Jehovas vitner tapte mot staten – får ikke tilbake statsstøtte
Jehovas vitner får ikke tilbake statstilskuddet. Vedtakene om å nekte trossamfunnet støtte er kjent gyldig, og staten frikjennes i en fersk dom i Oslo tingrett.
Ifølge dommen innebærer eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner «alvorlige krenkelser av andres rettigheter og friheter», skriver Dagen mandag ettermiddag.
Rettssaken gikk for Oslo tingrett i januar, og nå har tingretten kommet fram til at staten frifinnes. Jehovas vitner dømmes samtidig til å betale sakskostnader på litt over 1,1 millioner kroner.
Jehovas vitner gikk til søksmål mot staten Norge etter å ha blitt fratatt retten til statstilskudd og registrering som trossamfunn, skriver Vårt Land.
I fjor ble det kjent at trossamfunnet mister både statstilskuddet for 2021 og registreringen som trossamfunn. Jehovas vitner er uenig i avgjørelsen og har gått til søksmål mot staten.
Vedtaket er opprettholdt også for avslagene på statsstøtte i 2022 og 2023.
Også kravet på etterbetaling av samlet tilskudd på 35 millioner kroner ble avvist av retten.
Årsaken til tilbakekallelsen av statstilskuddet er at Barne- og familiedepartementet og Statsforvalteren mener eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner innebærer negativ sosial kontroll og hindrer fri utmelding fra trossamfunnet.
«Gjennom retningslinjene og praksisen for eksklusjon, oppfordrer Jehovas vitner til å sky medlemmer som utstøtes eller trekker seg, slik at de med få unntak utsettes for sosial isolasjon fra de gjenværende i trossamfunnet», konkluderer dommer Ole Kristen Øverberg.
Riksvei 7 kan bli vinterstengt for å verne villreinen
Regjeringen åpner for å gjeninnføre midlertidig vinterstenging av riksvei 7 over Hardangervidda for å gi villreinen tilgang til tidligere beiteområder.
Forslaget står i den nye tiltaksplanen for villreinområdet på Hardangervidda, skriver Hallingdølen.
– Regjeringen vil ta opp igjen prosjektet med midlertidig vinterstengt riksvei 7 over Hardangervidda når det er kontroll med skrantesyke i Nordfjella og på Hardangervidda, heter det i planen.
Riksvei 7, som er den korteste veien mellom Oslo og Bergen, er ifølge regjeringen en nesten fullstendig barriere for villreinens trekk til beiteområdene nord for veien. Områdene gikk ut av bruk etter at riksvei 7 begynte å bli brøytet vinterstid på 1990-tallet.
Leder Petter Rukke i samferdselsutvalget i Hallingdal er kritisk til forslaget. Han mener tiltaksplanen ikke tar tilstrekkelig hensyn til betydningen riksvei 7 har for næringsliv og beredskap i Hallingdal og Hardanger.
– Dette vil være å gå mange tiår tilbake i tid. Jeg er svært skuffet over statens bidrag, sier Rukke.
Han etterlyser den planlagte, 6 kilometer lange Dyranuttunnelen, anslått til å koste godt over 2 milliarder kroner.
– Tunnelen er det beste tiltaket sammen med å regulere ferdselen. Dette vil være en overgang for villreinen, en fri ferdselsåre over en tunnel.
Fjellovergangen på riksvei 7 er i snitt stengt 1000 timer i året, ifølge NRK.
Norge har over 90 prosent av bestanden av villrein i Europa, noe som betyr at staten har et spesielt ansvar for å ta vare på arten. I dag er det knapt 5000 villrein igjen på Hardangervidda.
USAs styrker forlater Irak før oktober
USAs militære skal forlate Irak innen utgangen av september, sier Pentagon og Iraks statsminister.
Dermed vil en 23 år lang amerikansk militær tilstedeværelse i Irak være over.
– Vi tror ikke at vi trenger militæret der noe videre, sa president Donald Trump i Det hvite hus tirsdag da han hadde besøk av Iraks statsminister Ali al-Zaidi.
Trump gjorde et poeng ut av Iraks økende samarbeid med amerikanske oljeselskaper.
– Dette er et stort helhetlig forhold der vi ikke trenger militæret. Vi er der for å hjelpe dem. Vi er der for å beskytte dem hvis det trengs. Men vi tror ikke at det blir nødvendig, sa Trump.
– Amerikanske styrker skal være ute av Irak innen 30. september, mens amerikanske selskaper skal være inne i Irak, sa al-Zaidi via en tolk.
USAs forsvarsdepartement viste i en uttalelse etterpå til at enigheten om å avslutte militæroppdraget i Irak ble inngått i 2024, da Joe Biden var president.
Ebolasmitten i Kongo har passert 2000 tilfeller
Antallet bekreftede ebolasmittetilfeller i Kongo har steget til 2011, sier myndighetene i landet.
