Mellom 200 og 400 tonn med blåskjell, anemoner og andre organismer må fjernes fra Yme-feltets havbunnsinstallasjoner, dersom det ikke skal tas i bruk av Okea eller andre oljeselskap i en videre utvikling av feltet.
Miljødirektoratet har i en høringsuttalelse sagt at dersom det teknisk er mulig, bør fjerningen av vekstene gjøres offshore, for å unngå luktproblemer på land.
Men Yme-operatør Repsol har hevdet i sin konsekvensutredning at slik teknologi foreløpig ikke er utviklet eller testet skikkelig for offshorebruk, og at kostnadene ved leie av fartøy er for høy.
Det medfører ikke riktighet, ifølge det norske firmaet Lateral.
– Dette kan ordnes effektivt på en enkel måte ute på feltet, uten sjenerende lukt, sier Matthew Castle i firmaet Lateral AS til Teknisk Ukeblad.
– Hårreisende
Han påpeker at det er fullt mulig å spare penger ved for eksempel å bruke mindre båter som ikke normalt sett er assosiert med offshore.
– Vi har selv arbeidet fra fiskebåt med innleid ROV, som utgjør en vesentlig kostnadsbesparelse.
Han mener uttalelsen om at slike teknologier ikke er utviklet eller uttestet, er hårreisende.
– Høytrykksspyler og børster er brukt i en lang årrekke over hele verden. Til og med vårt produkt FlexiClean, som er relativt nytt, har tusenvis av timer med erfaringsdata fra hele verden. Den er utviklet, testet og klart til bruk, sier han.
- Trøbbel på Statoils Heimdal: Betydelige rustproblemer, og manglende brannbeskyttelse
12 tykke fingre
Ikke nok med det: Laterals verktøy har allerede vært på Yme-feltet sammen med DOF Subsea for å fjerne marin begroing i forbindelse med fjerningen av Yme-plattformen i sommer.
– Verktøyet ble utviklet av oss her i Norge, i løpet av høsten 2013. FlexiClean er patentert og er nå hyppig brukt av de fleste større ROV-firmaene over alt på kloden, sier teknisk sjef Keith Robertson i Lateral AS.
Teknisk Ukeblad har sett en rekke av tilbakemeldingene fra selskapene som har brukt verktøyet. Tilbakemeldingene viser at kundene mener konseptet fungerer godt.
Teknologien skiller seg fra andre eksisterende løsninger, som for eksempel tradisjonelle børstemetoder.
– Det er ikke tynne børstehår, slik som tradisjonelle børster. I stedet for er det 12 tykke elastiske fingre som får relativt stort moment når de slynges mot en overflate, sier Castle.
.png){kind=logo}
– Det er kombinasjonen av kraftige slag og evnen til å kaste den løsnede groen bort som gjør verktøyet så effektivt. Børstehodet er fremstilt i en svært slitesterk polyuretan og tåler 300 prosent forlengelse før brudd. Samtidig er overflaten myk, slik at den ikke gjør skade på for eksempel maling, sier han videre.
- Boretiden ble doblet på 20 år: Så tok det kun ett år å halvere den da oljekrisen kom
– Ingen tekniske begrensninger
Castle hevder at FlexiClean er 10-20 ganger raskere enn ROV høytrykksvann.
– Den er også raskere og har vesentlig lenger levetid enn nylonbørster. Tradisjonelle børster sliter også med at de blir tettpakket med graps og mister effekt. FlexiClean kaster all løs groe bort og holder på effektiviteten, sier han.
Lateral understreker at de ikke har noen oversikt over hva det koster å rengjøre og deponere de 200-400 tonnene med påvekstorganismer fra Yme på land.
– Men dersom Miljødirektoratet vil at dette skal gjøres offshore, så er det ingen teknisk begrensning. Vi klarer 100 kvadratmeter i timen langs flate overflater. Vi kan også lage rammer med flere børster for å øke effektiviteten. I løpet av en dag regner vi med å kunne ta unna minst 2000 kvadratmeter med groe, ifølge Castle.
Vanligvis benyttes verktøyet fra et supplyskip eller multifunksjonsskip med ROV. Men det er altså ikke nødvendig, ifølge Lateral.
– Vi har tidligere jobbet fra en fiskebåt med ROV-kran og kontrollrom midlertidig boltet til dekket. Båten må han en ROV om bord av rimelig størrelse. Jo større ROV, jo større versjon av verktøyet kan vi bruke. Med det øker effektiviteten, sier Castle.
– Dersom det er teknisk mulig
Miljødirektoratet holder fortsatt frem synet sitt fra høringsuttalelsen.
– Som tidligere uttalt er vårt syn at marin begroing fortrinnsvis bør fjernes offshore, dersom det er teknisk mulig. Vi gir høringsuttalelser til konsekvensutredning i forbindelse med avvikling. Det er OED som godkjenner konsekvensutredningen, sier Ingvild Marthinsen, leder for seksjon for petroleum og havforvaltning.
Administrerende direktør i Repsol Norge, Vidar Nedrebø, sier til Teknisk Ukeblad at de vurderer alle innspill til konsekvensutredningen samlet.
– Vi vil hensynta disse i vårt videre arbeid med fjerningsplanen for installasjonene på feltet. Før dette arbeidet er det for tidlig å trekke noen konklusjoner med hensyn til spørsmålene du reiser.
– Det påstås at denne teknologien finnes, at den er uttestet gjennom mange år, og har vært i bruk en rekke steder. Dere skriver i konsekvensutredningen at den ikke finnes. Har dere sjekket dette for dårlig?
– Som sagt: Vi vurderer de innspillene som har kommet og vi vurderer også løpende de metodene i lys av Miljødirektoratets kommentar om best available technology. Det er egentlig alt jeg har å si.
- Oppfinnelsen hans kan bli kjempebutikk for arbeidsgiver: Selv er han kun tilbudt 30.000 kroner
44.706 tonn tung tank
Som nevnt tidligere: Dersom Okea – med Ola Borten Moe og Erik Haugane i spissen – lykkes i å utvikle Yme-feltet, er det ikke sikkert at lagringstanken behøver å fjernes. Da vil mest sannsynlig også problemstillingen rundt fjerning av blåskjell og anemoner forsvinne.
– Nye eierinteresser har startet planlegging av alternativ utvikling av Yme-feltet, hvor det kan tenkes å kunne gjenbruke lagertanken. Dersom dette fører frem til en godkjent PUD, vil avslutningsplanen ikke være aktuell, heter det i konsekvensutredningen.
Det er lagertanken som er den desidert største installasjonen på feltet for øyeblikket, og som er utsatt for begroing.
Tanken dekker et areal på 54x66 meter, totalt 3564 m2. Den består av omtrent 16.000 tonn stål (inkludert kolonner og caisson), samt 1.284 tonn integrert betong. Betongballasten er på over 27.000 tonn. Totalt er vekten på 44.706 tonn.
Det har forøvrig vært en rekke kreative forslag til hva den svære lagertanken kan benyttes til, dersom den ikke skulle gjenbrukes i et oljeprosjekt. Blant annet har man vurdert muligheten for at tanken kan bli et kunstig rev, til bruk for sportsfiske og dykking.
Man har også sett nærmere på følgende ideer: Fundament for offshore vindanlegg, flerbrukslekter, som del av et kaianlegg, brufundament, vannbehandlingsanlegg for vann fra urbant område, tankanlegg ved en landterminal, fiskefor og servicelekter for fiskeoppdrett, og vannbehandlingsanlegg for avfallsvann.
- De har brukt ti år på utviklingen: – Det var gull for ingeniørene våre
