Jehovas vitner får ikke tilbake statstilskuddet. Vedtakene om å nekte trossamfunnet støtte er kjent gyldig, og staten frikjennes i en fersk dom i Oslo tingrett.

Ifølge dommen innebærer eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner «alvorlige krenkelser av andres rettigheter og friheter», skriver Dagen mandag ettermiddag.

Rettssaken gikk for Oslo tingrett i januar, og nå har tingretten kommet fram til at staten frifinnes. Jehovas vitner dømmes samtidig til å betale sakskostnader på litt over 1,1 millioner kroner.

Jehovas vitner gikk til søksmål mot staten Norge etter å ha blitt fratatt retten til statstilskudd og registrering som trossamfunn, skriver Vårt Land.

I fjor ble det kjent at trossamfunnet mister både statstilskuddet for 2021 og registreringen som trossamfunn. Jehovas vitner er uenig i avgjørelsen og har gått til søksmål mot staten.

Vedtaket er opprettholdt også for avslagene på statsstøtte i 2022 og 2023.

Også kravet på etterbetaling av samlet tilskudd på 35 millioner kroner ble avvist av retten.

Årsaken til tilbakekallelsen av statstilskuddet er at Barne- og familiedepartementet og Statsforvalteren mener eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner innebærer negativ sosial kontroll og hindrer fri utmelding fra trossamfunnet.

«Gjennom retningslinjene og praksisen for eksklusjon, oppfordrer Jehovas vitner til å sky medlemmer som utstøtes eller trekker seg, slik at de med få unntak utsettes for sosial isolasjon fra de gjenværende i trossamfunnet», konkluderer dommer Ole Kristen Øverberg.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,7 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 86,6 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 18,04 øre høyere enn søndag og 16,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen mandag på 86,6 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 36,7 øre høyere enn søndag og 11,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,3 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 86,6 øre, dekkes 12,3 øre.

Minsteprisen blir på 11,2 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 10,7 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 14,9 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 2,7 øre høyere enn søndag og 31,01 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen mandag på 14,9 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 2,8 øre høyere enn søndag og 46,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 8,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 21,4 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 32,4 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 5,3 øre høyere enn søndag og 38,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen mandag på 32,4 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 2,6 øre høyere enn søndag og 40,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 62,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 10,5 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 57,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,11 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 31,8 øre høyere enn søndag og 13,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen mandag på 1,11 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 19 og 20. Den er 58,1 øre høyere enn søndag og 36,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,61 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,11 kroner, dekkes 34,5 øre.

Minsteprisen blir på 11,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,1 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 95,7 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 27,1 øre høyere enn søndag og 8,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen mandag på 95,7 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 43,4 øre høyere enn søndag og 20,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,41 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 95,7 øre, dekkes 20,4 øre.

Minsteprisen blir på 11,2 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,11 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 95,7 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 32,4 øre, i Nord-Norge blir den 14,9 øre, og i Vest-Norge blir den 86,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,61 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 8,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 11,2 øre, Sørvest-Norge 11,1 øre, Midt-Norge 10,5 øre og Vest-Norge 11,2 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 53,2 øre per kWh og 3,09 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 75,2 øre per kWh og 0,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

Bymiljøetaten i Oslo minner om at ulovlig juletre-jakt til skogs kan ende med dyr bot. I en Oslo-park har en juletre-tyv hogget ned et nyplantet Korea-edelgrantre.

De fleste kjøper sitt eget juletre. Men det hender at noen drar til skogs for å finne et juletre i håp om å spare pengene. Bymiljøetaten i Oslo minner om at dette er ulovlig.

– Ulovlig hogst blir bøtelagt. I tillegg kan det komme et erstatningskrav for treet som ville hatt en fremtidig verdi – det kan fort bli dyrt, sier seksjonssjef Knut Johansson i Bymiljøetaten til Nordre Aker Budstikke.

– Det er de fineste granene som har det beste utgangspunktet til å bli fine og store trær. Da er det veldig synd når trærne ender sitt korte liv i en stue, for så å ende i avfallet.

Han kjenner til flere hendelser hvor juletre-tyver har blitt tatt på fersk gjerning og blitt bøtelagt.

Det som tilsynelatende var en juletre-tyv hogget denne uka ned en av tre nyplantede Korea-edelgrantrær som er plantet i Thorshovparken i Oslo. Toppen på edelgrana er hogget av, skriver Avisa Oslo, som skriver om hvordan lokalmiljøet raser etter tyveriet.

