Slik forhindrer Statnett strømbrudd når stormen kommer

Ekstremvær byr på tøffe utfordringer for strømnettet vårt. Når det blåser storm og orkan arbeider Statnett døgnet rundt for å forhindre at flere mister strømmen. Statnett har ansvaret for sentralnettet, selve hovedpulsåren i kraftsystemet. Svikter det under en storm, risikerer store områder å bli mørklagt.

– Dersom uværet er så kraftig at det får navn, begynner vi å følge ekstra nøye med på værmeldingene, sier Sigbjørn Hanem, leder for Statnetts regionsentral i Oslo.

Når vinden blåser opp, følger vi nøye med på strømnettet. Selv om Statnetts master og ledninger er kraftig bygd, kan det oppstå feil.

– Når kraftig vind får ledningene til å svaie, kan det skje kortslutninger, altså at strømmen "slår over" slik at den går direkte mellom lederne. Da må kraftlinjen kobles ut for ikke å bli ødelagt, forklarer Hanem.

Mister ikke strømmen

Kraftnettet i hele Norden henger sammen, og all strøm som blir produsert flyter fritt dit den trengs. Storm og uvær kan føre til at kraftlinjer faller ut, og områder i Norge kan miste forbindelsen til resten av landet. Når ekstremvær er meldt, kan Statnett legge til rette for at mindre områder kan være selvforsynt med strøm. Dette gjør vi for å unngå at feil får større konsekvenser.

– Da må de lokale kraftverkene produsere nok strøm til å dekke strømforbruket innenfor området. Dette kalles øydrift. Under ekstremværet Dagmar i 2011 hadde vi øydrift i omtrent 25 områder, sier Sigbjørn Hanem.

Hindrer at feil sprer seg

Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet, og systemet overvåkes av en landssentral og to regionsentraler. Under ekstremvær jobber regionsentralene med å få strømmen tilbake, mens landssentralens jobb i stor grad dreier seg om å sikre at resten av strømnettet ikke blir overbelastet som følge av feil.

– Vi skal sørge for at det er lys i lampa, og hvis det blir mørkt ett sted er vår viktigste jobb på landssentralen å sikre at feilen ikke sprer seg videre, forteller Idar Gimmestad, avdelingsleder på landssentralen i Statnett.

Viktig å være forberedt

Forberedelsene starter i forkant av uværet.

– Vi avslutter for eksempel vedlikeholdsarbeid for å få så mange kraftlinjer som mulig i drift, slik at strømnettet er mest mulig robust. I tillegg kaller vi inn ekstra personell og etablerer beredskapsvakter der hvor vi tror at uværet vil få størst konsekvenser, sier Hanem.

Skulle det oppstå feil, utkalles personell for å rette opp så snart det er trygt.

– Vi må hele tiden vurdere om været er godt nok til at det er forsvarlig å dra ut i felten og begynne feilrettingen. Sikkerheten for de ansatte vil alltid komme i første rekke, sier Hanem.

Bygger neste generasjon sentralnett

Klimaforskere spår flere stormer og mer nedbør i årene som kommer. Det vil også stille høyere krav til beredskapen.

– Forberedelsene våre blir bedre og bedre for hver gang, fordi vi evaluerer hva vi gjorde etter hvert ekstremvær. I tillegg forsterker vi nettet og bygger neste generasjon sentralnett. Dette gjør oss bedre rustet for fremtiden, sier Idar Gimmestad.