Slik lykkes entreprenørene på byggeplassen

Tidligere var det større avstand mellom entreprenørene og byggherrene, deres kunder. Det handlet om å drive frem mest mulig penger, raskt. Nå sørger godt samarbeid for en ny og gjensidig respekt for hverandre.

Jeg tror entreprenørene nå i større grad innser at om ikke byggherren er fornøyd, så hjelper det ikke at entreprenøren har tjent penger

Eva Kihle Hammeren

Det er mange parter som skal snakke sammen i byggebransjen. Byggherren som bestiller byggeprosjektene, brukerne som skal anvende bygningsmassen fra dag til dag, entreprenører som koordinerer leveransen med underleverandører, og midt oppe i det hele har man prosjektlederne som holder i alle trådene samtidig. Det er ikke alltid like enkelt, men for den rette personen er det en fantastisk test av sine egenskaper.

En slik person er Eva Kihle Hammeren fra Stema Rådgivning. Hun er prosjektleder på byggeprosjekter, men tittelen hennes kunne like gjerne ha vært diplomat. Vi møter henne til en nøye avtalt 45 minutters prat på byggeplassen til Frogner Skole og Kultursenter, hvor hun har tilbragt store deler av sin tid de siste tre årene. Det er ikke mye tid å sløse, og hun forklarer entusiastisk hva prosjektet går ut på.

Det er ikke lite, for når skolen står ferdig skal den romme hele 1200 elever fra 1. til 10. trinn.

– I tillegg er det en god del andre funksjoner enn bare skole, bibliotek, og kultursal. Det er lagt opp til veldig stor grad av sambruk, som er noe av grunnen til at jeg kom på banen. Vi så at det var såpass mange brukergrupper som skulle ivaretas og defineres.

Mindre «cowboyer» i bransjen

Etter en stund i faget, har Eva møtt på det svært mange aktører i bransjen, og kanskje de fleste på Romerike. De siste årene har en profesjonalisering preget byggsektoren, med skarpere fokus på godt samarbeid og mindre «cowboyvirksomhet». Spesielt fra entreprenørene er det nå en mer langsiktig tankegang som ligger til grunn for samarbeidet.

– Det er viktig for alle parter at vi jobber mot et felles mål, og at alle blir fornøyde. Brukerne og byggherren skal bli fornøyd, og entreprenøren skal tjene penger. Det gjelder å ha litt ydmykhet for at alle har ulike målsetninger og ulike roller, men vi skal jo nå det samme målet. Det som er viktig, er å få til dynamikken og godt samvirke, sier Eva.

Bransjen er i kraftig vekst, og har vært det lenge. Tidligere var det ikke uvanlig at enkelte aktører satte kvalitet og kundetilfredshet langt lavere på prioriteringslisten enn profitten. Slik er det ikke lenger, konstaterer Eva.

Dårlige referanser stenger dører

– Jeg tror entreprenørene nå innser bedre at om ikke byggherren er fornøyd, så hjelper det ikke at de har tjent penger på det ene oppdraget. Da står ikke porten åpen for neste oppdrag. Det er en god investering i å sikre gode referanser, omtrent som en søknad for neste oppdrag. Det har vært en positiv endring fra entreprenørenes side de siste ti årene.

I prosjektene er Eva på byggherrens side, og tar vare på byggherrens interesser. Dermed er hun ofte i en posisjon mellom de som bygger og de som skal bruke bygget, og det er ikke alltid like enkelt. Der kommer hennes alternative tittel som "byggdiplomat" inn i spillet.

– Vi merker veldig godt hvordan entreprenører går inn i samarbeidet, og som prosjektleder er noe av det viktigste jeg kan gjøre å bidra til at vi får et godt samarbeidsklima og fokus på våre felles interesser, ikke bare å få ut mest mulig av den andres penger, sier Eva.

