BI-professor Jørgen Randers' forslag om å konsentrere økt norsk produksjon av fornybar energi til en gigantisk havvindpark på Ekofisk, opprører vindkrafttilhengere og miljøforkjempere.
Nå lurer miljøstiftelsen Zero på om professoren i klimastrategi har glemt konklusjonene i Lavutslippsrapporten, som han selv ledet arbeidet med i 2005–2006.
– I lavutslippsutvalget la Randers en plan for veien fram mot lavutslippssamfunnet, som trengte økt produksjon av ny, fornybar energi for å få til tilstrekkelige utslippskutt. Faktagrunnlaget i rapporten viser at det Randers nå sier er stikk motsatt av hva Lavutslippsutvalgets rapport konkluderer med, sier Marius Gjerset i Zero.
Kan bremse utbygging
Randers mener grønne sertifikater kan skade det norske kraftmarkedet, og vil ikke ha grønne sertifikater som stimulerer til økt fornybar kraftproduksjon, som landbasert vindkraft.
Les også:
I stedet mener professoren i klimastrategi at det er mer fornuftig å etablere en gigantisk havvindpark, som kan eksportere rundt 12 TWh til kontinentet.
Dermed unngår man å forstyrre det norske markedet og forårsake lave strømpriser, som igjen kan føre til at utbyggingen av ny fornybar energi bremser opp.
– Helt feil analyse
– Randers framstiller situasjonen som at all ny kraftproduksjon vil måtte gå til eksport. Det er en helt feil energi- og klimapolitisk analyse. Det totale fossile forbruket i Norge er på 190 TWh, og for å klare å redusere utslippene trengs det betydelig utbygging av fornybar energi, i tillegg til energieffektiviseringstiltak, sier Gjerset, som mener Randers' argumentasjon mot blant annet vindkraft på land minner om debatten om klassisk naturvern.
Økt produksjon i rapport
I Lavutslippsutvalgets rapport fra 2006, ble det lagt en plan for veien mot lavutslippssamfunnet. For å etablere et slikt samfunn og å oppnå tilstrekkelige utslippskutt, trengtes økt produksjon av ny fornybar energi.
Forbruket av strøm i rapportens såkalte lavutslippsbane, økte fra 128 TWh i 2005 til 134 TWh i 2020, og opp til 162 TWh i 2050.
Fra import til eksport
Økningen i forbruket fram mot 2020 skulle i rapportens lavutslippsbane dekkes av 7 TWh økt vannkraftproduksjon, 5 TWh ny gasskraft med CO2-håndtering, 4 TWh småskala vannkraft og 1 TWh annen ny fornybar kraft.
I scenariet skulle Norge gå fra å være avhengig av import til å eksportere 8 TWh i 2020.
– Vi trenger økt produksjon
For å redusere den fossile energibruken, mener Zero at Norge både trenger de 13 TWh som det nye markedet for grønne sertifikater skal gi, og de rundt 30 TWh med fornybar energi som fornybardirektivet kan komme til å gi oss.
Energien kan brukes til å elektrifisere sokkelen og petroleumsanlegg på land, i transportsektoren og i industrien.
Kommer godt med
– Dersom omleggingen av energibruken i transportsektoren og i offshoresektoren ikke går raskt nok, og det blir overskudd av kraft i Norge, kan det komme godt med i situasjoner som i dag, med tørre og kalde år, mener Gjerset.
I tillegg mener han det er nok av kjernekraft i Sverige og kullkraft i Danmark, som med fordel kan fases ut.
Randers er imidlertid langt i fra alene om å mene at grønne sertifikater kan skade det norske kraftmarkedet.
- Truer energieffektivisering
Energirådgiver og partner i Adapt Consulting, Andreas Aamodt deler imidlertid Randers' syn på at Norge går mot et solid kraftoverskudd.
- Et realistisk framtidsscenario er sterkt fallende kraftpriser og reduserte insentiver til energieffektivisering, ettersom vi selv uten elsertifikater går mot en overskuddsituasjon, sier Aamodt.
Aamodt mener olje- og energidepartementets utkast til ny lov om elsertifikater, viser mangel på helhetlig tenkning i den norske energipolitikken.
- Handler i blinde
- Alle EU-land har et nasjonalt mål og utformet handlingsplaner og virkemidler for å oppfylle målene. Norge har ikke ferdigforhandlet et nasjonalt andelsmål i forbindelse med fornybardirektivet. Norske politikere handler i blinde og introduserer kraftige virkemidler før målet er på plass, sier Aamodt.
Men Aamodt støtter ikke Randers' forslag om en gigantisk, eksportrettet havvindpark på Ekofisk.
Advarer mot eksportplan
Aamodt mener Randers ikke reflekterer over de landene som Norge, gjennom den foreslåtte Ekofisk-vindparken, skal eksportere til.
Alle EU-land har egne fornybarkrav, egne handlingsplaner, og planlegger selv å komme i overskudd innen 2020.
- Jeg er svært kritisk til Randers' offshoreprosjekt. Enhver kWh Norge eksporterer vil være med på å forverre fornybarbrøken og kraftbalansen hos mottakerlandet, sier Aamodt.
