Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 11 og 12 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 47,4 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 47,09 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 21,5 øre, i Nord-Norge blir den 8,8 øre, og i Vest-Norge blir den 42,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 81,09 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 18 og 19 i Midt-Norge, da på 3,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 28,2 øre, Sørvest-Norge 36,4 øre, Nord-Norge 4,9 øre og Vest-Norge 28,8 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,11 kroner per kWh og 8,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 63,03 øre per kWh og 26,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

Konkurransetilsynet mener det er rimelig grunn til å tro at det vil hemme konkurransen å slå sammen Vy og Flytoget, melder Dagens Næringsliv.

Det viser dokumenter DN har fått tilgang til.

Regjeringen uttalte i september at ambisjonen var å slå sammen selskapene så fort som mulig med virkning allerede fra 1. januar 2025.

Konkurransetilsynets gjennomgang konkluderer imidlertid med at «det er rimelig grunn til å anta at foretakssammenslutningen i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse.» Mangel på konkurranse kan medføre høyere priser og lavere kvalitet på tilbudet.

– Vi skriver at det er rimelig grunn til å anta at dette vil hemme konkurranse, og det betyr ikke at vi er sikre. Det kan vi ikke være på et så tidlig stadium, sier Fredrik Bjørnestad Sortland i Konkurransetilsynet.

DN har foreløpig ikke fått kommentar fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

– Målet vårt er å gi alle som reiser med tog på Østlandet et bedre tilbud, samtidig som staten får mer for hver krone vi bruker på jernbane, skrev Nygård i en pressemelding da sammenslåingen ble presentert i september.

Flere har bekymret seg for følgene. Blant annet har Høyre-leder Erna Solberg sagt at partiet vil sørge for at Flytoget ikke blir innlemmet i Vy dersom de vinner regjeringsmakten etter stortingsvalget neste år.

Sørkoreanske forskere har utviklet en lett, bærbar robot som kan hjelpe folk med lammelser til gå, manøvrere rundt hindringer og komme seg opp trapper.

Den elektriske roboten kan selv gå fram til brukeren og låse seg fast til kroppen. Den har fått navnet WalkON Suit F1, og er laget av aluminium og titan. Vekten er på rundt 50 kilo, og den drives av tolv motorer som simulerer bevegelsene til menneskelige ledd.

Teamet fra Exoskeleton Laboratory ved Korea Advanced Institute of Science and Technology (KAIST) sier at målet deres er å skape en robot som sømløst kan integreres i hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Kim Seung-hwan i KAIST-teamet har selv lammelser som hindrer ham i å gå. Ved hjelp av prototypen kan han gå i rundt 3 kilometer i timen, komme se opp en trapp og ta sidelengs skritt for å gli inn på en benk.

– Den kan komme til meg uansett hvor jeg er, selv når jeg sitter i rullestol, og den kan brukes til å hjelpe meg med å reise meg opp, noe som er en av de mest fremtredende egenskapene, sier Kim.

Park Jeong-su, et annet medlem av KAIST-teamet, sier at han ble inspirert av filmen «Iron Man».

– Etter å ha sett Iron Man, tenkte jeg at det ville være flott om jeg kunne hjelpe folk med en robot i det virkelige liv.

Nordkraft gir 45 millioner kroner i tilleggsutbytte til eierne. Det kommer fordi flere av kommunene som eier selskapet, sliter med økonomien.

– Styret i Nordkraft har innstilt ovenfor generalforsamlingen et tilleggsutbytte på 45 millioner kroner. Dette etter en helhetlig vurdering av konsernets økonomiske situasjon, sier Nordkrafts styreleder Hugo Thode Hansen i en pressemelding.

Tilleggsutbyttet ble vedtatt på en ekstraordinær generalforsamling mandag. Det skjer etter at Hålogaland Kraft Holding, som er eid av Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen og Tjeldsund kommuner, og Narvik kommune har anmodet om tilleggsutbytte begrunnet i kommunenes vanskelige økonomiske situasjon. Hålogaland Kraft Holding eier vel 37 prosent av Nordkraft, mens Narvik kommune eier 35,60 prosent.

– Narvik kommune har understreket at et tilleggsutbytte som vedtas før årsskiftet, kan være avgjørende for at de klarer å avlegge et regnskap i balanse etter bruk av fond. Det vil forbedre kommunenes økonomiske stilling og reduserer risikoen for å havne på Robek i fremtiden, skriver Nordkraft i en pressemelding.

De understreker at beløpet ikke isolert sett utfordrer selskapets finansielle stilling, selv om det er betydelig.

De to japanske bilprodusentene Nissan og Honda har signert en avtale om å innlede forhandlinger om en fusjon.

Avtalen ble signert av de to japanske bilgigantene mandag. Målet er at avtalen skal være framforhandlet i juni neste år, og at det nye selskapet skal børsnoteres i august 2026.

Honda skal velge toppsjefen for det nye selskapet, og de fleste medlemmene i det nye styret skal også utnevnes av Honda.

Forhandlingene blir innledet samtidig som Nissan har store økonomiske problemer. I november varslet selskapet at det vil nedbemanne med 9000 stillinger verden over for å kutte kostnadene. Selskapet skal samtidig redusere produksjonen med 20 prosent.

Kina sier de har bidratt med informasjon og dokumenter i etterforskningen av et kinesisk fartøy som knyttes til to ødelagte kabler i Østersjøen.

En talsperson for Kinas utenriksdepartement understreker mandag at Kina er villig til å fortsette samarbeidet.

– Kina er villig til å fortsette kommunikasjonen og samarbeidet med landene som er involvert for å komme videre i arbeidet med å følge opp hendelsen, sier Mao Ning på en pressekonferanse i Beijing.

Sverige har kritisert Kina for å nekte svenske myndigheter full tilgang til informasjon og for ikke å la en svensk statsadvokat gå om bord i det mistenkte fartøyet, Yi Peng 3.

Svenske etterforskere og politifolk fikk imidlertid gå om bord i skipet torsdag forrige uke mens skipet ble undersøkt av den kinesiske havarikommisjonen mens det lå ankret utenfor Grenå på Jylland.

Kina insisterer på at landet har bedt både Tyskland, Sverige, Finland og Danmark delta i en felles etterforskning.

Samtidig har Finland, Sverige og Litauen etablert en felles etterforskningsgruppe.

Kablene ble kuttet 17.–18. november, og saken etterforskes som sabotasje. Det er mistanke om at det kinesiske skipet bevisst har slept ankeret sitt 16 mil langs bunnen av Østersjøen, og at datakablene er blitt ødelagt på denne måten.

Nordic Minings omstridte gruveanlegg med sjødeponi i Førdefjorden har startet opp. – Kampen er ikke over, varsler miljøorganisasjoner.

Nordic Mining-sjef Ivar S. Fossum sa til Finansavisen søndag at oppstarten av gruveanlegget så vidt er i gang.

– Det er veldig spennende. Vi har de seneste ukene hatt en stegvis igangsettelsesprosess. Når et såpass stort anlegg skal starte opp, må det gjøres på en strukturert måte og etappevis. Så langt har det gått greit, sa Fossum.

Driftstiden er i første omgang satt til 39 år i første omgang.

Saken er anket til lagmannsretten

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener selskapet tar en stor risiko ved å starte opp før søksmålet over anlegget er ferdig behandlet i retten.

De to organisasjonene har saksøkt staten for tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden.

– Denne saken er ikke avgjort. Vi har god tro på at vi vinner Fjordsøksmålet i retten. Da må staten trekke tillatelsen tilbake, og dumpingen må stoppe øyeblikkelig, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Staten har gitt Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden.

– Vi følger med

– Det er helt uforståelig at staten med åpne øyne tillater forurensning av en av de mest artsrike og intakte fjordene våre, sier nestleder Sigrid Hoddevik Losnegård i Natur og Ungdom.

De vil følge nøye med på driften, sier Losnegård.

– I konsesjonen til Nordic Mining er det en rekke krav, blant annet om å hindre spredning av gruveslam i fjorden. Hvis noen av dem brytes, må det medføre stans i produksjonen. Vi kommer til å følge svært nøye med, sier hun.

I 2022 saksøkte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom staten for tillatelsen til gruvedumping. De tapte i tingretten i januar i år og anket saken til Borgarting lagmannsrett.

En bro har kollapset nord i Brasil søndag. Minst en person er død, og det har lekket svovelsyre ut Tocantins-elven.

Broen som ble bygget i 1960, knytter sammen byen Estreito i delstaten Maranhao og Aguiarnopolis i delstaten Tocantins.

Midtdelen av den 533 meter lange broen falt sammen mens trafikk krysset over den, ifølge brasilianske myndigheter.

En tankbil med svovelsyre falt ned i elven. Redningsdykkere måtte stoppe innsatsen da lekkasjen ble oppdaget, ifølge lokalt brannvesen.

En person er bekreftet omkommet, mens en annen er reddet ut i live.

Minst elleve personer var involvert. To lastebiler, en bil og en motorsykkel falt ned i elven totalt. Elven er mer enn 50 meter dyp.

Norge har i snitt fått sju færre dager med frost om vinteren de siste ti årene, sett opp mot en verden uten menneskeskapte klimaendringer, ifølge en ny rapport.

Det er en fersk rapport fra forsknings- og analysesenteret Climate Central som viser utviklingen, skriver Aftenposten.

Senteret har sett på utviklingen i antall frostdøgn om vinteren de siste ti årene, sett opp mot hva som ville vært tilfellet i en verden uten de menneskeskapte klimaendringene. Den viser blant annet at Norge i snitt har fått sju færre dager med frost om vinteren.

– Dataene er tydelige: Klimaendringene endrer vintrene i Norge på en fundamental måte, sier vitenskapelig direktør Kristina Dahl i Climate Central.

Ifølge rapporten har Oslo fått 16 dager mindre vinterfrost, mens Østfold og Vestfold har mistet flest dager med minusgrader, med 23 og 22 færre frostdøgn.

– De fleste landsdeler har mistet over en uke med dager under frysepunktet hvert år i løpet av det siste tiåret. Denne utviklingen forstyrrer snøfallsmønstre, er en trussel mot vinteraktiviteter og endrer den naturlige rytmen i den norske vinteren, sier Dahl.

Hun understreker at tallene viser den isolerte effekten av vår bruk av olje, gass og kull på vintertemperaturene.

Etter et møte med Russlands president Vladimir Putin søndag, sier Slovakias statsminister Robert Fico at Russland er klar for å levere gass til Vesten igjen.