Det kommer også fabrikkene i Glomfjord og Uusikaupunki i Finland til gode. De vil få mer salpetersyre fra Porsgrunn slik at de kan øke sin produksjon.
Fabrikkanlegget til Yara i Porsgrunn blir en travel byggeplass til et stykke ut i 2017.
Det blir omfattende ombygginger, noe riving, noen nybygg og mange oppgraderinger og nye prosessfasiliteter på flere steder på det 1,5 km² store området.
Opptur for landbasert
– Det er svært gledelig å kunne investere i landbasert industri, spesielt nå som det er lavere tempo i offshorebransjen. Vår investering vil gi muligheter for mange leverandører, spesielt lokalt, sier Per Knudsen, fabrikksjef ved Yara Porsgrunn.
Ombyggingen vil medføre arbeid for 100–150 personer inne på området i anleggsperioden. De største kontraktene for arbeidet er ennå ikke plassert eller undertegnet.
Det største prosjektet går ut på å utvide produksjonen av salpetersyre.
Økt salpetersyreproduksjon er en forutsetning for å øke produksjonen av både kalksalpeter og fullgjødsel (NPK - nitrogen, fosfor og kasium).
– Det blir en solid oppgradering av kalksalpeterproduksjonen, som vi har laget her på Herøya siden 1929, sier Knudsen.
Les også: Derfor kan Yara drive verdens største gjødselfabrikk i verdens dyreste land
BAT -best available technology
Oppgraderingen og nye prosesser vil benytte det nyeste og beste av teknologi på markedet.
Mye er utviklet ved Yaras teknologisenter som ligger inne på området.
– Det vil gi lavere energibruk, mindre utslipp og mer effektiv produksjon og råvareutnyttelse, sier Knudsen.
Salpetersyre nord og øst
I Porsgrunn vil den nye salpeterfabrikken, som dels er en ombygging og dels er et nybygg, medføre at fullgjødselproduksjonen (NPK) kan økes med 50.000 tonn, fra dagens 2.220.000 tonn til 2.270.000 tonn. Kalksalpeterproduksjonen øker med 200.000 tonn - til 1.250.000 tonn.
Fabrikken i Glomfjord kan i dag ikke produsere for fullt på grunn av mangel på salpetersyre.
I Finland er Yara i gang med å bygge en større fullgjødselfabrikk. Nå vil begge få salpetersyre fra Porsgrunn, slik at de til sammen kan øke produksjonen med 150.000 tonn fullgjødsel.
Les også: Overrasket Yara dumpet av mulig fusjonspartner
Gassimport
Den viktigste råvaren for salpetersyreproduksjon er ammoniakk (NH3). Fabrikken i Porsgrunn lager det meste selv, men må også importere.
– Ammoniakk kjøper vi på verdensmarkedet og frakter det på skip. Vi har all infrastruktur å plass og trenger ikke investere noe mer for å ta i mot mer ammoniakk, sier Knudsen.
Yaras gass- og råvareinnkjøp er sentralisert. Lavere gasspriser kom hele konsernet til gode i tredje kvartal.
Kvartalstall
Knudsen er svært glad for at han fikk Yaras styre med på beslutningen, som ble tatt i går, dagen før Yara skulle legge fram resultater for tredje kvartal. Det viser økt overskudd, høyere produksjon og salg i alle produktområdene.
I kvartalsmeldingen står det at lavere europeiske gasspriser har forbedret den relative konkurranseevnen til Yaras europeiske ammoniakk- og ureafabrikker.
Basert på nåværende terminkontrakter for olje- og gassprodukter, forventes Yaras europeiske energikostnader for de neste to kvartaler samlet å bli 1.150 millioner kroner lavere sammenlignet med ett år tidligere.
Les også: Marine Harvest tok i bruk passeren for å bestemme plassering av ny fabrikk
Styrker
Konstituert konsernsjef Torgeir Kvidal sier at Yara gjennom investeringen bekrefter selskapets ambisjoner om å skape verdier gjennom ekspansjon av eksisterende anlegg og løse opp flaskehalser i produksjonskapasiteten.
– I tillegg styrker den vår posisjon som verdensledende på fullgjødsel og viser vår målrettete innsats for å levere høyverdiprodukter og agronomisk kunnskap til bonden, slik at landbruksproduktiviteten øker, sier konstituert konsernsjef Torgeir Kvidal.
Resultater
Han kunne presentere hyggelige tall for tredje kvartal.
– Våre europeiske produksjonsanlegg leverte gode resultater, med både høyere produksjon og forbedrede marginer som følge av lavere gasskostnader, sier Kvidal.
Yaras resultat etter skatt i tredje kvartal ble 1.707 millioner kroner sammenlignet med 1.571 millioner kroner i samme periode ett år tidligere.
Les også:
Ny Borregaard-teknologi hadde ikke kommet ut av laboratoriet uten offentlig støtte
