Derfor betyr dette verditallet på isolasjon mye for bokomfort

Norge er ikke blant de enkleste landene å bygge hus i. Hardt, kaldt og varierende vær vær gir utfordringer som er unike i verdenssammenheng. En variasjon fra varme sommerhus på sørlandet til permafrost på Svalbard har stimulert utviklingen av byggisolasjon og gjort Norge verdensledende innenfor feltet.

Hele den norske byggbransjen har et forhold til den gule glassullen som produseres på Stjørdal i Trøndelag og Askim i Østfold. Isolasjonsevnen til Glavas glassull er stadig blitt bedre, og nå er hovedproduktet tatt ett steg videre.

Den nye versjonen kalles Proff 34, og erstatter det eldre produktet Proff 35.

Hvorfor Glava gir nyere produkt et lavere nummer i navnet, henger sammen med isolasjonsevnen som oppgis i lambda-verdier. Det nye produktet er rett og slett ett hakk bedre på lambda-verdien, der lavere verdi er bedre isoleringsevne.

– Med lambda 34 har vårt standardprodukt en isolasjonseffekt som er hele ni prosent bedre enn produkter med lambda 37, som er det som ellers er vanlig i markedet. Det betyr at bygget blir merkbart mer energieffektivt eller at du kan bygge slankere vegger, forklarer Glavas administrerede direktør Jon Karlsen.

Det er ikke bare det krevende miljøet norske utbygger jobber i som driver utviklingen. I Norge er det også et regelverk med høye standarder å forholde seg til, men det betyr også mer energieffektive hus.

– Det stilles stadig større krav til isolasjonsverdien i det norske byggmarkedet. Vi er rustet for å møte etterspørselen etter økt boligkomfort, sier Karlsen.

Slik isolerer glassullen

Å isolere for norske forhold handler til syvende og sist om å sørge for at vegger, tak og gulv isoleres med produkter som har så lav varmeledningsevne som mulig. Glass har gode egenskaper her, samtidig som det er lett å smelte. Når det er smeltet, blir det mykt og elastisk.

– Samtidig er det slik at stillestående luft isolerer bedre enn luft som flytter på seg. Jobben til glassullen er derfor å å holde luften stillestående inni seg, samtidig som materialet den er laget av i seg selv ikke må lede varme, forklarer Glavas fabrikksjef på Stjørdal Jan Dag Aaen.

Prosessen bak den nyutviklede glassullen er lik den forrige, men mer raffinert:

– Vi smelter glass som vi så spinner til lange og syltynne fibre. Disse fibrene samler vi så til en plate som vi herder. Det at vi får laget lange fibre av glasset gir platen mange små hulrom der luften holder seg stille, en langt bedre fasthet slik at den blir lett å håndtere samtidig som den ikke vil «sige» etter at den er plassert i veggen.

Investerer i utvikling

Fabrikkene som durer og går nærmest døgnet rundt på Stjørdal og Askim er under stadig utvikling. Det betyr også andre forbedringer enn bare lambda-verdier. Med den siste forbedringne er glassullen mer formfast og har enda bedre spenst. Det betyr lettere legging under installasjonen, og bedre evne til å holde formen over lenger tid.

Bedre prosesser på fabrikkene gir også miljøgevinster i form av mer energieffektiv produksjon av glassullen.

– Vi har jobbet veldig mye med å få opp kvaliteten på varene, samtidig som vi har senket energiforbruket betraktelig. Fabrikken slik den står i dag er et resultat av lang planlegging, lang erfaring og veldig mange enkeltforbedringer, sier Aaen.

Produksjonslinjen er uten menneskelig kontakt fra råvarene fylles inn i smelteovnene, til ferdige paller med glassull lastes fra lageret og inn i en lastebil. Vi står midt i lokalet og observerer en kontinuerlig remse med glassull som går inn i herdeovnen, før platene kuttes, stables av roboter, komprimeres og lastes på paller av en stor robotarm.

– Hvis vi vil lage de beste produktene på markedet, må vi også ha det beste utstyret, sier Karlsen.

– Vi har til en hver tid har vi veldig mange prosjekter gående for å se hvordan vi kan utvikle produktet videre.

Bli med inn i den toppmoderne fabrikken:
Slik produserer de Glava rett utenfor Trondheim »

Bruk, gjenbruk, så resirkulér

Glassullen består stort sett av glass og noen andre litt hemmelige ingredienser.

Kombinasjonen gir Glava helt egenstående isoleringsegenskaper, og bruker stort sett resirkulert materiale.

– Faktisk består opp mot 65 prosent av sluttproduktet av resirkulert glass. Det i seg selv er miljøvennlig, og å smelte resirkulert glass krever samtidig mindre energi enn å smelte sand og de andre hovedkomponentene i et nytt glass, sier fabrikksjef Aaen.

Med evne til rask omstilling og innovasjon, går det raskt mellom hver produktutvikling. Proff 35 har bare vært på markedet i et par-tre år før det nå ble erstattet av Proff 34, ett hakk bedre. Og hvert hakk nedover på lambdaverdien betyr penger spart og bedre bokomfort.