Historien om Yme-utbyggingen i Nordsjøen er full av problemer. Nå har en annen utfordring dukket opp på havbunnen.
Problemet er – i fysisk forstand – ganske stort: Mellom 200 og 400 tonn med såkalte påvekstorganismer har grodd seg fast til de forskjellige undervannsinstallasjonene. Dette er blåskjell, ulike anemoner og bløtkoraller som sjønellik og dødningehånd.
Mens Miljødirektoratet mener slik marin begroing helst bør fjernes offshore, ønsker Yme-operatør Repsol å fjerne anemonene og blåskjellene på land.
Det er bare ett problem: En forråtnelsesprosess som kan føre til store luktproblemer.
– Etter Miljødirektoratets vurdering bør marin begroing fortrinnsvis fjernes offshore, dersom det er teknisk mulig, skriver Miljødirektoratet i en høringsuttalelse.
Flere millioner kroner dagen
I sin konsekvensutredning for avslutning og disponering av innretninger på Yme-feltet har Repsol brukt betydelig plass på å forklare hvorfor den marine begroingen bør skje på land og ikke til havs.
Hovedargumentet er kostnadene ved å ha fartøy i drift offshore. Også miljøaspektet tas med i Repsols argumentasjon.
– Det er et ønske om at fartøytid til havs holdes på et minimum, både økonomisk og med hensyn på HMS og utslipp til luft, heter det i utredningen.
– Med fartøyrater på inntil flere millioner norske kroner per dag, er det klart at slike aktiviteter vil være kostbare og vanskelig kan rettferdiggjøres i forhold til de begrensede ulemper dagens ordning med fjerning av begroing på land medfører, skriver selskapet videre.
Repsol peker på at flere operatører har vurdert muligheten for å fjerne noe begroing til havs.
– De har konkludert med at dette kun gjøres dersom midlertidig stans i andre planlagte aktiviteter tillater bruk av tilgjengelig fartøy/utstyr, heter det videre.
- Den har ikke produsert en dråpe olje: Nå krever en «armada av advokatfirmaer» milliarder
– Ikke teknologiske kvantesprang
Repsol sier at det er flere praktiske utfordringer knyttet til logistikk og HMS ved fjerning av organismene offshore.
– Bruk av ROV for høytrykksspyling med vann, roterende børster eller andre spesialutviklede redskaper for ROV kan tenkes benyttet, men slike teknologier er ikke utviklet eller uttestet skikkelig for bruk offshore.
– Sannsynligvis er ikke dette teknologiske kvantesprang, men det tidsmessige aspektet ved gjennomføring av slike aktiviteter til havs, underforstått økonomiske og HMS-messige aspekter, taler i mot en slik løsning, ifølge selskapet.
- Unik oversikt: Dette er ryddejobben på norsk sokkel
Frykter lukt
Hanne Marie Øren, fagdirektør ved seksjon for petroleum og havforvaltning ved Miljødirektoratet, sier til Teknisk Ukeblad at de ikke nødvendigvis kommer til å kreve fjerning offshore. Hun peker likevel på luktproblemene som kan oppstå ved fjerning på land.
– På grunn av forråtnelse er det viktig at dette fjernes så raskt som mulig hvis det ikke fjernes til havs, ifølge Øren.
Hun sier at de stiller krav til at selskapene skal gjøre en vurdering av fjerning til havs, men at andre hensyn spiller inn i vurderingen.
– Hensynet til arbeidsmiljø og sikkerhet, samt kostnader må også vektlegges. Dette veier tungt og derfor stiller vi normalt ikke krav til fjerning offshore, sier hun.
Repsol skriver i sin konsekvensutredning at rask fjerning av begroingen vil redusere eventuelle problemer.
– Marin begroing lukter skjemmende under forråtnelse på land og rask fjerning og behandling av materiale vil redusere eventuelle ubehag, heter det.
Til Teknisk Ukeblad sier administrerende direktør Vidar Nedrebøe følgende:
– Det er naturlig nok lagertanken på Yme som er mest utsatt for marin begroing. Vi vurderer alle høringskommentarer til konsekvensutredningen samlet og vil iverksette de tiltak som vi mener er påkrevet for å imøtekomme kravet om en gjennomarbeidet avslutningsplan og konsekvensutredning.
-
Status da skandale-plattformen allerede var tre år forsinket: Manglet over tre MILLIONER timers jobb
