– Gass og oljelekkasjer på plattformer kan oppdages mye raskere med et undervannskamera, sier Ole Tom Furu fra Weatherford, et av de store selskapene innenfor oljeservice.
Han jobber som forretningsutvikler for undervannsteknologi i Weatherfords avdeling i Trondheim.
Sammen med Trollhetta og NCEI, norsk senter for ekspertise og instrumentering, har de jobbet med å utvikle ideen om et superkamera. De har fått flere internasjonale priser for prototypen av undervannskameraet. Furu selv har nylig mottatt en ærespis fra NCEI Offshore for sitt engasjement.
Videoen over viser en prøveinstallasjon på 500 meters dyp, fra Kristin-feltet 25 mil utenfor kysten av Trøndelag.
Falske alarmer
– I 2005 kom Statoil til oss og spurte om vi kunne lage et kamera som skulle stå på opptil tre tusen meters dybde, sier Furu, om hvordan utviklingen startet.
Teknologien som finnes i dag har ikke bildeanalyse og gir ikke automatisk melding om lekkasjer i olje- og gassinstallasjoner. Andre argumenter for et slikt verktøy var ifølge Furu bedre overvåkning av lekkasjer ved gassløftoperasjoner.
– Falske alarmer som fører til stopp i produksjon. Dykkere og undervannsinspeksjoner er noe som både koster en god del penger og er ressurskrevende, sier Furu.
Kamera og datalager
Prototypen av kameraet har allerede blitt levert til flere av Statoils anlegg.
I 2011 startet samarbeidet med Trollhetta, et firma som jobber med bilde og videoanalyse. Gjennom dette samarbeidet kan superkameraet SeaHawk bli intelligent og tolker selv bilder som sendes fra havbunnen.
– Det er ikke bare et kamera men også et datalager for digitaliserte videoklipp. Kameraet installeres og koples til en allerede eksisterende kabel som går opp til offshoreplattformen. Mange kameraer kan koples til samme kabel ved hjelp av en egen HUB-modul. På plattformen er systemet koblet opp mot en stor videoserver som lagrer all video og bilder fra subsea utstyret, sier Furu.
Skiller mellom fisk og lekkasjer
Daglig leder Torgeir Solberg i Trollhetta legger til at de i løpet av samarbeidet vil videreutvikle sitt system som sammen med kamera kan bidra til færre falske alarmer og mer presis varsling av lekkasjer.
– Visse størrelser på lekkasjer er akseptert, mens enkelte er av en slik størrele at man må stenge produksjonen. Gjennom bildeanalysemodulen vil man kunne skille mellom fisk, olje eller gasslekkasje og varsle brønnproduksjonen der det er behov for inngrep, sier Solberg.
Solberg sier at prototypen skal testes mer i det kommende året.
Les også:
GRAFIKK: Slik kan Costa Concordia berges
Et nettverk av overvåkning
– Visjonen er å sette sammen et nettverk av kameraer på havbunnen som kan overvåke et større område fra ulike vinkler, sier Furu.
Han legger vekt på at man kan overvåke havbunnen 24 timer i døgnet fra kontoret og styre kameraene i den retningen man vil se.
Klynge av teknologibedrifter
NCEI i Trondheim består av en klynge med høyteknologibedrifter som bidrar til samarbeidet og bedre utnyttelse av kompetansen som finnes i Trøndelag.
– Dette prosjektet er et prakteksempel på hvordan en sånn klynge virker. Et så stort selskap som Weatherford samarbeider med Trollhetta som er et lite selskap i startfasen og har spissteknologi. På den måten kan man lettere komme seg ut på verdensmarkedet og nå til andre kunder, sier Torbjørn Akersveen, daglig leder for NCEI.
Les også:
