Jehovas vitner tapte mot staten – får ikke tilbake statsstøtte

Jehovas vitner får ikke tilbake statstilskuddet. Vedtakene om å nekte trossamfunnet støtte er kjent gyldig, og staten frikjennes i en fersk dom i Oslo tingrett.

Ifølge dommen innebærer eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner «alvorlige krenkelser av andres rettigheter og friheter», skriver Dagen mandag ettermiddag.

Rettssaken gikk for Oslo tingrett i januar, og nå har tingretten kommet fram til at staten frifinnes. Jehovas vitner dømmes samtidig til å betale sakskostnader på litt over 1,1 millioner kroner.

Jehovas vitner gikk til søksmål mot staten Norge etter å ha blitt fratatt retten til statstilskudd og registrering som trossamfunn, skriver Vårt Land.

I fjor ble det kjent at trossamfunnet mister både statstilskuddet for 2021 og registreringen som trossamfunn. Jehovas vitner er uenig i avgjørelsen og har gått til søksmål mot staten.

Vedtaket er opprettholdt også for avslagene på statsstøtte i 2022 og 2023.

Også kravet på etterbetaling av samlet tilskudd på 35 millioner kroner ble avvist av retten.

Årsaken til tilbakekallelsen av statstilskuddet er at Barne- og familiedepartementet og Statsforvalteren mener eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner innebærer negativ sosial kontroll og hindrer fri utmelding fra trossamfunnet.

«Gjennom retningslinjene og praksisen for eksklusjon, oppfordrer Jehovas vitner til å sky medlemmer som utstøtes eller trekker seg, slik at de med få unntak utsettes for sosial isolasjon fra de gjenværende i trossamfunnet», konkluderer dommer Ole Kristen Øverberg.

01:03 - NTB

En drept og flere såret i russiske angrep mot Ukraina

En person ble drept og seks såret i russiske angrep i den ukrainske Dnipropetrovsk-regionen, opplyser guvernør Oleksandr Ganzha.

Ganzha skriver på meldingstjenesten Telegram fredag at russiske styrker angrep to steder i byen. I tillegg ble fire personer såret i et russisk angrep mot byen Zaporizjzja.

På den andre siden av grensen, i den russiske Belgorod-regionen, opplyser regionens guvernør Vjatsjeslav Gladkov at en innbygger døde i et ukrainsk angrep på en landsby like innenfor grensen.

00:17 - NTB

Fem amerikanske tankfly skadet på flybase i Saudi-Arabia

Fem amerikanske tankfly fra USAs luftforsvar skal ha blitt truffet og skadet under et iransk missilangrep mot Prince Sultan-basen i Saudi-Arabia, ifølge The Wall Street Journal.

To amerikanske tjenestemenn sier til The Wall Street Journal at tankflyene ble truffet under et iransk missilangrep på den saudiske basen de siste dagene.

USAs sentralkommando har ikke kommentert opplysningene.

Ifølge opplysningene ble tankflyene skadet, men ikke fullstendig ødelagt – og skal repareres, ifølge tjenestemennene.

Ingen ble drept i angrepene. Med dette er minst sju amerikanske tankfly enten skadet eller ødelagt de siste dagene. Torsdag kolliderte to KC-135-tankfly fra det amerikanske flyvåpenet. Ett av flyene styrtet, og alle de seks om bord omkom, opplyste Pentagon fredag.

00:12 - NTB

Flere helsearbeidere i Libanon drept i angrep

Tolv helsearbeidere, blant dem flere leger, er drept i et angrep mot en klinikk i det sørlige Libanon, opplyser landets helsedepartement.

Tolv leger og sykepleiere som var på jobb ble drept, opplyser departementet fredag kveld. I tillegg ble en medarbeider skadet.

Det var det andre angrepet i løpet av et par timer. Tidligere på dagen ble to helsearbeidere med tilknytning til Hizbollah-bevegelsen drept i et angrep mot Sawaneh, ifølge departementet.

Sent fredag kveld meldte Libanons nyhetsbyrå NNA om at en israelsk granat hadde slått ned i basen for FNs fredsbevarende styrker i det sørlige Libanon. FN har ikke bekreftet opplysningen.

Helsedepartementet i Libanon melder at dødstallet har steget til 773 mennesker siden angrepene startet 2. mars, over 100 av de drepte skal være barn.

Trump: USA har angrepet Kharg-øya i Iran

USAs president Donald Trump sier at amerikanske styrker har gjennomført et angrep mot militære mål på Kharg-øya i Persiabukta.

– For få øyeblikk siden gjennomførte USAs sentralkommando, etter min ordre, et av de mest kraftfulle bombeangrepene i Midtøstens historie, og utslettet fullstendig alle militære mål på Irans kronjuvel, Kharg-øya, skriver Trump på Truth Social fredag kveld.

Kharg-øya ligger i Persiabukta, rundt 25 kilometer fra kysten av Iran, nordvest for Hormuzstredet. Øya er Irans viktigste utskipingshavn for olje og håndterer opptil 90 prosent av landets oljeeksport.