Tall som nyhetsbyrået Reuters viderebrakte tidlig natt til onsdag, viser at 754 av de bekreftede tilfellene har endt med dødelig utgang. Mandag ble det registrert 54 nye smittetilfeller i provinsene Ituri, Nord-Kivu og Haut-Uele, ifølge tallene fra folkehelseinstituttet i Kongo.
Ebolasmitten i Kongo er fra før påvist øst i landet, i provinsene Ituri, Nord-Kivu og Sud-Kivu.
Utbruddet er forårsaket av det sjeldne bundibugyoviruset, som det ikke finnes vaksiner eller behandling mot. Denne varianten har en dødelighet på mellom 30 og 50 prosent.
De første ebolatilfellene i det pågående utbruddet ble oppdaget for under to måneder siden, men smitten kan ha spredt seg en stund før de første tilfellene ble registrert.
Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at antallet smittede trolig er to til fire ganger høyere enn det som er registrert.
Fox News-intervju: Trump truer med å angripe Irans kraftanlegg neste uke
USA kommer til å angripe kraftanlegg i Iran neste uke hvis landet ikke inngår en avtale innen den tid, sier president Donald Trump i et intervju med Fox News.
I intervjuet sier presidenten at det var samtaler mellom Iran og USA tirsdag. USA oppfordret Iran til å inngå en avtale, og hvis Iran ikke gjør det, blir konsekvensene store, ifølge Trump.
– Neste uke kommer til å bli svært ille for dem, fordi neste uke kommer kraftanleggene. Neste uke kommer broene. Vi skal slå ut alle kraftanleggene deres. Vi skal slå ut alle broene deres, med mindre de setter seg ved bordet og forhandler, sier Trump.
I intervjuet sier presidenten også at Iran fortsatt klarer å kjempe, men at de ikke har mye å stille opp med.
– Angrepene mot Iran kommer til å fortsette inntil jeg sier det er nok, sier han.
Bulgaria trekker seg fra Ukraina-koalisjon
Bulgaria trekker seg fra den såkalte koalisjonen av villige, som samler land som støtter Ukraina mot Russlands krigføring, opplyser statsminister Rumen Radev.
– Vi deltar ikke i en koalisjon som insisterer på å fortsette den økonomiske og militære støtten til Ukraina, sa Radev til journalister tirsdag, ifølge Bloomberg.
– Veien til å løse denne konflikten er en kraftfull diplomatisk innsats for å stanse opptrappingen, ikke å forlenge den med militære midler, sier han.
Bulgaria sluttet seg til koalisjonen i 2025. Landets deltakelse var begrenset til blant annet logistikk, infrastruktur og maritim sikkerhet.
Siden Radev tiltrådte i mai, har han stanset den statlige militærhjelpen til Ukraina. Han har imidlertid ikke stanset våpensalget til Kyiv. Bulgaria er en av EUs største produsenter av ammunisjon av sovjetisk standard, som var avgjørende for Ukraina i krigens tidlige fase.
Radev har også motsatt seg EU-sanksjoner mot den russiske patriarken Kirill og oljemagnaten Vagit Alekperov, grunnleggeren av Lukoil.
Nye amerikanske angrep i Iran og iranske angrep i Midtøsten
Iranske medier melder om eksplosjoner ulike steder i landet og sammenstøt med amerikanske styrker i Hormuzstredet. Samtidig melder Kuwait om iranske angrep mot landet.
Det statlige nyhetsbyrået Irna meldte tidlig natt til onsdag om et amerikansk angrep mot øya Hengam.
Det halvstatlige nyhetsbyrået Mehr meldte samtidig at luftvern er aktivert rundt atomkraftanlegget i Bushehr. Så langt har det ikke kommet noen offisielle uttalelser om dette, melder byrået.
Det halvstatlige nyhetsbyrået Fars, som står Revolusjonsgarden nær, meldte at det er hørt flere eksplosjoner i Bampur og Chabahar.
Hormuzstredet
Opplysningen om Chabahar blir tilbakevist av det halvstatlige nyhetsbyrået Tasnim, som siterer lokale kilder og sikkerhetskilder på at det ikke har funnet sted noen eksplosjoner der.
Mehr meldte senere natt til onsdag at det var sammenstøt mellom iranske og amerikanske styrker i Hormuzstredet, Omanbukta og Gulfen.
Myndighetene i Hormozgan bekreftet like etter at et område nær Hajjiabad i den samme provinsen var truffet i et luftangrep.
USA har så langt ikke bekreftet det pågående angrepet natt til onsdag. Den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) har imidlertid sendt ut en uttalelse der det står at USA holder Iran ansvarlig for angrep som setter uskyldige i fare.
– I løpet av de siste syv dagene har Iran med overlegg angrepet sivile i regionen ved å angripe syv handelsfartøy, noe som har resultert i at nesten seks sivile besetningsmedlemmer er drept, savnet eller såret. Iranske styrker har også gjennomført titalls rakett- og droneangrep mot naboland i Gulfen. Amerikanske styrker holder Iran ansvarlig for uberettigede angrep som setter uskyldige liv i fare, skriver Centcom på X.
Jordan og Kuwait
Samtidig natt til onsdag sendte militæret i Iran ut en uttalelse i iranske medier om at det er gjennomført droneangrep mot amerikanske mål på basen Azraq i Jordan. Droneangrep mot amerikanske baser i regionen kommer til å fortsette helt til en «endelig seier», står det i uttalelsen.
Det har ikke kommet meldinger om trefninger på basen i Jordan.
Derimot har forsvaret og nasjonalgarden i Kuwait meldt om trefninger mot et område som var mål for et iransk angrep natt til onsdag. Angrepet utløste brann, men var kun begrenset til materielle skader, melder det statlige nyhetsbyrået Kuna.
Meldingene om angrepene natt til onsdag kom etter at USA klokken 22 tirsdag norsk tid gjeninnførte blokade mot skip som seiler til og fra iranske havner.
Trump truer med å ta kraftanlegg
I et intervju med Fox News sier president Donald Trump at det var samtaler mellom Iran og USA tirsdag. USA oppfordret Iran til å inngå en avtale, og hvis Iran ikke gjør det, blir konsekvensene store, ifølge Trump.
– Neste uke kommer til å bli svært ille for dem, fordi neste uke kommer kraftanleggene. Neste uke kommer broene. Vi skal slå ut alle kraftanleggene deres. Vi skal slå ut alle broene deres, med mindre de setter seg ved bordet og forhandler, sier Trump.
I intervjuet sier presidenten også at Iran fortsatt klarer å kjempe, men at de ikke har mye å stille opp med.
– Angrepene mot Iran kommer til å fortsette inntil jeg sier det er nok, sier han.
Kuwait: Fire skadet etter angrep mot marinefartøy
Kuwaits militære sier ett av deres marinefartøy ble truffet i løpet av et iransk drone- og rakettangrep tirsdag, der fire i mannskapet ble skadet.
Det opplyser forsvarsdepartementets talsmann, oberst Saud Abdulaziz Al-Atwan. De skadede er i stabil tilstand.
Kuwaits militære sier de oppdaget og avskar ett ballistisk missil, fem kryssermissiler og 33 droner i løpet av tirsdagens angrep. Nedfall har ført til skader. Angrepene var rettet blant annet mot flere sivile anlegg, ifølge Kuwaits militære.
Revolusjonsgarden: Ikke en dråpe olje vil bli eksportert så lenge amerikanske angrep fortsetter
Revolusjonsgarden i Iran sier at verken olje eller gass vil bli eksportert fra regionen så lenge USA fortsetter angrepene sine.
– Så lenge USAs onde handlinger fortsetter i regionen, vil ikke en eneste dråpe olje eller gass bli eksportert, uttaler Revolusjonsgarden i Iran, ifølge iranske statlige medier.
Revolusjonsgarden sier også at amerikanske angrep kun vil resultere i at åpningen av Hormuzstredet utsettes.
Stredet er en del av Irans nasjonale sikkerhet, og landet vil utøve sin suverenitet over det uansett hva det koster, sier Irans viseutenriksminister Kazem Gharibabadi i et intervju med statlig fjernsyn tirsdag.
Iran har ikke lenger noen forpliktelser knyttet til intensjonsavtalen som ble inngått med USA, legger han til.
– Hvis USA tror at militære angrep og en blokade vil tvinge oss til å be om forhandlinger, så gjør de en stor tabbe, sier Gharibabadi.
Stor utrykning i Oslo etter melding om smell
Politiet rykket tirsdag kveld ut til meldinger om skudd ved Gamle Aker kirke i Oslo.
– Melder har beskrevet dette som mulige skudd. Vi er der med flere enheter, det er ikke funnet skadede, og det er heller ikke funnet noen mistenkte, skrev operasjonsleder Anders Aas i Oslo politidistrikt i loggen klokken 20.35 mandag kveld.
Politiet fant umiddelbart ikke noe som kunne forklare smellene. Enkelte vitner beskrev smellene som lave. En stund etter meldte politiet om en mulig forklaring på hendelsen:
– I tilknytning til der smellene kom fra, er det funnet malingsflekker som er forenlige med paintballgevær/pistol, skrev operasjonslederen i loggen.
Han forteller at politiet anmelder saken og sier de skal prøve å finne ut hvem som står bak.
Badende person skal ha blitt truffet av båtpropell i Drangedal – redningshelikopter på vei
Politiet melder om en badeulykke ved Hestøya i Drangedal. Nødetatene er på vei.
– Det er iverksatt en redningsaksjon etter melding om at en badende person skal ha blitt truffet av en båtpropell. Pasient er bevisst, skriver operasjonsleder Espen Reite i Sørøst politidistrikt i politiloggen klokka 18.53.
Han opplyser at et redningshelikopter og andre nødetater er på vei til stedet.