– Hver kvadratmeter har en kostnad

Evas lange erfaring med byggebransjen, og bakgrunn fra interiørarkitektur, markedsføring og økonomi, gir henne en fordel i diskusjonene på byggeplassen. Men det er hennes personlige egenskaper som sikrer suksessen for prosjektet. Spesielt i rollen som brukerkoordinator.

– Jeg begynte på dette prosjektet i 2013, og har fungert som brukerkoordinator siden. Da kartla vi behov og definerte hele prosjektet. Det er en del av prosjektene jeg liker veldig godt, tidligfasen og utviklingen av prosjektet. Vanligvis følger jeg jo hele prosjektet fra tidligfasen, til det er ferdig. På grunn av størrelsen på prosjektet her, har de valgt å ha en egen brukerkoordinator.

Brukerkoordinatorens jobb er å lytte til og gjennomføre brukernes ønsker til bygget, innenfor de økonomiske og praktiske rammene. Litt som balansering på slakk line, men det må fungere perfekt.

– For kommunen har hver kvadratmeter en kostnad, både å etablere og å drifte. Da må man klare å kartlegge behovet godt i forkant og legge føringer for godt sambruk uten at det skaper konflikter mellom brukergruppene. Noen aktiviteter kan ikke foregå samtidig, så det er en kabal som skal gå opp.

Eva er personen som løser flere kabaler på byggeplassen, hver dag. Hennes mål er å gjøre alle fornøyde og lande det ønskede prosjektet innenfor budsjettrammene.

Brukerne har skyhøye forventinger

– Det hjelper ikke om byggherren er fornøyd om ikke brukerne er fornøyde. Dermed må vi sikre oss at brukerne er med i prosessen, og at de er med i dialogen om beslutninger som skal tas. Noen beslutninger får de mulighet til å mene noe om, andre ikke. I min rolle er det viktig å kommunisere godt hvorfor det er avgjørelser som brukerne ikke kan delta i. Det å være ærlig er noe brukerne setter pris på, da forstår de også hvorfor noe kanskje ikke blir slik de kunne tenke seg.

Brukerne har ofte store forventninger til bygget. Når det er fattet vedtak i en kommune om å bygge en flott ny skole, med tilhørende bibliotek, kultursal og mer, er det mange innbyggere som har mange ønsker og meninger.

Det fremtidige bygget får en hel skare av folk som følger prosjektet spent fra sidelinjen.

– Om man spør brukerne kommer de med ønsker som kanskje ligger langt utenfor de økonomiske rammene for prosjektet. Da gjelder det å få ønskene riktig behandlet og finne det nivået som er riktig for både brukerne og byggherren.

På Frogner er det ikke lite som skal gjøres, i tillegg til skolen. Kommunen rehabiliterer og bygger nytt side om side.

– I tillegg har vi en forbindelse med idretten, det lokale idrettslaget skal bygge en stor idrettshall som knyttes sammen med kommunens bygningsmasse. Det blir en idrettshall med tre fulle håndballbaner og en kunstgressbane i tillegg. Vi holder også på å rehabilitere svømmehallen i byggetrinn tre, som skal være ferdig i 2017 sammen med resten.

Må stå stødig i stormene

Hver eneste dag på jobben betyr nye utfordringer, men også ett lite steg nærmere sluttdatoen i 2017 når det hele skal stå ferdig. På veien dit er det mange forhold som skal avklares og løses. Ikke alltid like lette, det er mange parter krever ekstra innsats.

– Man må ta stormene som raser punkt for punkt, og jobbe seg gjennom dem. Når man ser fremover ser det ofte rotete ut, men ved et tilbakeblikk ser selv de mest komplekse problemene helt opplagte ut. Det handler om å ha litt is i magen, og tørre å stå i situasjonen.

Eva er en prosjektleder som får ting gjort. Det skyldes også de også de strenge kravene hun setter til seg selv såvel som andre i prosjektet.

– En god prosjektleder skal få alle til å yte maks, å få alle fag og kompetansefelt til å bidra med sitt beste. Om jeg får til det, så gjør jeg en god jobb. Det er totalen som avgjør om et prosjekt blir vellykket.