Trump sier at USA bevisst har latt være å ødelegge Irans oljeinfrastruktur på Kharg-øya. Samtidig advarer han om at beslutningen kan bli omgjort dersom skipstrafikken gjennom Hormuzstredet blir forstyrret.

– Jeg har valgt å ikke utslette oljeinfrastrukturen på øya. Men dersom Iran, eller noen andre, gjør noe for å hindre fri og sikker passasje for skip gjennom Hormuzstredet, vil jeg umiddelbart revurdere denne beslutningen.

– I min første presidentperiode, og også nå, har jeg bygget opp militæret vårt til den mest dødelige, kraftfulle og effektive styrken i verden. Iran har ingen evne til å forsvare noe av det vi ønsker å angripe – det er ingenting de kan gjøre med det, skriver han videre.

Han avslutter med å erklære at Iran aldri vik få atomvåpen, og heller ikke evnen til å true USA, Midtøsten eller resten av verden.

– Irans militære, og alle andre som er involvert i dette terrorregimet, gjør klokt i å legge ned våpnene og redde det som er igjen av landet sitt, som ikke er stort, skriver han.

USA sender nye styrker til Midtøsten

USA sender krigsskipet USS Tripoli og rundt 2500 marinesoldater til Midtøsten etter at Iran har trappet opp angrepene på Hormuzstredet.

The Wall Street Journal skriver at forsvarsminister Pete Hegseth har gitt klarsignal til at skipet, som de siste månedene har vært basert i Japan, skal beordres til Midtøsten.

Til nyhetsbyrået Reuters sier to amerikanske tjenestemenn, som ønsker å være anonyme, at USA sender ytterligere styrker til regionen, inkludert USS Tripoli. Totalt vil 2500 marinesoldater bli sendt til regionen, sammen med flere sjømenn.

Pentagon har så langt ikke kommentert saken.

Tidligere denne uken hadde den amerikanske marinen 12 skip, inkludert hangarskipet USS Abraham Lincoln og åtte destroyere, i operasjon i Arabiahavet.

Opplevde stor familietragedie – tilbake på banen etter 539 dager

Bayern München-keeper Sven Ulreich mistet sin seks år gamle sønn på tragisk vis til alvorlig sykdom. Lørdag er han tilbake i målet – halvannet år etterpå.

Ulreichs comeback mellom Bayern-stengene i bundesligamøtet med Bayer Leverkusen har et bakteppe som handler om mye mer enn bare idretten.

37-åringen har ikke spilt en offisiell kamp for Bayern siden Werder Bremen ble slått 5-0 i september 2024. Kampen er også burvokterens første siden han i august i fjor offentliggjorde dødsfallet til sønnen Len.

6-åringen døde etter lang tids sykdom.

Bayern ga Ulreich treningsfri og tid til å bearbeide sorgen, og keeperen var heller ikke med på laget på bortekamper i den vanskelige perioden.

I et innlegg på Instagram i fjor høst skrev fotballprofilen at «vi prøver nå sammen med datteren vår å vende tilbake til livet, steg for steg».

Åpnet opp

Lørdagens kamp mot Leverkusen markerer i så måte et nytt steg på den veien. Ulreich får sjansen i målet som følge av at førstekeeper Manuel Neuer er skadet. Bayerns tredje målvakt Jonas Urbig pådro seg hjernerystelse i en kollisjon med en spiller i tirsdagens Champions League-seier over Atalanta.

I innlegget fra august i fjor satte Ulreich ord på det vonde familien sto i.

«Beslutningen om å offentliggjøre dette var uendelig vanskelig for oss, men det er et viktig skritt for familien vår å være åpne overfor nærmiljøet og offentligheten», skrev han.

Uttalelsen var signert av ham selv og kona Lisa.

Bayerns sportssjef Max Eberl og trener Vincent Kompany er begge tydelige på at de har full tiltro til Ulreich.

– Vi nølte ikke et sekund, sier Eberl.

– Sven er en flott person, han har vært i FC Bayern lenge, han er klar over situasjonen. Vi vet at han er klar i en slik krisesituasjon. Sven skal vokte målet, og vi vet at han vil gjøre det like bra som de to andre, la han til.

Får ny kontrakt

Ulreich spiller lørdag sin 237. bundesligakamp. Av de foregående 103 endte 34 av dem uten baklengsmål. Veteranen spilte mesteparten av 2017/18-sesongen da Neuer var skadet.

Sportssjef Eberl sier Ulreich ikke klaget det minste da Urbig ble hentet inn i januar 2025 som klubbens nye andrevalg på keeperplassen. 37-åringen vet sin rolle og stepper inn når det trengs.

– Han har vært gjennom en tøff tid. Vi som klubb har hjulpet ham. Det har brakt oss nærmere hverandre, sier Eberl.

Nå ser det ut til at Bayern er klare til å fornye kontrakten til Ulreich med et nytt år – til 2027.

