svalbardtraktaten har også fått land som USA til å få øynene opp for olje- og gasspotensialet i Barentshavet Nord.
I et internt dokument fra 2006 skriver ambassadør Benson Whitney at amerikanernes holdning til Norges krav om kontinentalsokkelen rundt Svalbard er uavklart.
– Selv om USA ikke har territorielle krav i dette området, kan spørsmålet få enorme implikasjoner for amerikanske oljeselskaper. Svalbardtraktaten spesifiserer at mineraleksport har et tak på skatt på én prosent. Hvis Norges lover skal gjelde blir skattenivået 78 prosent, skriver han.
Les også:
Han skal gi Statoil suksess i Arktis