«Trist», «drittsekker», «skammelig» og «utrolig dumt», er blant kommentarene i den lokale Facebook-gruppa for borettslaget. Flere spekulerer i at juletreet nå står i stua til en i området.

Uvær skaper trøbbel for juletrafikken i Storbritannia, hvor over 100 flygninger er innstilt fra Heathrow i London. Et Oslo-fly er rammet.

Heathrow er Storbritannias største flyplass og anses som den travleste flyplassen i Europa. Innstillingene skjer kun én dag før lille julaften, i en tid der svært mange reiser hjem til jul.

– På grunn av sterk vind og begrensninger i luftrommet har et lite antall flyginger blitt innstilt i dag. Dette skal sikre at de fleste passasjerene fortsatt kan reise som planlagt, sier en talsperson for Heathrow til det britiske nyhetsbyrået PA.

– Vi vet hvor viktig det er å reise på denne tiden av året, og vi har ekstra bemanning for å sørge for at folk kommer seg av sted. Vi oppfordrer folk til å sjekke med flyselskapet sitt for å se om flyet deres er i rute.

Oslo-fly påvirket

Et SAS-fly fra Oslo Gardermoen søndag ettermiddag er blant de rammede flygningene.

– Så langt er det én avgang som er rammet. Vi har kontakt med flyplassen og venter ennå på å få det bekreftet. Men så langt så er det ingen større påvirkning her og nå, pressekontakt Rikard Steinholtz i SAS til NTB.

Det meldes om vindkast på 33 meter i sekundet i London-området søndag, og det er sendt ut gult farevarsel for storm i store deler av Storbritannia.

Ventes rekordjul på Heathrow

Heathrow har flyginger til over 234 ulike destinasjoner i verden, deriblant til Oslo. I november var 6,5 millioner passasjerer innom London-flyplassen, noe som var rekordmange for den måneden.

Heathrow sa tidligere i desember at de trodde årets jul kunne bli en av de travleste på flyplassen noensinne. Sammenlignet med i fjor forventer flyplassen i år en økning på 21 prosent i passasjertallet i juletiden.

En amerikansk missilkrysser i Rødehavet skjøt ved et uhell ned et amerikansk jagerfly. De to pilotene overlevde, men den ene av dem fikk mindre skader.

Det opplyser den amerikanske sentralkommandoen (Centcom).

– Missilkrysseren USS Gettysburg, som inngår i hangarskipet USS Harry S. Trumans flåtegruppe, skjøt feilaktig mot og traff F/A-18-jagerflyet, som var i ferd med å ta av fra hangarskipet, står det i uttalelsen fra Centcom.

Centcom har ikke oppgitt når dette skjedde, men uttalelsen ble kunngjort natt til søndag norsk tid. Centcom har heller ikke sagt noe om hvilket oppdrag jagerflyet var på, men amerikanske styrker har nærvær i Rødehavet, der de beskytter internasjonal skipstrafikk og gjennomfører luftangrep mot Houthi-opprørerne i Jemen.

USA kan komme til å kreve kontroll over Panamakanalen hvis Panama ikke spiller kortene sine rett, advarer påtroppende president Donald Trump.

Trump mener at Panama krever urettferdig høye avgifter for amerikanske skip som passerer gjennom Panamakanalen. I tillegg viser han til risiko for kinesisk innflytelse over Panama.

Panamas ambassade i Washington har ikke svart på Reuters' henvendelser om kommentarer til saken.

– Avgiftene som Panama krever, er latterlige, spesielt når man tenker på den usedvanlige sjenerøsiteten som USA har vist Panama, skriver Trump på Truth Social.

– Kanalen ble ikke gitt til fordel for andre, men simpelthen som et tegn på samarbeid mellom oss og Panama. Hvis både moralske og juridiske prinsipper knyttet til denne storsinnede gesten ikke følges, kommer vi til å kreve at Panamakanalen blir overlatt til oss, i sin helhet, og uten spørsmål, skriver Trump i innlegget.

I innlegget skriver han at Panamakanalen blir sett på som kritisk for USAs økonomi og nasjonale sikkerhet.

Han advarer Panama mot å la kanalen havne på det han omtaler som «feil hender», og skriver at kanalen skal forvaltes av Panama, «ikke av Kina, ikke av noen andre».

USA sto i det store og det hele for byggingen av kanalen, som sto klar til bruk for 110 år siden og som i dag er verdens viktigste kanal sammen med Suezkanalen. USA forvaltet både kanalen og landområdet rundt i flere tiår, og senere i fellesskap med Panama. I 1999 overlot USA full kontroll over kanalen til Panama.