Derfor vil den beste isolasjonen senke strømregningen og øke bokomforten

På Hjellestad utenfor Bergen er et slitt hus gjennom sin største forvandling siden det ble bygget på 70-tallet. Som så mange andre nordmenn var eierne godt vant med at gulvet var kaldt om morgenen, og selv i den varme sofakroken kunne de kjenne vestlandsvinden blåse gjennom vinduskarmene.

Huset får nå en solid oppgradering: Yttervegger er revet, vinduer røskes ut og dører byttes. Huset skal etterisoleres fra topp til tå for å demonstrere fordelene ved å gi eldre hus tykkere hud.

Vestlandsfamilien vil for all del spare mye penger når oppgraderingen er ferdig, men kanskje viktigst av alt vil de få en bedre bokomfort. 

For faktum er at Norge har et vesentlig høyere energiforbruk i husstandene enn våre nordiske naboer. Årsaken er de lave isolasjonsstandardene som har eksistert her på berget de siste tiårene. 

– Likevel er det ikke sånn at enda tjukkere vegger i nye hus er løsningen for å senke energiforbruket i Norge. Det er i den eldre boligmassen det er et enormt potensial, ikke den nye, sier Jon Karlsen.

Karlsen har i en årrekke vært administrerende direktør i Glava. Det betyr at han er sjefen for to fabrikker med Willy Wonka-lignende tilstander på innsiden. Glassull produseres nemlig på tilnærmet samme vis som sukkerspinn; flytende glass slynges rundt for å skape glasstråder til forveksling like sukkerspinn. Bare i en langt større skala.

Sammen med fabrikksjef Jan Dag Aaen har vi nettopp gått gjennom det toppmoderne anlegget som nylig har blitt oppgradert. Roboter på rekke og rad og smarte prosesser skal være nøkkelen for å gjøre markedets beste glassull enda bedre. 

Tynnere og like god isolasjon

Å isolere et hus handler til syvende og sist om å sørge for at vegger, tak og gulv isoleres med produkter som har så lav varmeledningsevne som mulig. Glass har gode egenskaper her, samtidig som det er lett å smelte, mykt og elastisk.

– Samtidig er det slik at stillestående luft isolerer bedre enn luft som flytter på seg. Jobben til glassullen er derfor å å holde luften stillestående inni seg, samtidig som materialet den er laget av i seg selv ikke må lede varme, forteller Aaen, og fortsetter:

– Vi smelter glass som vi så spinner til lange og syltynne fibre. Disse fibrene samler vi så til en plate som vi herder. Det at vi får laget lange fibre av glasset gir platen mange små hulrom der luften holder seg stille, en langt bedre fasthet slik at den blir lett å håndtere samtidig som den ikke vil «sige» etter at den er plassert i veggen. 

Hvor godt et produkt isolerer måles med en verdi kalt lambda. I teorien kan glassull dras ned til 29 før naturens lover setter en brems på det hele. Glavas standardprodukt har nå en lambda på 34, samtidig som de tilbyr 32 for spesielt ekstreme tilfeller.

– Med lambda 34 har vårt standardprodukt en isolasjonsevne som er hele ni prosent bedre enn produkter med lambda 37, som er det som ellers er vanlig i markedet. Det betyr at bygget blir merkbart mer energieffektivt eller at du kan bygge slankere vegger, sier Karlsen entusiastisk.

Energibombene fra 60-tallet

Huset i Bergen etterisoleres fra utsiden med produkter som har en lambda på 34, samtidig som man bruker en pluss-stender som bryter alle kuldebroer. Huset pakkes rett og slett inn i isolasjon. Likevel «vokser» ikke huset nevneverdig mye.

Slike passive energitiltak er tiltak som myndighetene vil se mer av for å få ned effektuttaket.  

En gjennomsnittlig norsk bolig bruker nemlig 201 kilowattimer per kvadratmeter i dag. Det er et uttalt mål om at fremtidsboligen vil være passiv, altså at forbruket skal være null, mens en nybygget bolig i dag bruker rundt 50 – 60 kilowattimer. 

– Det er i 60- og 70-tallsboliger energibombene ligger, for de kan gjerne bruke over 300 kilowattimer per kvadratmeter. For oss handler det da om at vi må lage isolasjon som isolerer bedre; det blir ikke tjukkere, den må bli bedre. Det er da brukerne merker at bokomforten øker, som er det viktigste, sier Karlsen.

Ny og moderne fabrikk

På fabrikken i Stjørdal har det derfor skjedd mye de siste årene. Flere tiår med innovasjon har resultert i en rekke små og store forbedringer. 

–  Vi har jobbet veldig mye med å få opp kvaliteten på varene, samtidig som vi har senket energiforbruket betraktelig. Fabrikken slik den står i dag er et resultat av lang planlegging, lang erfaring og veldig mange enkeltforbedringer, sier Aaen.

Produksjonslinje er uten menneskelig kontakt fra råvarene fylles inn i smelteovnene, til ferdige paller med glassull lastes fra lageret og inn i en lastebil. Vi står midt i lokalet og observerer en kontinuerlig remse med glassull som går inn i herdeovnen, før platene kuttes, stables av roboter, komprimeres og lastes på paller av en stor robotarm.

 – Hvis vi vil lage de beste produktene på markedet, må vi også ha det beste utstyret, sier Karlsen.

– Samtidig er det ikke slik at det sitter en haug av ansatte i hvite frakker og «driver innovasjon» her. Det er noe alle og enhver gjør, og til en hver tid har vi veldig mange prosjekter gående for å se hvordan vi kan utvikle produktet videre. 

Det resulterer i at forbedringene kommer i steg. For eksempel at kløe som følge av håndtering av glassull er en saga blott. Eller at herdeprosessen samtidig sørger for at platene får en stiv hinne, slik at den blir lettere for håndverkerne å håndtere, kutte og plassere mellom stendere. 

Resirkulert glass

Til syvende og sist er isolering et produkt som i seg selv bidrar til et lavere energiforbruk, nytt hus eller gammelt. 

– I tillegg består opp mot 65 prosent av sluttproduktet av resirkulert glass. Det i seg selv er miljøvennlig, og å smelte resirkulert glass krever samtidig mindre energi enn å smelte sand og de andre hovedkomponentene i et nytt glass, sier fabrikksjef Aaen.

- Vi har alltid tenkt slikt: En kilowatt spart, er bedre enn en kilowatt produsert. Og det er det vi vil, bidra til at du sparer strøm, avslutter Karlsen.