Telia vet hvem som står bak datainnbruddet

I november i fjor ble Telia utsatt for et datainnbrudd og flere filer ble publisert på det mørke nettet. Telia er kjent med hvem som har lekket dataene.

– Vi er kjent med hvem som har lekket de stjålne dataene på det mørke nettet. Utover at dette er en kriminell aktør, ønsker vi ikke å gå inn i detaljer om hvem de er eller hvilken motivasjon de kan ha, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia Norge til Bergensavisen.

Barhom understreker at det er satt inn betydelige ressurser for å håndtere, undersøke og skadebegrense.

Sikkerhetsekspert Christer Berg Johannessen har gått gjennom deler av materialet, og sier til Digi at funnene i materialet direkte berører nasjonale sikkerhetsinteresser.

– Kunnskap om fysisk linjeføring muliggjør målrettede sabotasjeaksjoner eller avlytting av datatrafikk. Dette er informasjon som er relevant for aktører som Forsvaret og politiet, sier han.

Datainnbruddet skjedde i slutten av november 2025. Telias undersøkelser viser at rundt 900 nåværende eller tidligere kunder har fått fødselsnummeret sitt eksponert, imens om lag en halv million privatkunder som har TV eller bredbånd fra Telia er berørt.

Hackingen er fortsatt under etterforskning hos Kripos, som opplyser til BA at ingen mistenkte er identifisert.

Datatilsynet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Justis- og beredskapsdepartementet gjør sine egne undersøkelser av omfanget.

FN: Stenging av Hormuzstredet kan ramme humanitære operasjoner

Stengingen av Hormuzstredet kan få enorme konsekvenser for humanitære operasjoner mens USA og Israels krig mot Iran pågår, advarer en FN-topp.

– Når skip ikke lenger beveger seg gjennom dette stredet, får det raskt konsekvenser. Det blir vanskeligere å forflytte mat, medisin, kunstgjødsel og andre forsyninger, og det blir dyrere å levere det, sier FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher i en uttalelse.

Hormuzstredet er stengt, med bare noen få skip som får seile gjennom med den iranske marinens tillatelse. 20 prosent av verdens olje passerer stredet, i tillegg til andre varer, ikke minst kunstgjødsel.

Stengingen har allerede sendt oljeprisen til værs, og nordsjøoljen ligger nå på rundt 100 dollar fatet.

USA: Fjerning av juridisk vern for 1100 somaliere foreløpig utsatt

En dommer har midlertidig stoppet Trump-administrasjonen fra å fjerne deportasjonsbeskyttelsen til rundt 1100 somaliere.

Denne juridiske beskyttelsen har gjort det mulig for somalierne å leve og arbeide i USA.

Distriktsdommer Allison Burroughs i Boston utstedte fredag en kjennelse som utsetter datoen for når en avslutning av deportasjonsbeskyttelsen trer i kraft, til 17. mars.

Det er departementet for innenlands sikkerhet som har besluttet å fjerne det juridiske vernet for 1100 somaliere.

President Donald Trump har uttalt seg svært negativt om somaliere i USA og kalt dem for «søppel» og mennesker med lav IQ.

Samtidig som de store aksjonene mot immigranter i Minneapolis ble forberedt før jul, sa Trump at han ikke ønsker somaliere i USA og ba dem dra tilbake.

Kapteinen på russisk skyggeflåteskip pågrepet av svensk politi

Kapteinen på det russiske tankskipet Sea Owl I, som ble bordet av svensk politi og kystvakt utenfor Trelleborg torsdag, ble fredag pågrepet.

Kapteinen ble pågrepet under mistanke om dokumentforfalskning og alvorlige forbrytelser.

– Gjennom dagen i dag har ransakelse om bord på fartøyet fortsatt, og det er gjennomført avhør av besetningsmedlemmer, skriver politiadvokat Adrien Combier-Hogg i den svenske påtalemyndigheten i en pressemelding.

Det skal gjennomføres flere avhør av kapteinen sammen med hans forsvarer i helgen. Innen mandag klokken 12 må påtalemyndigheten avgjøre om kapteinen skal begjæres varetektsfengslet.

Tankskipet seiler under komorisk flagg og er på EUs sanksjonsliste. Det frakter olje mellom Russland og Brasil, ifølge den svenske kystvakten.

Dette er andre gang på kort tid at et fartøy bordes utenfor Skåne-kysten.

Fredag i forrige uke gikk svensk politi og kystvakt om bord i et annet skip, Caffa, som var på vei fra Casablanca til St. Petersburg. Skipet er registrert i Guinea, men de fleste besetningsmedlemmene er russere, og det antas at skipet er en del av den russiske såkalte skyggeflåten.

Svenskene mistenker at Caffa har transportert stjålet ukrainsk korn. Den russiske kapteinen fra dette skipet ble varetektsfengslet tirsdag denne uka.

Skyggeflåten er skip som seiler under andre lands flagg, men som gjennom kompliserte eierstrukturer i praksis er koblet til Russland og brukes til å omgå sanksjoner. Mange av dem er i dårlig stand og uten forsikring.